Økt oljepris påvirker prisveksten gjennom flere kanaler. Den direkte effekten kommer gjennom økte energipriser: dyrere råolje øker prisen på drivstoff og fyringsolje. Dersom også gassprisen øker og fører til høyere pris på elektrisitet i Europa, kan strømprisene øke her hjemme. I tillegg virker oljeprisen gjennom flere indirekte kanaler: 

• Økte energipriser gir høyere kostnader for norske bedrifter. Noen av disse kostnadene vil normalt veltes over i utsalgsprisene på varer og tjenester.  
• Økt aktivitet på sokkelen kan løfte etterspørselen også i fastlandsøkonomien og dermed bidra til sterkere prispress. 
• Kronekursen styrker seg ofte når oljeprisen øker. Det gir lavere priser på importerte varer og trekker samtidig ned eksporten fordi norske varer blir dyrere i utlandet.  
• Høyere oljepris kan dempe global etterspørsel og dermed redusere norsk eksport ytterligere. Samlet trekker dette ned aktiviteten i norsk økonomi og virker dempende på prisveksten. 
• Den samlede effekten avhenger av den økonomiske politikken. Økt bruk av oljeinntekter kan forsterke oppgangen i aktivitet og inflasjon, mens høyere rente vil virke motsatt. 

Tidligere forskning gir ikke et entydig svar på hvordan redusert oljetilbud påvirker inflasjonen i Norge. Bjørnland (2009) finner med en annen metode at prisveksten er uendret på kort sikt som en følge av et oljeprissjokk, men at den øker på lengre sikt. Aastveit, Bjørnland, Cross og Kalstad (2026) finner imidlertid at inflasjonen i Norge i liten grad reagerer på et tilbudssjokk i oljemarkedet.  

Endringer i oljetilbudet gir svingninger i oljeprisen 

En utfordring når man skal anslå effekten av oljeprisen på norsk økonomi, er at oljeprisen påvirkes av mange ulike forhold. En prisøkning drevet av sterkere global etterspørsel vil typisk ha andre effekter enn en som skyldes redusert oljetilbud. I førstnevnte tilfelle vil høyere oljepris sammenfalle med økt global aktivitet og dermed høyere etterspørsel etter norske varer og tjenester. Det gjør det vanskelig å isolere effekten av oljeprisen i seg selv. 

Her bruker jeg en metode utviklet av Diego Känzig (2021) for å isolere bevegelser i oljeprisen som skyldes endringer i forventningene til fremtidig oljetilbud. Metoden utnytter at prisene på kontrakter for fremtidig levering av olje beveger seg umiddelbart etter beslutninger fattet på møter i OPEC. Disse prisendringene fanger opp den delen av beslutningene som ikke er ventet av markedsaktørene på forhånd. For eksempel vil en økning i prisen på en slik kontrakt indikere at markedet har justert ned forventningene til oljeproduksjonen fremover. Lavere tilbud gir høyere pris. 

Jeg bruker en lokal projeksjonsmetode for å estimere de dynamiske effektene av et oljeprissjokk opptil fire år frem i tid, basert på data for oljeprisen og norsk økonomi fra 1978 til i dag. 

Figur 1 (a) viser hvordan oljeprisen utvikler seg som en følge av et slikt sjokk. Sjokket er normalisert slik at oljeprisen øker med 10 prosent umiddelbart. Effekten avtar gradvis, men oljeprisen er fortsatt omkring 3 prosent høyere etter fire år enn den var før sjokket. Siden modellen antar at det er en lineær sammenheng mellom sjokket og utfallsvariablene, kan man estimere effekten av for eksempel et sjokk som øker oljeprisen med 30 prosent ved å gange alle effektene med tre. Effekten av en nedgang i oljeprisen vil på samme måte ha motsatt fortegn av resultatene som vises her. 

Figur 1: Effekt av oljeprissjokk som inntreffer i måned 0. Skraverte områder viser 68% og 90% konfidensintervaller. 

Høyere prisvekst på mange varer og tjenester 

Figur 1 (b) og (c) viser hvordan nivået på henholdsvis KPI og KPI-JAE påvirkes av et tilbudssjokk som øker oljeprisen med 10 prosent. KPI øker med om lag 0,2 prosent det første året og fortsetter å stige videre fremover. Nivået på konsumprisene flater ut etter omkring tre år. Det innebærer at inflasjonen er høyere de tre første årene etter sjokket enn den ville vært uten høyere oljepris. Kjerneprisene, målt ved KPI-JAE, stiger mer gradvis og til et noe lavere nivå enn samlet KPI. Forskjellen gjenspeiler i stor grad den direkte effekten av energipriser, som ikke inngår i KPI-JAE.1  

Figur 2 viser effekten av oljeprissjokket på ulike undergrupper av konsumprisindeksen etter ett, to og fire år. Blant gruppene som reagerer sterkest og raskest, finner vi bolig, elektrisitet og brensel samt transport, som inkluderer salg av drivstoff. Dette er kategorier der høyere energipriser slår direkte – og raskt – ut i konsumprisene. 

På lengre sikt øker også prisene på hotell- og restauranttjenester og på mat og drikke. Det kan reflektere at energi er en viktig innsatsfaktor i produksjonen. I den andre enden av skalaen finner vi enkelte undergrupper av konsum der energikostnader utgjør en mindre andel av totale kostnader i produksjonen, samt konsumvarer som i stor grad er importerte. For disse gruppene er det ingen statistisk signifikant effekt på prisene. 

Figur 1 (d) viser at kronekursen, målt ved den importveide kursindeksen I-44, styrker seg umiddelbart etter en oljeprisøkning. Det er i tråd med tidligere funn, se for eksempel Akram (2020). En sterkere krone gir lavere priser på importerte varer målt i norske kroner, noe som bidrar til å dempe inflasjonen, særlig for undergrupper av konsumprisindeksen med høy importandel. 

Konsumprisene stiger mer gradvis i Norge enn i USA som en følge av oljeprissjokket, men den maksimale effekten er omtrent den samme i de to landene. Én forklaring kan være at høyere drivstoffavgifter i Norge begrenser det direkte gjennomslaget målt i prosent. En annen forklaring kan være at sterkere kronekurs demper den umiddelbare effekten av høyere prisvekst internasjonalt.

Figur 2: Effekt av oljeprissjokk på undergrupper av konsumprisindeksen. Linjene representerer 90% konfidensintervaller. Kategorien «Post og teletjenester» er utelatt fra figuren på grunn av svært brede konfidensintervaller.

Økte petroleumsinvesteringer og lavere eksport 

Styrken på de indirekte effektene av høyere oljepris på inflasjonen avhenger av hvordan aktiviteten i norsk økonomi påvirkes. Figur 3 viser hvordan samlet etterspørsel reagerer på oljeprissjokket. Petroleumsinvesteringene øker etter 1-2 år. Samtidig ser vi at både samlede investeringer og eksporten fra fastlandsøkonomien faller. Det må ses i sammenheng med at høyere oljepris demper aktiviteten i verdensøkonomien og dermed trolig etterspørselen etter norske varer i utlandet. Denne effekten forsterkes av en sterkere kronekurs. I tillegg kan økte petroleumsinvesteringer bidra til å fortrenge andre investeringer.  

BNP for Fastlands-Norge øker litt på lengre sikt, men er nær uendret på kort sikt. Tilsvarende resultater for USA indikerer at BNP faller med omkring 0,5 prosent etter to år som en følge av oljeprissjokket. Det tyder på at realøkonomien klarer seg bedre i møte med høyere oljepris i Norge enn i USA. 

Den økonomiske politikken har endret seg 

Resultatene som presenteres her er basert på data fra 1978 til 2025. En lang tidsserie gir flere observasjoner og flere episoder med oljeprissjokk, og dermed et bedre grunnlag for å identifisere effektene på økonomien. Samtidig har flere forhold i norsk økonomi endret seg i løpet av denne perioden.  

Både handlingsregelen for bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet og inflasjonsmålet i pengepolitikken ble innført i 2001. På deler av 1980- og 1990-tallet var målet i pengepolitikken å sikre stabilitet i kronens verdi. Ser vi kun på perioden 2001-2025, finner vi at renten øker som en følge av høyere oljepris, med en effekt på omkring 0,25 prosentpoeng etter tre år. 

Figur 3: Effekt av oljeprissjokk som inntreffer i kvartal 0. Skraverte områder viser 68% og 90% konfidensintervaller.

Konklusjon 

Analysen i dette innlegget tyder på at en oljeprisøkning drevet av lavere tilbud internasjonalt gir høyere inflasjon i Norge på kort og mellomlang sikt. Etter 3–4 år er prisnivået om lag 0,5 prosent høyere som følge av et sjokk som øker oljeprisen med 10 prosent. Effekten er sterkere for varer og tjenester med høyt energiinnhold i produksjonen. Samtidig dempes utslaget av en sterkere kronekurs, særlig for importerte varer. 

Selv om disse resultatene indikerer at en betydelig økning i oljeprisen drevet av lavere globalt oljetilbud vil gi høyere prisvekst i Norge, kan størrelsen på effekten være en annen i dag enn den har vært historisk. Én grunn til det er at drivstoff utgjør en lavere andel av konsumprisindeksen enn tidligere. En annen grunn er at politikkresponsen kan være en annen.