Dette spørsmålet ble aktuelt da endringene i den europeiske kapitalkravsforordningen (CRR3) ble gjennomført i norsk lov for litt over ett år siden.  Regelverksendringene gjorde blant annet standardmetoden for kredittrisiko mer risikofølsom, slik at standardmetodebanker med lav risiko fikk lavere kapitalkrav. Vi utnytter at de reduserte kravene traff bankene ulikt. Vi finner at banker med større lettelser isolert sett tilpasset seg kravene ved å øke utlånsveksten noe, men effekten var betydelig mindre enn i studier av økte kapitalkrav. Tilpasningen skjedde både før og etter innføring av nytt regelverk, men banker med lavere ren kjernekapitaldekning ser ut til å ha økt utlånsveksten først etter innføringen av den nye standardmetoden.

Bankene kan fastsette kapitalkravet for kredittrisiko på to måter: Standardmetoden bruker faste risikovekter fastsatt i regelverket, mens IRB-metoden lar banken beregne dem selv med egne, godkjente modeller. Den nye standardmetoden som kom i 2025 er mer risikosensitiv enn tidligere og ga særlig lavere risikovekter for lån med lav belåningsgrad. Lavere risikovekter innebærer, alt annet likt, at bankene må holde mindre ren kjernekapital for å oppfylle kapitalkravene, og bidrar dermed til høyere ren kjernekapitaldekning og økt handlingsrom for bankene.

I Finansiell stabilitetsrapport 1/2026 vises det at standardmetodebankene samlet sett fikk høyere ren kjernekapitaldekning, økt utbyttegrad og høyere utlånsvekst etter innføringen av CRR3. I denne analysen går vi et steg videre ved å undersøke om denne utviklingen faktisk kan knyttes til lettelsen i krav til ren kjernekapital som fulgte av reduserte risikovekter. Siden lettelsene i ren kjernekapital varierer mellom standardmetodebankene (figur 1), undersøker vi om banker som fikk større lettelser, tilpasset balansen annerledes enn banker som fikk mindre eller ingen lettelser.

Figur 1: Reduksjon i kapitalkrav varierer mellom bankene

Standardmetodebankene er rangert etter størrelsen på reduserte krav. Reduksjon i krav til ren kjernekapital er målt som endring i krav til ren kjernekapitaldekning. 2. kvartal 2025. Prosentenheter

Vi bruker lovendringen som et kvasi-naturlig eksperiment og bygger på tilnærmingen dokumentert i Arbatli-Saxegaard og Juelsrud (2022). De analyserte effektene av lavere risikovekter for standardmetodebanker ved overgangen fra Basel I til Basel II i 2008. En viktig forskjell er at endringen vi studerer, kom i en periode med god lønnsomhet i norsk banksektor og ikke under en finansiell krise. Som vist av blant andre Lang og Menno (2025) kan denne forskjellen i økonomisk situasjon ha betydning for hvor sterkt bankene responderer på reduserte kapitalkrav. Når bankene i utgangspunktet er lønnsomme og kan bygge kapital gjennom tilbakeholdte overskudd, er effekten av reduserte krav trolig mer begrenset og avhenger av langsiktige mål. Går bankene derimot med store underskudd og må stramme inn for å overholde kravene, kan en lettelse gi vesentlig høyere utlån.

Reduserte krav gir gradvis tilpasning av kapitaldekningen

Den nye standardmetoden ble diskutert av EU kommisjonen allerede i 2021 og hovedtrekkene ble støttet av EU-rådet i november 2022. Tidlige analyser signaliserte at flere banker som bruker standardmetoden kunne få betydelige lettelser i kapitalkravene, se Andersen og Johnsen (2023).

Figur 2: Større lettelser gir gradvis reduksjon i kapitaldekningen

Estimert effekt av reduserte krav på utviklingen i bankenes kapitaldekning. Prosentenheters endring over fire kvartaler

Figuren viser sammenhengen mellom bankenes reduksjon i kapitalkrav og hvordan kapitaldekningen utvikler seg over tid, estimert kvartal for kvartal. Alle koeffisientene er målt relativt til 3. kvartal 2022. Estimert med bank- og tidsfaste effekter og standardfeil gruppert på banknivå. Vi fokuserer på firekvartalers endring som følge av bankspesifikke sesongmønstre. Kilder: Finanstilsynet og Norges Bank

Figur 2 viser våre estimater for hvordan ren kjernekapitaldekning og uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) utvikler seg når kravet til ren kjernekapitaldekning reduseres med én prosentenhet. Utviklingen måles relativt til nivået i 3. kvartal 2022, altså før EU-rådet støttet endringene. Økningen i ren kjernekapitaldekning i 2. kvartal 2025 følger mekanisk av lavere risikovekter (figur 2a). Samtidig blir punktestimatene i figur 2b gradvis mer negative, noe som tyder på at banker med større lettelser i kravene reduserte den uvektede kapitalandelen mer enn banker med mindre eller ingen lettelser. Bankene ser ut til å ha begynt å tilpasse seg allerede 1–2 år før reglene trådte i kraft i 2. kvartal 2025. En stor del av tilpasningen ser ut til å ha kommet etter at Finanstilsynet sendte sitt forslag til norske tilpasninger på høring i 2. kvartal 2024. og CRR3 ble formelt vedtatt som forordning i EU.  Tilpasningen ser samtidig ut til å ha vært gradvis og å ha fortsatt også etter at reglene trådte i kraft.

Reduserte krav ga økt utlånsvekst

Våre resultater tyder på at banker med større lettelser i krav i større grad reduserte kapitaldekningen ved å øke utlånene (øke nevneren i kapitaldekningsbrøken. Se Det norske finansielle systemet 2026 Vedlegg 2) enn ved å øke gaver og utbytte (redusere telleren i kapitaldekningsbrøken) (figur 3).

Figur 3: Størst tilpasning av utlånsveksten

Estimert effekt av reduserte kapitalkrav på utviklingen i bankenes utlån og utdeling av kapital.

Figuren viser sammenhengen mellom bankenes reduksjon i kapitalkrav og hvordan utlån og utdeling av kapital utvikler seg over tid, estimert kvartal for kvartal (år for år). Punktene angir punktestimater og de vertikale linjene viser 95 %-konfidensintervallene. Alle koeffisientene er målt relativt til 3. kvartal 2022 (2022). Estimert med bank- og tidsfaste effekter og standardfeil gruppert på banknivå. Banker der utlån til det aktuelle markedet utgjør mindre enn 10 prosent av bankens totale utlån, er ekskludert fra regresjonen. Utbytte inkluderer kundeutbytte og gaver er direkte gaver fra bankene. Kilder: Bankenes kvartalsrapporter, Finanstilsynet og Norges Bank

Figur 3a tyder på at banker med større lettelser i krav hadde sterkere utlånsvekst enn banker med mindre eller ingen lettelser, både i personmarkedet og i næringsmarkedet. Effekten er betydelig større og bare signifikant for utlånsveksten til næringsmarkedet. Den brede tilpasningen av utlån kan skyldes at regelendringen reduserte risikovektene for lån med lav belåningsgrad i begge markeder. Samtidig kan de reduserte kravene ha gitt bankene større rom til å ta risiko, blant annet ved å vri utlån mot foretak. Tidligere studier peker i samme retning. Getz Wold og Juelsrud (2018) finner at bankene reduserte andelen foretakslån da kapitalkravene ble skjerpet ved innføringen av Basel III. Cao og flere (2025)  fant at utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett styrket norske bankers likviditetssituasjon og ga dem større rom for å ta risiko, noe de brukte til å låne mer til foretak.

Figur 3b viser at banker med større lettelser i krav også økte kapitalutdelingene noe, målt som andel av inntjeningen. Men den estimerte effekten av kapitalutdeling på ren kjernekapitaldekning er imidlertid betydelig mindre enn effekten via utlånstilpasninger (figur 3a). Det er også bare gaveutdelingene til allmennyttige formål som øker signifikant etter implementeringen av ny standardmetode. Utbytteandelen ser derimot ut til å ha økt svakt i forkant av implementeringen. Det kan tyde på at utbytte og gaveutdelinger ble tilpasset på noe ulikt tidspunkt. For sparebanker med grunnfondskapital må gaveutdelinger direkte fra bankene og utbytte dessuten ses i sammenheng, siden utdelingene må tilpasses hverandre slik at eierandelskapitalen ikke vannes ut over tid (Sparebankutvalgets utredning NOU 2024: 22). Dette kan tyde på at utbyttebetalingene har vært, eller vil bli, svakt høyere enn det vi fanger opp i analysen.

Gradvis tilpasning gir rom for å utnytte lønnsomme investeringsmuligheter

Våre resultater tyder så langt på at bankene tilpasset balansen gradvis, både før og etter innføringen av ny standardmetode. Retningen i utlånstilpasningen er i tråd med tidligere studier av norske banker, men størrelsen på tilpasningen er så langt mindre (se bl.a. Getz Wold og Juelsrud (2018) og Arbatli-Saxegaard og Juelsrud (2022)) og flere av standardmetodebankene har fortsatt et høyere nivå på ren kjernekapitaldekning enn før reduksjonen i risikovekter.

Den mer gradvise utviklingen kan skyldes at tilpasningen til reduserte og økte kapitalkrav ikke er symmetrisk. Når kapitalkravet reduseres, vil alle banker som allerede ligger over kravet, fortsatt oppfylle kravet uten å måtte tilpasse balansen. Samtidig får de et betydelig økt handlingsrom. Økt utlånsvekst vil da i større grad avhenge av tilgangen på lønnsomme investeringsmuligheter og bankens kapitalmål på lengre sikt. Når kapitalkravet øker eller store tap svekker kapitaldekningen, kan bankene derimot måtte bygge kapital eller dempe utlånsveksten raskt for å oppfylle kravene.

En gradvis tilpasning er også i tråd med Myers og Majluf (1984). Dersom det er kostbart å hente ny kapital, kan banker ha insentiver til å bevare finansielle buffere. Det gir dem fleksibilitet til å finansiere lønnsomme utlånsmuligheter uten å senere måtte hente egenkapital i markedet.

Sterkere utlånsvekst for banker med lav kapitaldekning

Til slutt undersøker vi om bankenes tilpasning til reduserte krav avhenger av hvor godt kapitalisert de var i utgangspunktet. Figur 4 viser en tydelig forskjell mellom banker med lav og høy ren kjernekapitaldekning. Banker med ren kjernekapitaldekning under medianen tilpasset utlånsveksten til reduserte krav først etter at de nye reglene trådte i kraft. Banker med ren kjernekapitaldekning over medianen begynte derimot å tilpasse seg tidligere, og økte utlånsveksten med en gang endringene var annonsert.

Så hvorfor ventet de lavest kapitaliserte, men fortsatt lønnsomme, bankene med å øke utlånene til kapitalkravene faktisk ble satt ned? En mulig forklaring er at de optimerer finansieringen sin. Ren kjernekapital er gjerne dyrere enn annen finansiering. Bankene holder derfor ikke mer kapital enn nødvendig og ligger bevisst nær kravet. Skal de låne ut mer, trenger de kapital her og nå, men kapitalen blir ikke frigjort før lettelsen trer i kraft. Å låne ut på forskudd kan redusere marginen til kapitalkravene ytterligere, noe som kan oppleves som risikabelt. Alternativet er å kutte utbytte til investorer. Først når kravene faktisk ble redusert, kunne bankene låne ut mer og likevel beholde både margin og utbytte.

Figur 4: Banker med lav kapitaldekning tilpasser utlånene etter implementering

Firekvartalers utlånsvekst. Høy (lav) kapitaldekning er definert som banker med ren kjernekapitaldekning over (under) medianen i 3. kv. 2022.

Våre resultater tyder på at reduserte krav fra ny standardmetode har bidratt til økt utlånsvekst fra norske standardmetodebanker. Retningen på tilpasningene er i stor grad i tråd med tidligere studier, men størrelsen er så langt begrenset og tilpasningen ser ut til å komme mer gradvis.  Flere banker har fortsatt betydelig med handlingsrom fra de reduserte risikovektene og effektene kan derfor bli større med tiden. Fremover kan det også være interessant å følge med på hvordan bankenes bruk av handlingsrommet påvirker deres risikotakning, for eksempel ved å se på ekspansjon geografisk eller til nye kundesegmenter.