Brukere får i liten grad rente direkte fra stablecoins

Stablecoins er kryptoeiendeler som er designet for å holde stabil verdi mot en referanse, som oftest amerikanske dollar. De fyller pengefunksjoner knyttet til spekulasjon i kryptoeiendeler, men bruksområder utenfor kryptospekulasjon er voksende.

Blant de største og mest brukte stablecoinene finner vi sentraliserte utstedere som Tether (USDT) og Circle (USDC). De søker å sikre tillit til verdien ved å holde verdipapirer eller bankinnskudd som reserver og ved å love innløsning til par verdi mot referansen. Forretningsmodellen til slike utstedere er ofte basert på renteinntekter fra reservene som forvaltes, i tillegg til transaksjonsgebyrer og gebyrer for innløsning. Hverken Tether eller Circle tilbyr rente på stablecoinene sine, noe som kan gjøre denne forretningsmodellen lønnsom. Noen mindre utstedere av slike stablecoins tilbyr rente. Et eksempel er PayPals stablecoin PYSD.

Det har vært en framvekst av innovative stablecoins basert på desentralisert utstedelse. Utstedelse kan desentraliseres på flere måter. En måte er at enhver kan utstede stablecoin ved å plassere kryptoeiendeler som pant i et program på en blokkjede (smartkontrakt). Dersom pantet blir for lavt utløses automatiserte mekanismer for tvangsinnløsning. Et eksempel er stablecoinen USD Sky – USDS – som tidligere ble kalt DAI.  Brukerne holder dermed sikringen selv slik at systemene ikke får noen renter på de sikrede midlene. Et annet eksempel på en stablecoin som er basert på desentralisert utstedelse, men der systemet forvalter midlene som sikrer stablecoinen, er Ethena – omtalt som USDe. Brukerne utsteder USDe ved å plassere USDT i en smartkontrakt. Disse brukes til investering i såkalte nøytrale posisjoner, som innebærer at det investeres i både en “short” og “long” posisjon som skal nøytralisere hverandre risikomessig. Systemet oppnår inntekter på forskjeller i prisingen mellom de to posisjonene, altså en form for arbitrasje. De desentraliserte stablecoinsystemene får også inntekter blant annet i form av blant annet gebyrer for innløsning. De kan benyttes til å bygge opp reservefond som “eies” av protokollen, og delvis fordeles til utviklere eller til de som holder såkalte styringstokens (governance tokens) og er med på styringen av systemet.

Hverken Sky eller Ethena tilbyr rente direkte ved å holde stablecoinen, men har tilknyttede protokoller som tilbyr renter som jeg vil komme tilbake til nedenfor.

Til tross for veksten i desentralisert utstedte stablecoins er disse svært små sammenliknet med de sentraliserte. Figur 1 viser verdiutviklingen i de to største hhv sentraliserte og desentraliserte, som til sammen utgjør de fire største stablecoinene målt i markedsverdi.  

Figur 1: Verdiutvikling på de største stablecoinene i markedet

Det er andre typer kryptoeiendeler som likner på stablecoins som tilbyr rente direkte. Et eksempel er tokeniserte pengemarkedsfond. For slike representerer tokens en eierandel i pengemarkedsfondet som gir avkasting. I tillegg til at slike tokeniserte pengemarkedsfond har likhetstrekk med stablecoins, brukes de også som sikkerhet ved utstedelse av desentraliserte stablecoins.

Rente tilbys ofte gjennom tredjeparter og desentraliserte finansielle tjenester

Selv om en stablecoin ikke gir rente direkte, finnes det ulike sentraliserte og desentraliserte finanstjeneste der en kan plassere stablecoins for å få renter. Eksempelvis er det mulig å plassere USDC hos kryptovalutabørsen Coinbase og oppnå rente. Coinbase mottar en distribusjonsgodtgjørelse fra Circle som bidrar til å finansiere renteutbetalingene.  I andre tjenester investeres stablecoins i ulike anvendelser med varierende risiko for å skape avkastning, blant annet i andre kryptoeiendeler. Sistnevnte kan sees på som en form for pengeutlån.

Desentraliserte stablecoins gir de ofte brukerne mulighet til å oppnå rente ved å plassere stablecoinene i en tilknyttet "protokoll.” Denne renten kan finansieres gjennom inntekter fra systemene. Ofte kan plassering i denne protokollen være den viktigste etterspørselsdriveren til stablecoinen. En av drivkreftene for at den algoritmiske stablecoinen USD Terra ble den tredje største i markedet før den kollapset, var at en tilknyttet protokoll - “Anchorage” - tilbød i underkant av 20 prosent rente dersom stablecoinene ble plassert der. I litteraturen argumenteres det for at ponzidynamikk knyttet til denne protokollen var en medvirkende årsak til at USD Terra kollapset. USD Terra er nærmere beskrevet i en annen blogg her på Bankplassen blogg. 

Renter på stablecoins er eller blir delvis forbudt etter nye regelverk

Stablecoins er regulert av EU/EØS-regelverket for kryptoeiendelsmarkeder (MiCAR). Regelverket bruker ikke begrepet stablecoins, men «e-pengetoken» og «eiendelsbasert token». E-pengetokens er kryptoeiendeler som skal opprettholde en stabil verdi mot en enkel offisiell valutas verdi, mens eiendelsbaserte token skal opprettholde en stabil verdi mot andre referanser, slik som gull eller en kurv av offisielle valutaer.

MiCAR forbyr både utstedere og tjenestetilbydere å tilby renter på e-pengetokens og eiendelsbaserte tokens. Av fortalen til MiCAR framgår det at formålet med reglene er å redusere risikoen for at eiendelsbaserte tokens og e-pengetokens benyttes til verdioppbevaring.  

Visse stablecoins kan helt eller delvis falle utenfor MiCAR og dermed renteforbudet. Når det ikke er noen identifiserbar utsteder, vil det ikke være noen utstedere å regulere, og kryptoeiendelstjenester som ytes på en desentralisert måte uten en formidler, omfattes ikke av regelverket. Det vil si at stablecoins basert på desentralisert utstedelse kan tilby rente uten å komme i konflikt med MiCAR. Tjenestetilbydere som er underlagt MiCAR vil imidlertid ikke kunne formidle slike. Brukerne kan likevel få tak i slike stablecoins gjennom tjenestetilbydere som ikke omfattet av MiCAR, enten fordi de befinner seg utenfor MiCARs geografiske virkeområde eller fordi tjenesten er desentralisert. Slike tjenestetilbydere vil også kunne tilby tjenester som gir rente på stablecoin. Varianter av stablecoins som ikke er omfattet av MiCAR, kan imidlertid være omfattet av annet finansregulatorisk regelverk.

Den nylig vedtatte stablecoinreguleringen GENUIS Act i USA forbyr utstedere av såkalte “payment stablecoins” å tilby rente. Bankene i USA har imidlertid påpekt at det er mulig å omgå renteforbudet ved å gi “fordeler” som ikke er rente eller ved at det tilbys rente fra tjenestetilbydere, og at dette kan føre til kundeflukt fra bankene og true det finansielle systemet. De har derfor oppfordret den amerikanske kongressen til å tette dette hullet. Fordeler som ikke er rente og renter fra tjenestetilbydere er et omstridt tema i utviklingen av ytterligere regelverk for kryptoeiendeler i USA. President Trump, som gjennom familieselskaper usteder stablecoinen USD1, har selv engasjert seg i denne debatten og utalte på Truth Social 3. mars 2026 at “Americans should earn more money on their money.”  Stablecoins som ikke er “payment stablecoins” kan i utgangspunktet tilby rente, men kan være omfattet av verdipapirlovgivningen. Gryende stablecoinlovgivning i andre land inneholder også forbud mot renter.

Renteforbud kan skade forbrukerne og medføre en vridning mot mer risikable stablecoins

Å forby renter på stablecoins kan ved første øyekast synes lite forbrukervennlig. Enkelte stablecointilbydere har høy avkasting på reservene som sikrer stablecoinen, og renter på stablecoins ville innebære at brukerne får en del av denne avkastningen. I tillegg kan et forbud mot renter bidra til at etterspørselen vris mot mer usikre stablecoins eller tjenestetilbydere som faller utenfor forbudet.

Renteforbudet hindrer at stablecoins benyttes til verdioppbevaring, og beskytter banker mot konkurranse. I utgangspunktet synes også dette å være en dårlig ide. Økt konkurranse om innskudd fra stablecoin-utstedere vil kunne presset bankene til å øke rentene, og dermed kommet bankkundene til gode. Slik konkurranse kan også bidra til innovasjon i bankene, for eksempel ved å tokenisere bankinnskudd slik at de får noen av de samme egenskapene som stablecoins.  

Renteforbudet kan beskytte bankenes samfunnsfunksjon og hindre at de blir store nok til å true finansiell stabilitet

Hvordan kan det være et problem at stablecoins utsetter bankene for mer konkurranse? Et svar på dette er at stablecoins kan endre strukturen på bankenes finansiering og gjøre den dyrere. Samtidig kan pengepolitikkens virkning på økonomien via banksystemet bli endret og potensielt svekket. Bankenes funksjon i transmisjonen av pengepolitikken er nærmere beskrevet i en annen blogg her på Bankplassen.  

Et renteforbud kan også hindre at stablecoinutstedere blir så store at de utgjør systemrisiko i markedene for sikre verdipapirer. Dersom tilliten til en stablecoin først skulle svikte, kan hasteinnløsninger føre til at utstederen må selge unna sikrede midler raskt. Det vil kunne føre til verdifall som kan true finansiell stabilitet. Dersom stablecoins blir store nok, kan noen av de mest sikre og likvide verdipapirene utsettes for slike verdifall.   I litteraturen er det argumentert for at selv ikke markedet for amerikanske statspapirer er likvid nok til å kunne håndtere massesalg som følge av en tillitssvikt hos en stor stablecoinutsteder.

Selv om forbudet mot renter kan bidra til å hindre at stablecoins fortrenger bankinnskudd og hindrer at de utgjør en systemisk rolle i markedet for verdipapirer, kan det spørres om det er et treffende virkemiddel. Effekten av virkemiddelet vil formodentlig bli mindre når rentene er lave. Det er i litteraturen foreslått andre virkemidler som er mer robuste og uavhengige av rentenivået. En foreslått løsning å kreve at stablecoin holder deler av reservene i sentralbankinnskudd, og bruke renten på slike innskudd som et styringsverktøy. Denne løsningen er delvis anbefalt av den engelske sentralbanken for systemviktige stablecoins i engelske pund, i form av et krav om at deler av reservene skal holdes på konto i sentralbanken uten at det gis rente.

Konklusjon

Som vi har sett, har det noen opplagte negative konsekvenser å forby renter på stablecoins: Det hindrer brukerne i å få overført deler av avkastingen på reservene, og det kan føre til at brukerne velger mer risikable stablecoins og tjenestetilbydere som faller utenfor forbudet. I tillegg hindrer et renteforbud stablecoins i å konkurrere mot bankinnskudd, særlig som verdioppbevaring.  Gevinsten er at renteforbudet kan hindre at stablecoins fortrenger bankinnskudd på en måte som vanskeliggjør pengepolitikken og hindrer at stablecoinutstedere bidrar til systemrisiko i markedet for sikre verdipapirer. Effekten av et slikt forbud vil imidlertid være avhengig av rentenivået. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere andre virkemidler som har mindre negative konsekvenser for konkurranse og forbrukere, og samtidig ivaretar hensynet til pengepolitikken på en mer treffende måte