Norges Bank følger utviklingen i husholdningenes betalingsvaner blant annet gjennom halvårlige spørreundersøkelser og en årlig betalingsstatistikk. De fire vanligste betalingssituasjonene er illustrert i figur 1.

I en tidligere blogg så vi på hvordan privatpersoner betaler på fysiske utsalgssteder og til andre personer. Denne bloggen gir en oversikt over husholdningenes betalingsmåter ved netthandel og ved betaling av regninger.  

Betalingsmåter ved netthandel (nettbetalinger)

Stadig mer av handelen skjer på nett. I 2020 var én av fem kortbetalinger betaling for handel på nett. Til sammen utgjorde dette 460 millioner betalinger.

I undersøkelsen fra høsten 2021 svarte 93 prosent av husholdningene at de hadde handlet på nett. Vanlige kortbetalinger utgjorde litt over halvparten av nettbetalingene, se figur 2. Mobilbetalinger og betalinger med faktura sto hver for rundt to av ti betalinger. Andre betalingsmåter, som for eksempel PayPal, ble benyttet ved færre enn én av ti betalinger.

Dette er de mest brukte betalingsmåtene ved handel på nett:

• En vanlig kortbetaling for handel på nett kan i hovedsak foregå på to måter. Den tradisjonelle måten er å taste inn kortdetaljene manuelt i nettbutikkens betalingsløsning. Betalingen kan gjøres enklere og raskere ved å lagre kortdetaljene enten i nettbutikkens betalingsløsning eller lokalt i mobiltelefonen. I forbindelse med betalinger på nett er det et krav at kunden bekrefter identiteten sin (autentisering). Ved kortbetaling skjer dette ofte gjennom BankID. Tidsbruken som går med til denne autentiseringen utgjør en betydelig del av den samlede betalingsprosessen.
• Mobilbetaling går ofte raskere enn annen nettbetaling. Kortdetaljene ligger lagret i mobilbetalingsløsningen, og autentiseringen skjer ved innlogging til betalingsløsningen eller mobiltelefonen. Løsningene kan også knyttes sammen med nettbutikken, slik at hele kjøpsprosessen kan skje med ett eller få klikk. Blant løsningene som brukes ved mobilbetaling på nett, er Vipps, Apple Pay og Google Pay.
• Betaling med faktura skjer i to steg. Første steg er å velge fakturabetaling som betalingsmåte i nettbutikken. Steg to består i å betale fakturaen, som oftest i nettbank eller mobilbank. Samlet sett er nok fakturabetaling den betalingsmåten som tar mest tid for betaleren ved handel på nett.

Mobilbetalinger og betalinger med faktura er de betalingsmåtene som vokser raskest.

Betalingsmåter ved regningsbetaling

Vi har estimert at husholdningene betalte 342 millioner regninger i 2020. Anslaget er basert på informasjon fra den årlige betalingsstatistikken og en kommende undersøkelse om kostnader i det norske betalingssystemet.

Bare 2 prosent av regningene ble fortsatt betalt med det vi har kalt «manuelle betalingsmetoder», se figur 3. Dette omfatter brevgiro, telegiro og regninger betalt over skranke. Betalingsmåtene er relativt ressurskrevende, men kan likevel foretrekkes av ikke-digitale brukere. Bruken av disse betalingsmåtene har falt jevnt og trutt siden årtusenskiftet, da de var de mest benyttede måtene å betale regninger på. Digitaliserte og mer automatiske betalingsmåter har tatt over i stadig større grad.    

Én tredel av regningene i 2020 ble betalt med avtalegiro. Dette er en helautomatisk måte å betale regninger på, og den betalingsmåten som krever minst innsats fra betaleren. Banken sørger for at regningen blir trukket fra konto på forfallsdato.

Resten av regningene, rundt to tredeler, ble betalt av den enkelte i nettbanken (eller mobilbanken). Hvordan betalingen i nettbanken faktisk skjer, avhenger av hvordan regningen mottas.

• De fleste av regningene som ble betalt i nettbank, ble mottatt som eFaktura. En eFaktura er ferdig utfylt og må kun godkjennes av betaler før den legges til forfall. Godkjenningen kan gjøres enten i nettbanken eller i Vipps.
• Mange regninger mottas på papir eller som pdf-vedlegg til e-post. Disse må enten tastes inn manuelt eller man kan ta bilde av fakturaen med regningsskanner i mobilen. Dette er en god del mer tidskrevende enn å betale en eFaktura.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.