I denne bloggen ser vi nærmere på utviklingen i matvareprisene i Norge sammenliknet med andre europeiske land, særlig våre nordiske naboland. Vi undersøker (i) om veksten i norske matvarepriser de siste årene i større grad har liknet utviklingen i andre land enn tidligere, (ii) om det fortsatt finnes særnorske forhold som har bidratt til at prisutviklingen i Norge har avveket fra utviklingen i andre land, og (iii) om prisnivået og andelen av inntekten vi bruker på mat i Norge er høy når vi omregner til sammenlignbare priser i felles valuta og justerer for inntektsforskjeller.

Matvareprisene etter 2020 – økt samvariasjon som følge av felles sjokk og økt importavhengighet 

Prisveksten på mat i Norge og i andre land har vist langt sterkere samvariasjon siden 2020 enn tidligere, se figur 1. Det skyldes for det meste globale forhold, men også nasjonale forhold kan ha hatt betydning, i alle fall forbigående.

Norge ble som andre land rammet av felles globale sjokk i form av kraftige økninger i internasjonale priser på energi, mat og gjødsel, se figur 2.  

Andelen importerte jordbruksvarer som inngår i KPI har økt noe, og er i overkant av 40 prosent. Samtidig steg importavhengigheten av viktige innsatsfaktorer i norsk jordbruksproduksjon – som kunstgjødsel og kraftfôr – en god del i 2021 og 2022, men det kan ha vært forbigående.

Senere og mer langvarig prisvekst i Norge

Ser vi perioden siden 2020 under ett, er det to fellestrekk: I Norge som i de fleste andre land har matvareprisene økt mer enn den generelle konsumprisindeksen (KPI). Og matvareprisene i Norge har økt om lag like mye som i sammenliknbare land, se figur 3. 

Forløpet for matvareprisveksten er likevel noe annerledes: Prisveksten kommer saktere og senere i Norge. Til gjengjeld har prisveksten falt saktere tilbake.

At matvareprisene i Norge steg noe senere enn i andre land – og at veksten så langt har falt mindre – kan ses i sammenheng med to forhold: Særtrekk ved norsk landbrukspolitikk og utviklingen i kronekursen.

Høye tollsatser, målpriser og regulerte engrospriser samt importvern vil normalt kunne begrense det direkte gjennomslaget fra endringer i internasjonale priser sammenliknet med i andre land. Samme virkning har økt budsjettstøtte i form av betydelig høyere bevilgninger til jordbruksavtalen siden 2021. Samlet har dette trolig bidratt til å dempe gjennomslaget fra de globale prisimpulsene til kostnadene for norsk jordbruksproduksjon, i alle fall i begynnelsen av perioden. Store økninger i prisene på innsatsfaktorene i norsk jordbruksproduksjon vil likevel etter hvert kunne slå ut i utsalgsprisene, avhengig av hvordan målprisene og budsjettoverføringene fastsettes. 

Mens matvareprisene steg mindre enn i sammenliknbare land i perioden 2020 - 2022, har matvareprisene steget mer fra 2023 til i dag. En viktig faktor kan da være en relativt svak utvikling i valutakursen sammenliknet med andre land, se figur 4. Både importerte matvarer, importerte jordbruksvarer og importerte innsatsvarer i norsk jordbruksproduksjon vil da bli dyrere i norske kroner og representere en merkostnad sammenliknet med andre land. En slik merkostnad kan bli veltet over i utsalgsprisene eller bli helt eller delvis motsvart av en lavere margin på de relevante punktene i verdikjeden. At matvareprisene steg mer i Norge enn i andre land i den siste perioden kan skyldes at denne merkostnaden i alle fall delvis har slått ut i utsalgsprisene. Svakere kronekurs kan dermed være en av grunnene til at veksten i matvareprisene har falt mindre i Norge enn de andre landene de siste årene.

Marginer i verdikjeden for mat vil også kunne påvirke oppgangen i matvareprisene. I 2024 fant Konkurransetilsynet ikke belegg for at dagligvarekjedene eller leverandørene utnyttet de ekstraordinære prisøkningene i 2022 til å øke lønnsomheten og dermed ekstra matvareinflasjon. Nærings- og fiskeridepartementet uttalte sommeren 2025 «Prisveksten på mat og drikke har vært høy de siste årene, og høyere enn den generelle prisveksten. Konkurransetilsynet får derfor i oppdrag å gjennomføre nye undersøkelser. Det kan gi mer kunnskap om hvem som tjener på prisøkningene i bransjen.»

Det svenske konkurransetilsynet har også stort sett vist til kraftige økninger i internasjonale priser på energi, mat og gjødsel som hovedforklaringen på oppgangen i matvarepriser, men har i tillegg vist til at økninger i marginer for visse undergrupper av matvarer i noen grad kan ha bidratt til matvareinflasjonen.

Det norske prisnivået for mat har falt relativt til våre nordiske naboer og EU, men er fortsatt høyt 

Rike land har typisk høyere prisnivåer. Det relativt høye norske prisnivået for matvarer må derfor ses i lys av at inntektsnivået i Norge er høyt sammenliknet med de andre landene. Prisnivået i Norge er likevel høyere enn hva en slik sammenheng skulle tilsi, se figur 5, venstre del. Isolert sett vil det også føre til at andelen av inntekten vi bruker på mat i Norge blir relativt høy, med mindre forbruksmønsteret i stor grad vris mot billigere varemerker og mindre kjøp av dyrere kategorier. I tillegg påvirkes budsjettandelen av at nordmenn i mindre grad enn i mange andre høyinntektsland bruker restauranttjenester. Høye lønnskostnader i tjenesteyting, høye alkoholpriser og sterk tradisjon for å spise hjemme bidrar til at mer av matforbruket skjer i husholdningene. Slår vi budsjettandelen for mat og drikke sammen med budsjettandel for restauranttjenester mv., ser vi at for dette målet (mat og drikke hjemme og ute) er Norge om lag på linje med hva inntektsnivået tilsier, se figur 5, høyre del.    

Solberg-regjeringens stortingsmelding om dagligvarekjedene fremhevet at lønns-, kostnads- og avgiftsnivået i Norge er høyt. Det ble også vist til at importvern, tollsatser og konkurransebegrensninger bidrar til å skjerme landbruket, samtidig som den dominerende strukturen med små bruk begrenser mulighetene for stordrift. Verdikjeden for dagligvarer er dessuten preget av lav konkurransegrad, sterk markedsmakt og betydelig etableringshindringer i deler av det norske dagligvaremarkedet.

I boken Mot bedre vitende i matsektoren pekes det på at skjermingsordningene – inkludert importvern og prisregulering – er hovedgrunnen til at matprisene i Norge blir ekstra høye. Samtidig er markedsstruktur og konkurranseforhold i dagligvaresektoren ganske lik den som er i nabolandene våre. Det som skiller Norge mest ut, er at importvernet begrenser etablering av internasjonale kjeder, og dermed konkurransepresset.

OECDs Agricultural Policy Monitoring and Evaluation 2025 fremhever tilsvarende forhold.

Når vi måler matvareprisene i felles valuta (kjøpekraftskorrigerte priser), har norske priser falt relativt til våre naboland og EU, se figur 6. I 2012 lå norske matvarepriser rundt 80 prosent over EU-gjennomsnittet. Siden da har prisforskjellen blitt betydelig redusert til ned mot 30 prosent. I stor grad skyldes dette at kronekursen mot euro har svekket seg med nær 50 prosent over denne perioden. Mindre forskjell må også ses i sammenheng med at en større andel av støtten til landbruket nå skjer i form av budsjettstøtte relativt til skjermingsstøtte, som ovennevnte OECD-rapport peker på. Høyere importandel for mat kan også ha spilt inn.   

Oppsummering

Prisene på norske matvarer har steget om lag som i andre europeiske land siden 2020. Forløpet har likevel vært særpreget ved at prisveksten i Norge kom senere og har falt tregere tilbake. Norge har opplevd de samme internasjonale sjokkene som våre naboland og EU. Svakere kronekurs, sammen med en høyere importandel, har bidratt til prisimpulsene, mens skjermings- og budsjettstøtten har dempet dem, både på vei opp og på vei ned.

Det norske prisnivået har falt relativt til andre land siden 2012, i stor grad som følge av svakere kronekurs, men er fortsatt høyt selv når det korrigeres for Norges inntektsnivå. Prisnivået på mat påvirkes fortsatt av lokale forhold som lønnsnivå, landbrukspolitikk, avgifter og konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet.