Forbruksgjeld, det vil si gjeld uten pant og med høy rente, kan være nyttig for å håndtere kortsiktige svingninger i likviditeten (se Norges Bank Staff Memo 8/2024 for mer informasjon). Samtidig innebærer denne typen lån betydelig finansiell risiko. Renten er ofte langt høyere enn på pantesikret gjeld, og dersom lånet ikke tilbakebetales raskt, kan det vokse seg stort og bli vanskelig å håndtere. Dette gjenspeiles i de høye tapene på slike lån. Ved utgangen av 2025 ble over 30 prosent av utestående forbruksgjeld holdt av såkalte kreditthåndteringsforetak som ikke gir forbrukslån selv, men kjøper misligholdt gjeld fra banker og andre kredittinstitusjoner.

Forbruksgjelden utgjør rundt 3 prosent av husholdningenes samlede gjeld. Forbruksgjeld ble inkludert i utlånsreguleringen i 2019, og det ble da også innført krav om rapportering til gjeldsregister. Norge har i dag to slike registre: Gjeldsregisteret og Norsk Gjeld. I registrene kan privatpersoner holde oversikt over egen gjeld, mens långivere kan kontrollere status for lånesøkere.

Flere har nedbetalingslån, og flere bruker kredittkort, men færre har rentebærende kredittkortgjeld

Etter at forbruksgjeld ble inkludert i utlånsreguleringen i 2019 falt omfanget av denne gjelden i flere år. Fra 2023 har vi igjen sett en moderat økning i forbruksgjelden samlet, men bildet er forskjellig på tvers av ulike typer gjeld. Volumet av nedbetalingslån – typisk engangslån fra forbrukslånsbanker – har økt (se figur 1), mens volumet av rentebærende rammelån – vanligvis kredittkortgjeld – har vært stabilt til tross for økt bruk av kredittkort. At bruken av kredittkort øker, ser vi ved at ikke-rentebærende rammelån – typisk trekk på kredittkort før forfall – har økt jevnt de siste årene.

I 2022 hadde nesten 7 prosent av personer over 15 år et nedbetalingslån uten pant. Ved utgangen av 2025 var andelen nesten 9 prosent, og økningen gjelder alle aldersgrupper (se figur 2). Andelen er høyest blant personer mellom 35 og 44 år, der litt over 14 prosent har et slikt lån.

Andelen som har utestående på kredittkortet før forfall har økt markant, særlig gjennom 2024 (se figur 3). I 2022 hadde 37 prosent av personer over 15 år ikke-rentebærende kredittkortgjeld. I 2025 var andelen nesten 48 prosent. Økningen har vært særlig stor blant 25–34-åringer. Blant 45–54-åringer hadde nesten 60 prosent ikke-rentebærende kredittkortgjeld ved utgangen av 2025. Økningen fra 2024 til 2025 kan blant annet ha sammenheng med at DNB og S-banken i desember 2024 tillot bruk av Apple Pay med sine kredittkort.

Samtidig har andelen med rentebærende kredittkortlån falt (se figur 4). I 2022 hadde 21 prosent av personer over 15 år slike lån, mens andelen i 2025 var 19 prosent. Høyest er andelen blant 45–54‑åringer (29 prosent).

Mindre gjeld per låntaker

Selv om samlet forbruksgjeld har økt, har den typiske forbrukslåntakeren mindre gjeld enn før. Målt i faste 2025-kroner har medianbeløpet for nedbetalingslån falt nesten 30 prosent fra 2019 til 2025 (se figur 5).

Medianbeløpet for trekk på kredittkortet før forfall har nesten doblet seg siden 2019, men ligger fortsatt godt under 10 000 kroner. De største trekkene har derimot økt betydelig, og blant personer over 35 år har 5 prosent mer enn 60 000 kroner utestående (se figur 6).

For rentebærende kredittkortlån ligger median utestående for de som har slike lån stabilt rundt 10 000 kroner i alle aldersgrupper. De største lånene (95‑persentilen) har imidlertid falt markant (se figur 7).

Høyest misligholdsandel for nedbetalingslån

Misligholdte forbrukslån selges ofte fra bankene til kreditthåndteringsselskaper, som overtar ansvaret for innkreving. I 2020 holdt slike selskaper 23 prosent av nedbetalingslånene og 13 prosent av rentebærende rammelån (se figur 8). Ved utgangen av 2025 hadde andelen økt til henholdsvis rundt 37 og 24 prosent. Økningen for nedbetalingslån kom særlig i 2023, mens for kredittkortgjeld ser vi en økning i andelen i kreditthåndteringsselskapene i 2025. Merk at det ikke er automatikk i at misligholdte lån overføres til kreditthåndteringsselskaper. Ofte overføres en gruppe lån samtidig. Hopp i andelen gjeld i kreditthåndteringsselskapene betyr derfor ikke at andelen lån i mislighold plutselig har steget, men reflekterer sannsynligvis at misligholdt gjeld som gradvis er bygget opp på bankenes balanse overføres til disse selskapene.

Bankplassen er en fagblogg for ansatte i Norges Bank og deres medforfattere. Synspunktene og konklusjonene som kommer til uttrykk reflekterer forfatternes syn, og er ikke nødvendigvis representative for Norges Bank.

Figur 1: Forbruksgjeld etter type i mrd. 2025-kroner. Kilder: Gjeldsregisteret og Norges Bank

Figur 2: Andelen personer med nedbetalingslån uten pant etter aldersgruppe. Prosent. Kilder: Gjeldsregisteret og Norges Bank

Figur 3: Andelen personer med rentebærende rammelån uten pant etter aldersgruppe. Prosent. Kilder: Gjeldsregisteret og Norges Bank

Figur 4: Andelen personer med ikke-rentebærende rammelån uten pant etter aldersgruppe. Prosent. Kilder: Gjeldsregisteret og Norges Bank  

Figur 5: Fordelingen av nedbetalingslån uten pant per låntaker. Punkter angir median, tykke streker angir 25 til 75 persentil, mens tynne streker angir 5 til 95 persentil. Kilder: Gjeldsregisteret og Norges Bank

Figur 6: Fordelingen av rentebærende rammelån uten pant per låntaker. Punkter angir median, tykke streker angir 25 til 75 persentil, mens tynne streker angir 5 til 95 persentil. Kilder: Gjeldsregisteret og Norges Bank

Figur 7: Fordelingen av ikke-rentebærende rammelån uten pant per låntaker. Punkter angir median, tykke streker angir 25 til 75 persentil, mens tynne streker angir 5 til 95 persentil. Kilder: Gjeldsregisteret og Norges Bank

Figur 8: Andelen av rentebærende lån uten pant som holdes av kreditthåndteringsselskaper. Kilder: Gjeldsregisteret og Norges Bank

Bankplassen er en fagblogg for ansatte i Norges Bank og deres medforfattere. Synspunktene og konklusjonene som kommer til uttrykk reflekterer forfatternes syn, og er ikke nødvendigvis representative for Norges Bank.