Skader på natur påvirker økonomisk potensial

Skader på naturressurser kan true menneskers helse, reduserer økonomisk potensial og svekker økologisk bærekraft. De økonomiske konsekvensene av slike naturskade har fått økt oppmerksomhet, blant annet i Dasgupta-rapporten (2021) og en norsk offentlig utredning om naturrisiko (NOU 2024:2) fra 2024.

Tiltak som reduserer naturskader kan gi store fordeler på sikt, men krever investeringer i dag. Overgangen til bærekraftig produksjon innebærer nye teknologiske løsninger og at "gratis" ressurser påføres kostnader. Slike endringer kan øke foretakenes kostnader, særlig i visse næringer.

Jeg tar utgangspunkt i at det innføres økte avgifter på flere typer utslipp og på arealbruk. Analysen måler kostnaden av økte avgifter opp mot dagens inntjening i foretakene. Metoden er mye brukt for å forstå effekten av tiltak som har som mål å kutte utslipp av klimagasser (se for eksempel  Staff memo 3/2024). Jordbrukssektoren holdes utenfor på grunn av manglende tallgrunnlag.

Klimagassutslipp dominerer samlede utslipp

Produksjon av varer og tjenester forårsaker betydelige utslipp av partikler, såkalt aerosol forurensning. Noen typer areosol forurensing, som utslipp av CO2, bidrar til drivhuseffekten. De siste årene har søkelyset særlig vært rettet mot slike klimagasser. I denne bloggen utvider jeg analysen til å inkludere fem andre typer av areosol forurensing: svoveldioksid (SO₂), nitrogenoksider (NOₓ), karbonmonoksid (CO), flyktige organiske forbindelser (VOC) og ammoniakk (NH₃). Basert på næringsvise utslipp har Menon Economics estimert foretaksspesifikke utslipp av disse stoffene – både direkte fra foretaket og indirekte i verdikjeden. Menon bruker samme metode de tidligere har brukt for utslipp av klimagasser.

I motsetning til klimagasser, som har langsiktige globale effekter gjennom å bidra til global oppvarming, kan andre typer areosol forurensing bidra til skader som har mer umiddelbare og lokale konsekvenser. Ifølge Global Burden of Disease dør mellom to og tre millioner mennesker i India som følge av ulike typer aerosol forurensing hvert år. Til sammenlikning er det anslått at mellom 100 000 og 600 000 personer dør under hetebølger. I rike land har man de siste tiårene sett store kutt i mange areosole utslipp. Eksempelvis har utslipp av SO₂ blitt kraftig redusert etter strengere krav til rensing siden 1990-tallet, mens VOC og NOₓ har gått ned gjennom økt bruk av katalysatorer. Utslipp av ammoniakk har derimot vært stabile, mye på grunn av manglende alternativer i jordbrukssektoren. Samlet sett utgjør lokal forurensning i Norge nå kun en brøkdel av totale utslipp – klimagasser står for 99 prosent av utslippene målt i tonn, se tabell 1

Tabell 1: Utslipp norske foretak er eksponert mot – direkte og i verdikjeden. Kilder: Menon Economics og Norges Bank.

Reduserte klimagassutslipp vil være den største kostnaden for foretakene

Gjennom å koble utslippstall med foretakenes inntjening kan vi beregne hvilke kostnader strengere regulering medfører. Norske myndigheter har mål om å øke avgiften på klimagassutslipp til 3000 kroner per tonn innen 2030. Per i dag varierer utslippsavgiften mellom næringer – fra nær null i internasjonal skipsfart til over 2000 kroner i næringer som har både norsk CO2-avgift og er del av det europeiske kvotesystemet (ETS). Det er grunn til å tro at rensekostnaden for aerosol forurensing normalt er lavere enn for klimagassutslipp (fordi klimagasser normalt er mer stabile gasser enn annen forurensing), så alt annet likt trengs det en lavere avgift for å insentivere til slike utslippskutt.

For å gjøre det enkelt å sammenlikne effektene på tvers av næringer legger jeg til grunn en økning på 1000 kroner per tonn for alle typer utslipp. Analysen tar både hensyn til at foretaket må betale en direkte avgift på egne utslipp, som vektes med halvparten av avgiften, at innsatsfaktorer blir dyrere fordi disse pålegges en avgift i produksjonen og at salgsprisen blir lavere fordi det er utslipp i forbindelse med videreproduksjon. Utslipp i verdikjeden vektes med 1/8 av avgiften. (Vektene følger praksis i Norges Bank Staff Memo 3/2024). Siden klimagasser dominerer samlede utslipp, dominerer de også effektene av en økt avgift på utslipp, se tabell 2.

Tabell 2: Hvor mye en utslippsavgift på 1000 kroner per tonn utslipp vil utgjøre i forhold til dagens driftsinntekter. Samlet for utvalget og vektet etter bankeksponering. I prosent. Kilder: Menon Economics, Bisnode og Norges Bank.

Næringene som er mest utsatt for avgifter på annen aerosol forurensing enn klimagasser, er internasjonal skipsfart (SO₂-utslipp) og metallproduksjon (CO-utslipp), se figur 1. Samtidig ser vi at næringer med store klimagassutslipp ofte også har betydelige mengder lokal forurensning, se figur 2. 

Økte avgifter på andre aerosole utslipp vil derfor særlig bli en faktor for næringer som også har store utslipp av klimagasser. Samtidig kan kutt i bruk av fossilt brennstoff bidra til å redusere både utslipp av klimagasser og av annen forurensing, men dette er ikke entydig. Mens sol og vindenergi har små utslipp av aerosoler, er biobrennstoff en mulig kilde til slik forurensing. Også annen omstilling kan skape utfordringer. Tunge elektriske biler øker forurensning av svevestøv fra dekk og asfaltslitasje. Det må også nevnes at aerosol forurensing bidrar til å redusere solvarme, og derfor kan dempe noen av de negative effektene av temperaturøkning som følge av klimaendringene. Reduserer man utslipp av svovel og nitrogen kan faren for lokal ekstremvarme øke.

Figur 1: Effekt av utslippsavgift i forhold til driftsinntekt etter næring, for næringer hvor effekten er større enn 0,03 prosent av driftsinntektene. Andre utslipp, ikke medregnet utslipp av klimagasser. Kilder: Menon Economics, Bisnode, Finanstilsynet og Norges Bank.

Figur 2: Samvariasjon mellom effekten på foretakene av økt utslippsavgift på andre utslipp og økt utslippsavgift på klimagasser. I prosent av driftsinntektene i hver næring. Kilder: Menon Economics, Bisnode, Finanstilsynet og Norges Bank.

Skatt på arealbruk kan påvirke skogindustri

Naturavtalen fra 2023 satte som mål å verne 30 prosent av jordens areal, noe som innebærer strammere begrensninger på arealbruk i økonomisk virksomhet. Det har lenge vært søkelys på effektiv arealbruk, og norske myndigheter oppfordrer kommunene til å samordne sine arealplaner, blant annet for å bygge tettere og mer kompakt rundt kollektivknutepunkter og for å prioritere fortetting i allerede utbygde områder. Særlig karbonrike arealer, som myr og skog, skal prioriteres for bevaring.

For å illustrere naturavtrykket har Menon Economics estimert hvor mye «inngjerdet areal» ulike næringer bruker. Inngjerdet areal omfatter plass til lagring, men ikke «høstingsareal», som dyrket mark eller skog. Arealbruk er jevnere fordelt mellom næringer enn utslipp, med varehandel, tjenesteyting og bygg- og anleggssektoren som store bidragsytere, se figur 3.

Figur 3: Andel av samlet næringsareal bruk i næringer som opptar mer enn 3,5 prosent av samlet næringsareal. I prosent. Kilder: Menon Economics og Norges Bank.

Et teoretisk tiltak for å redusere naturavtrykk kan være innføring av en arealskatt. Som en enkel illustrasjon har jeg simulert effekten av en flat avgift på 100 kroner per kvadratmeter. På marginen kan en slik avgift bidra til å motivere til å redusere arealbruk. Med en flat avgift er det særlig skogsindustri og trevaresektoren som får store økonomiske belastninger, mye grunnet behov for lagring av trevirke. Tjenesteytende sektor og varehandel har derimot ganske høy inntjening per kvadratmeter brukt, og konsekvensene av en moderat avgift er derfor forholdsvis liten.

Figur 4: Arealskatt på 100 kr per kvadratmeter som andel av driftsinntekter i næringen. Næringer hvor en slik skatt vil utgjøre mer enn 1,5 prosent av driftsinntektene. I prosent. Kilder: Menon Economics, Bisnode, Finanstilsynet og Norges Bank.

Oppsummering

Tiltak for å redusere naturskaderisiko kan bidra til å øke foretakenes kostnader. Analysen i denne bloggen viser at sammenliknet med kostnadene av å redusere utslipp av klimagasser, er kostnaden knyttet til å redusere mange andre former for naturskade mest sannsynlig ganske små. Selv om næringene rammes ulikt, er økte avgifter håndterbare for de fleste foretak. Videre analyser bør se nærmere på jordbruket, og da kanskje særlig jordbrukets bruk av nitrater – som her er utelatt, på forvaltning av vannressurser og ulike sektorers eksponering mot tap av biologisk mangfold.