De senere årene har vært preget av store økonomiske svingninger. Pandemien og smittevernsrestriksjonene som fulgte med, ga den dypeste nedturen i etterkrigstiden i mange land. Aktiviteten hentet seg nokså fort inn igjen, men da skjøt etter hvert prisveksten i været. Dette ledet videre til en rask oppgang i styringsrentene, se figur 1. 

I etterkant av renteoppgangen preges det internasjonale makrobildet av store vekstforskjeller. Mens aktiviteten har flatet ut eller til dels også avtatt i europeiske land i det siste, har oppgangen i amerikansk økonomi fortsatt, se figur 2. Veksten i Sverige var vel så sterk som i USA fram til og med 2022, men gjennom fjoråret dro amerikanerne også klart fra svenskene.

Det er særlig sterkere vekst i det private konsumet som skiller USA fra de øvrige økonomiene, se figur 3. Det private konsumet kan stige fordi husholdningenes inntekter stiger eller fordi husholdningene bruker en større del av inntekten, noe som vil si at sparingen faller. Som figur 4 illustrer, har husholdningenes disponible realinntekt økt klart mest i USA, men det sterke konsumbidraget gjenspeiler også lavere sparing.

Den høyere reelle inntektsveksten i USA må ses i lys av USA har hatt høyere produktivitetsvekst, som jeg kommer tilbake til etter hvert. Men det har også spilt en rolle at prisveksten aldri nådde de samme høydene som i Europa og at den dessuten begynte å avta tidligere, se figur 5. En viktig forklaring er at oppgangen i energiprisene som en følge av Russlands angrep på Ukraina var mange ganger større i Europa enn i USA. 

Mens USA langt på vei har vært selvforsynt med energi de siste årene, er Europa en stor importør, og før krigen kom mye av gassen fra Russland. I tillegg til at de høye energiprisene ga lavere inntekt kan Ukraina-krigen også ha bidratt til større usikkerhet i europeiske land, og være noe av forklaringen på at husholdningene har vært mer tilbakeholdne med å bruke av sparepengene fra pandemien. Både i euroområdet, på de britiske øyer og i Sverige har sparingen holdt seg høyere enn den var før pandemien, se figur 4. I Norge har imidlertid lavere sparing bidratt vesentlig til konsumveksten, se figur 4. Hadde konsumet i Norge bare fulgt utviklingen i den disponible inntekten, ville konsumet ved utgangen av 2023 vært lavere enn det var i 2019. Selv om strømprisene steg mye også her hjemme, har vi som en stor eksportør av energi likevel vært i en ganske annen situasjon enn de fleste europeiske land.

Den svake inntektsutviklingen her hjemme har sammenheng med at renteøkninger slår særlig negativt ut i den disponible inntekten for norske husholdninger. Kombinasjonen av høy gjeld, lite bankinnskudd og flytende rente på de fleste boliglån bidrar til dette. Situasjonen er nokså lik i Sverige, se figur 6, men i andre land er fastrenteavtaler mer utbredt samtidig som husholdningene generelt både har mer bankinnskudd og mindre gjeld enn i Norge og Sverige. Dessverre er ikke tallene i figur 6 tilgjengelig for USA, men vi vet at de aller fleste boliglån i USA har faste renter og at bindingstiden også er svært lang, noe som begrenser effektene av renteendringer på kort sikt. 

Høyere produktivitetsvekst i USA

Hvis vi skal forstå vekstforskjellene mellom land, er det også relevant å se på BNP-utviklingen fra tilbudssiden av økonomien. Når BNP vokser kan det enten gjenspeile høyere BNP per sysselsatt – det vil si at produktiviteten øker – eller høyere sysselsetting. Sysselsettingen kan igjen stige fordi en større andel av befolkningen kommer i jobb eller fordi befolkningen vokser.

I figur 7 vises bidragene fra disse faktorene til BNP-veksten over tid. Aller først kan det være verdt å merke seg at euroområdet i snitt hadde den klart laveste BNP-veksten i perioden fra 2000 og til og med 2019 – mens veksten i USA, Sverige og Fastlands-Norge var om lag like høy i denne perioden. Siden 2020 har veksten avtatt noe mer i euroområdet enn i USA, men det tydeligste bruddet er egentlig at USA har hatt såpass mye høyere vekst enn Sverige og Norge.

Produktivitetsforskjeller har gjennomgående vært den viktigste kilden til forskjeller i BNP-utviklingen. Produktivitetsveksten i USA, Sverige og Fastlands-Norge var svært lik og om lag dobbelt så høy som i euroområdet i de to første tiårene av dette århundret. Til tross for ulik befolkningsvekst var veksten i sysselsettingen mer lik. At en økende andel av befolkningen kom i jobb, veide opp for lavere befolkningsvekst i euroområdet og Sverige.

Så langt dette tiåret har produktivitetsveksten i USA holdt seg oppe mens produktivitetsveksten i de europeiske økonomiene har avtatt klart, se figur 7. Sysselsettingsveksten i Europa har vært noe høyere, drevet av en høyere sysselsettingsrate, men det er den lavere produktivitetsveksten som dominerer.

Kvartalstall viser at produktiviteten på nivå har falt både i euroområdet og Sverge i det siste, se figur 8. Dette er relativt uvanlig, men det er eksempler på at det har skjedd i tidligere nedgangskonjunkturer. En forklaring kan være at bedriftene velger å holde på de ansatte fordi de regner med at tilbakeslaget de opplever vil være midlertidig. Når etterspørselen tar seg opp, vil bedriftene da kunne øke produksjonen uten å ansette flere. Eventuelt kan nedbemanningene etter hvert tvinge seg fram hvis den ventede oppturen uteblir. Hvis disse forholdene har spilt en større rolle i Europa en i USA i det siste, kan det tilsi at noe av det forspranget USA har opparbeidet etter hvert vil kunne hentes inn.

Men det er også flere som forhold som kan ha medvirket til at den mer underliggende produktivitetsutviklingen har vært sterkere i USA. For det første ga pandemien ulike utslag i arbeidsmarkedet på de to sidene av Atlanterhavet. Langt flere amerikanere opplevde å bli oppsagt, men dette kan også ha bidratt til at flere etter hvert fant nye jobber i mer produktive bedrifter. I Europa er stillingsvernet generelt sterkere enn i USA, og støttetiltakene under pandemien var i stor grad rettet inn mot å hindre oppsigelser – blant annet gjennom permitteringsordninger.

Det kan heller ikke utelukkes at amerikansk bedrifter – med flere store teknologiselskaper i førersetet – generelt har hatt bedre vekstvilkår i en tid preget av digitalisering og kunstig intelligens. Produktivitetsveksten i USA har vært særlig høy innen næringer som informasjon og kommunikasjon og faglig og forretningsmessig tjenesteyting i det siste, og dette er næringer der det er grunn til å tro at den nye teknologien kan spille en viktig rolle.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.