Når vi handler varer på nettet eller betaler for forsikringer, strømforbruk, skolefritidsordninger eller barnehager, mottar vi som regel en faktura. Fakturaen kan komme til oss sammen med varene vi har bestilt, i et brev i postkassen, som et vedlegg til en e-post eller den kan sendes til oss elektronisk i nettbanken.

Husholdninger betaler elektronisk med eFaktura (vi regner her ikke avtalegiro som en fakturabetaling da avtalegiro er et automatisk trekk som blir initiert av betalingsmottaker). Foretak bruker andre elektroniske format. Mest utbredt er EHF (Elektronisk handelsformat), men også andre format blir brukt, som for eksempel Edifact.

For samfunnet ligger det gevinster i automatisering og effektiv fakturahåndtering. For en husholdning er tidsbesparelsen ved elektronisk faktura mot papirbasert faktura på nærmere 1 minutt per faktura, mens tidsbesparelsen for foretak kan være på flere minutter. Papirfaktura involverer flere prosesser for foretak, slik som postmottak, distribusjon og skanning.

Både fakturaer på fysisk papir og pdf (begge kalles heretter for papirfaktura) krever manuell innlegging av betalingsinformasjon. Selv om papirfakturaen gir ekstra tidskostnader, kan den likevel oppleves som et fornuftig alternativ for sluttbrukerne. Ved netthandel gir en papirfaktura muligheten til å undersøke varen før pengene forlater kontoen, og papirfaktura kan være et enkelt alternativ for brukeren i bestillingsøyeblikket. Ved netthandel er dessuten eFaktura i svært liten grad et betalingsalternativ. Papirfakturaen bidrar videre til finansiell inkludering ved å være et alternativ for ikke-digitale brukere. Mindre foretak med lave fakturavolum kan i tillegg vurdere det som hensiktsmessig å utstede papirfakturaer i stedet for å investere i systemer som utsteder elektroniske faktura.

Regnestykket i denne bloggen handler om ressursbruk og ikke nytte, dvs. vi vurderer ikke i hvilken grad fakturaalternativene bidrar til å tilfredsstille brukernes og samfunnets behov. I en helhetlig vurdering av effektivitet ser en både på nytte og kostnader.

Tidligere anslag på fakturavolum og mulige besparelser ved elektronisk faktura

Det føres ikke statistikk over omfanget av fakturaer som utstedes (især gjelder det papirbaserte fakturaer), så dette må anslås. De siste årene er det publisert to studier, Oslo Economics (2020) og Visma (2019), som anslår bruken av elektronisk og papirbasert faktura og besparelser for samfunnet ved overgang til helelektronisk fakturautstedelse.

Store forskjeller i anslag på antallet faktura, sammen med ulike antagelser om blant annet tidsbesparelser ved overgang til elektronisk faktura, gjør at de to studiene presenterer vidt forskjellige estimat på gevinstene ved overgang til elektronisk faktura.  Oslo Economics fant at gevinsten ved overgang til helelektronisk faktura er 4,2 milliarder kroner årlig, mens Visma beregnet den til å være på hele 34 milliarder kroner. Noe av gevinstpotensialet kan være tatt ut i årene etter anslagene ble gjort.

Nye anslag

Til en ny analyse av kostnader i betalingssystemet, se Norges Bank (2022), innhentet Norges Bank data om statlige virksomheters, kommuners og foretaks mottatte og utstedte fakturaer. Basert på de innhentede dataene, kom vi til at det i 2020 ble utstedt 348 millioner fakturaer, hvorav 138 millioner var papirbaserte og 210 millioner var elektroniske. Figur 1 viser mellom hvilke sektorer vi estimerer at fakturaene ble sendt (betalingsstrømmene går følgelig motsatt vei).

Av de papirbaserte fakturaene mottok husholdninger 92 millioner, mens foretak og statlige virksomheter mottok 46 millioner. Av de elektroniske fakturaene mottok husholdninger 130 millioner, mens foretak og statlige virksomheter mottok om lag 80 millioner. Figur 2 viser anslagene våre fordelt på sektorer og type faktura.

I Norges Bank (2022) anslås at husholdninger bruker 45 sekunder på å betale en papirbasert faktura, mens en eFaktura tar 0 sekunder. I tidsberegningene tas det ikke hensyn til tiden det tar å logge seg inn i nettbanken eller i mobilapplikasjon, hvilket betyr at en eFaktura er betalt på et par tastetrykk. I Oslo Economics (2020) anslås besparelsene for foretak til 5 minutter per papirfaktura, som også benyttes i vårt regnestykke.

Vi har lagt disse anslagene på tidsbruk til grunn, ganget opp med gjennomsnittlig timelønn og med våre anslag for 2020 på antall av de ulike typene fakturaer. Det gir et potensial for å spare samfunnet for 2,3 milliarder kroner årlig i ressursbruk ved overgang til helelektronisk faktura, se figur 3.

Av dette er 0,3 milliarder kroner redusert tidsbruk for husholdninger og 1,4 milliarder kroner er redusert tidsbruk for foretak. Vi anslår også en samlet besparelse ved utskrift og porto på 0,6 milliarder kroner (om lag 8 kroner per faktura på fysisk papir).

Trenden mot økt bruk av elektronisk faktura vil trolig fortsette. Deler av den ressursmessige besparelsen vil derfor trolig oppnås i årene som kommer. Initiativet «Ja takk til alle» for generell aksept av eFaktura fra alle utstedere gjør det enklere for husholdninger å motta nye regninger som elektronisk faktura. Videre vil mer effektive måter å betale papirfaktura (som bildeteknologi) redusere husholdningenes tidsbruk ved å betale. Samtidig øker handel på nett, og papirfaktura er en mye brukt betalingsmåte ved netthandel, se Åmås (2022). Elektronisk faktura for husholdninger er foreløpig et lite brukt alternativ ved betalinger for netthandel.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.