Hvilke pengesystemer skal vi bruke i metaverset?

Skriv ut

Det såkalte metaverset forbindes ofte med interaktive sosiale virtuelle spillverdener. Mange mener at metaverset etter hvert vil få flere anvendelsesområder og økt sosial og økonomisk betydning. I dette blogginnlegget skal jeg kort drøfte mulige penge- og betalingssystemer som kan benyttes i metaverset, om disse er sikre og effektive, og rollen myndighetene kan spille for å fremme sikre og effektive betalinger.

Hva er metaverset?

Metaverset omtales som oftest i entall om helheten av interaktive og sosiale virtuelle verdener som i større eller mindre grad kan samvirke med hverandre. Filosofer, informatikere og science fiction-forfattere har lenge lekt med ideer om at vi kan leve store deler av livene våre i virtuelle verdener, som beskrevet i boka "Reality+"  av filosofen David Chalmers. Utviklingen innen datateknologi og internett har gjort slike virtuelle verdener stadig mer visuelt realistiske, sosiale og utbredte: Fra tekstbaserte verdener på 1970-tallet som spillet «Colossal Cave Adventure» til grafikkbaserte verdener som "Second Life", "Fortnite", og «Roblox» på 2000-tallet og utover.

Metaverset assosieres ofte med sosiale dataspill, og det er hovedapplikasjonen i dag. Men metaverset kan også være mer brede arenaer for sosial interaksjon, for eksempel for å gjennomføre møter og andre sosiale sammenkomster, utdanning, offentlige tjenester, og handel med (virtuelle) varer og tjenester. Metaverset kan både omfatte rent virtuelle verdener som man får tilgang gjennom VR-briller og annet utstyr som skal gi mer eller mindre autentiske sanseopplevelser og utvidet virkelighet (augmented reality - AR), der virtuelle objekter veves inn i den fysiske verden. De virtuelle objektene blir tilgengelige/synlige med utvidet teknologi (som AR-briller).

Noen tenker at metaverset kan bli den neste generasjonen av internett som etter hvert vil ta over for håndholdte enheter (mobiltelefoner) som den viktigste innfallsporten til sosial interaksjon på internett. Selv om dette ikke er utenkelig, er det fremdeles betydelige barrierer både når det gjelder utstyr og programvare, som beskrevet av Matthew Ball i boka «Metaverse». Fraværet av sikre og effektive betalingssystemer i metaverset er også være en viktig barriere for den videre utviklingen.          

Det finnes en rekke rapporter fra både aktører og utredningsinstitusjoner som gir en oversikt over den økonomiske aktiviteten knyttet til metaverset og spekulerer i den videre utviklingen. I en rapport fra McKinsey & Company anslås det at den økonomiske verdien av metaverset kan bli 5 billioner USD i 2030. I en rapport fra storbanken Citi er anslaget 8-13 billioner USD. Slike anslag må tas med en klype salt, blant annet fordi det varierer hvordan økonomisk verdi beregnes og hva slags type aktivitet som knyttes til metaverset, men de gir likevel en indikasjon.

Metaverset er et viktig satsningsområde for mange av de store teknologiselskapene. Facebook skiftet navn til Meta i 2021 blant annet for å synliggjøre sin satsning på metaverset.  Det framtidige omfanget av metaverset er imidlertid gjenstand for debatt, noe blant annet en rapport fra Pew Research Center i USA viser.

Mens noen er bekymret for at metaverset vil styrke store teknologiselskapers markedsposisjon og markedsmakt, ser andre for seg at metaverset kan eksistere på et internett basert på desentralisert teknologi. Dette omtales ofte som Web3. Vi ser allerede i dag at virtuelle eiendeler i virtuelle verdener omsettes for store beløp i kryptoaktiva i systemer basert på desentralisert teknologi. Den desentraliserte teknologien skal muliggjøre at brukeren selv har kontroll over sin egen identitet, data som seg selv, og de digitale eiendelene sine (ofte omtalt som NFT’er – non-fungible tokens). Det skal kunne gjøre det mulig for brukerne og bevege eiendelene fritt mellom ulike plattformer. Dette står i motsetning til plattformer kontrollert av teknologiselskaper.

Selv om Web3-baserte metavers kan framstå forlokkende, har forutsetningene blitt kritisert fra en rekke hold. En vesentlig kritikk er at disse ikke er så desentraliserte som tilhengerne fremstiller dem som, men kontrolleres mer eller mindre i det skjulte av noen få aktører. Videre vil Web3-brukere trolig fortsatt være avhengig av de store teknologiselskapene, blant annet som utstyrsprodusenter.  

Metaverset reiser en rekke politikk- og reguleringsspørsmål, herunder temaer som digital identitet, eiendomsrett til virtuelle eiendeler, beskatning, personvern, ansvar for aktivitet i metaverset, ansvar for kode osv. Mange slike spørsmål er belyst i en utredning for Europaparlamentet.

Hvilke penge- og betalingssystemer brukes i metaverset?

De pengene vi vanligvis bruker - bankpenger og i avtakende grad kontanter - er ikke tilgjengelig direkte i store deler av de virtuelle verdenene i det gryende metaverset vi kjenner i dag. Bankpenger må veksles om til "penger" som kun kan brukes i disse virtuelle verdenene, for eksempel i spill som "Second Life" og "Fortnite". Ofte er det strenge restriksjoner på bruken av disse pengene. Det er vanskelig å gi dem til andre brukere, og de kan ikke alltid veksles tilbake til bankpenger. I noen tilfeller er de store teknologiselskapene portvakter til betalinger i metaverset ved at de kontrollerer betalingssystemene som kan brukes i applikasjoner som formidles gjennom deres plattformer. Dette innebærer blant annet teknologiselskapene skal ha sin andel hvis bankpenger skal veksles om til penger som kan brukes i virtuelle verdener. Det gir en mulighet for å utnytte markedsmakt, se blogginnlegget «En episk kamp om betalingsløsninger»

I virtuelle verdener basert på desentralisert teknologi, som «Decentraland» og «Sandbox», benyttes ofte kryptovalutaer og andre kryptoaktiva, særlig såkalte stablecoins, for betalinger. Tradisjonelle kryptoaktiva som Bitcoin og Ether svinger mye i verdi og egner seg derfor dårlig som pengeenhet. Stablecoins skal være mer stabile, men tilbyr heller ikke den regulatoriske sikkerheten som tradisjonelle penger. Mens noen stablecoins har klart å holde seg relativt stabile i verdi, har andre kollapset på kort tid. Et eksempel er den algoritmiske stablecoinen USD Terra, som mistet nær hele sin verdi da den kollapset sammen med søstervalutaen Terra LUNA i en dødsspiral i begynnelsen av mai 2022, se figur.   

Stablecoins og ulike stabiliseringsmekanismer er beskrevet nærmere i blogginnlegget «Kan kryptovalutaer stabiliseres?». I tillegg til svakheter ved pengene som benyttes, kan den enkelte raskt miste verdiene sine som følge av tekniske svakheter og ondsinnede handlinger i de enkelte systemene. Hvis verdier blir stjålet er det få muligheter til å få dem tilbake. Rapporter fra selskaper som Chainalysis og Elliptic dokumenterer og analyserer mange av angrepene mot de enkelte systemene.  Visjonen om ett metavers basert på desentralisert teknologi krever at man kan ta med seg verdier fra én digital arene til en annen. Vi har sett at ulike «broer» som benyttes for å overføre verdier mellom desentraliserte systemer har vært særlig utsatt for angrep. Videre kan verdiene kollapse totalt i løpet av kort tid hvis tilliten svikter.

I en verden der metaverset får økt økonomisk betydning, og der forbrukere har store andeler av verdiene sine i slike systemer, oppstår spørsmålet om myndighetene burde foreta seg noe for å gi forbrukerne sikrere og mer effektive penge- og betalingssystemer metaverset.   

Hvordan kan vi oppnå sikre og effektive penge- og betalingssystemer i metaverset?  

Det finnes flere veier til sikrere og mer effektive penge- og betalingssystemer i metaverset. En av dem er regulatorisk. Myndighetene kan direkte eller indirekte påvirke eller regulere hvilke penge- og betalingssystemer som kan brukes i metaverset.

Når det gjelder markedsmakten til de store teknologiplattformene, er mange reguleringsinitiativ på gang nasjonalt og internasjonalt. I EU er det utarbeidet flere initiativ for å redusere de uheldige sidene av markedsmakten til de store teknologiselskapene. Dette vil også omfatte betalingssystemene som teknologiselskapene kontrollerer på sine plattformer. Verden over finnes det enkeltsaker etter konkurranseregler som direkte retter seg mot teknologiselskapenes egne betalingssystemer. En sak som har fått mye omtale er Apples praktisering av betalinger for og i applikasjoner som formidles i Appstore på Iphone. Denne praksisen vurderes etter konkurransereglene i flere land og er omtalt i blogginnlegget «En episk kamp om betalingsløsninger». 

Det finnes også en rekke reguleringsinitiativ rettet mot kryptoaktiva. Blogginnlegget «Hvordan reguleres kryptovalutaer?» beskriver nærmere hvordan kryptovalutasystemer kan reguleres. Et viktig reguleringsinitiativ fra EU er MiCA (Markets in Crypto Assets) regelverket som regulerer ulike tjenestetilbydere i kryptoaktivamarkedene, herunder tilbydere av stablecoins. Det vil kunne gjøre stablecoins sikrere. En kan også tenke seg at banker selv vil utstede stablecoins eller såkalte tokeniserte bankinnskudd, som kan gi pengene som brukes den regulatoriske sikkerheten som ligger i bankpenger i dag.

MiCA regelverket dekker ikke alle problemstillinger knyttet til bruk av kryptoaktiva i metaverset. En sentral problemstilling er ansvar dersom brukere mister verdier som følge teknisk svikt i systemene som blant annet kan føre til at kryptoaktiva tilegnes urettmessig fra en bruker. Dette omfatter blant annet ansvaret til dem som har utviklet koden, og dem som validerer transaksjoner i de desentraliserte systemene. Slike vurderinger inngår i Norges Bank vurderinger av behovet for reguleringer knyttet til kryptoaktiva, og er nærmere omtalt i rapporten Finansiell Infrastruktur 2022

Dersom metaverset får økt økonomisk betydning, reises det også et spørsmål om sentralbankpenger bør være direkte tilgjengelig i metaverset. Majoriteten av sentralbanker verden over vurderer digitale sentralbankpenger. Norges Bank har utredet digitale sentralbankpenger siden 2016, og gjennomfører for tiden eksperimentell testing. Et av flere formål med utredningen er å sikre at norske kroner og betalingssystemet dekker framtidige behov for penger og betalinger. Sikre og effektive betalinger i metaverset kan være et slikt behov. Ulike funksjoner, som for eksempel programmerbarhet, kan bidra til at norske kroner kan benyttes som et sikkert og effektivt betalingsmiddel i metaverset. Det kan også gjøre det mulig å overføre verdier fra et nettverk til et annet. Videre kan digitale sentralbankpenger bidra til å forenkle vekslingen mellom ulike nasjonale valutaer.                 

Oppsummering

Sikre og effektive penge- og betalingssystemer er en forutsetning for et velfungerende samfunn. Det gjelder også i metaverset. For å oppnå dette er regulering nødvendig. Norges Bank vil bidra til reguleringer som gjør betalingssystemet sikkert og effektivt. Framtidige behov, der metaverset kan være ett av dem, er en viktig grunn til at Norges Bank utreder digitale sentralbankpenger. Utredningen er nå i en fase der vi driver eksperimentell testing. Programmeringsegenskaper og annen funksjonalitet som kreves av penge- og betalingssystemer i metaverset inngår i denne testingen.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.   

Les mer om