Langvarig koronaledighet kan skyve flere ut av arbeidslivet

Skriv ut

Kort tid etter nedstengingen i mars 2020 steg arbeidsledigheten til 10 prosent, et historisk høyt nivå. Gjennom høsten i fjor mer enn doblet antallet langtidsledige seg. I takt med gjenåpningen har ledigheten falt betydelig, men det er fortsatt flere arbeidsledige enn før pandemien. Mange har nå vært uten jobb i godt over ett år. Historiske erfaringer tilsier at sannsynligheten for å komme tilbake i jobb faller mer jo lenger man er arbeidsledig. Det er imidlertid ikke gitt at disse erfaringene er så relevante i en situasjon hvor mye av arbeidsledigheten kan tilskrives smitteverntiltak. Det er usikkert om alle de gamle jobbene kommer tilbake selv om samfunnet åpnes ytterligere opp. De ledige stillingene etter pandemien kan kreve andre kvalifikasjoner, som kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake i arbeid.

Koronapandemien har ført til et kraftig økonomisk tilbakeslag. Kort tid etter nedstengingen i mars mistet nær 240 000 jobben helt, og arbeidsledigheten økte til 10 prosent, se figur 1. Det er det høyeste siden depresjonen på 1930-tallet, ifølge NAV. Etter hvert har ledigheten avtatt, men det er fortsatt flere arbeidsledige enn før pandemien, se figur 1.

Kraftig oppgang i ledighet etterfølges ofte av en økning i langvarig arbeidsledige. Disse har vært helt ledige i mer enn 26 uker. Under pandemien har langtidsledigheten steget til et vesentlig høyere nivå enn under krisene vi har hatt de siste tiårene, se figur 2. Den varige ledigheten mer enn doblet seg fra nivået før pandemien et halvt år etter den første nedstengingen, til nær 39 000 personer eller 1,4 prosent av arbeidsstyrken. Siden har nivået holdt seg høyt.

I juli var nærmere 4 av 10 av de arbeidsledige langtidsledige. De siste tiårene har andelen toppet seg på rundt 3 av 10 ledige. I det siste har dessuten andelen som har vært helt ledige i over ett år økt til nær 1 av 5, også dette et historisk høyt nivå.

Utslagene i arbeidsmarkedet må ses i lys av pandemien og tiltakene for å begrense koronasmitten. Den økte ledigheten skyldes ikke en tradisjonell lavkonjunktur, men periodevis nedstenging av deler av samfunnet, som har bidratt til at flere har vært ledige lenge. Det er usikkert i hvilken grad disse vil komme tilbake i arbeid i takt med at smitteverntiltakene trappes videre ned.

Pandemien har bidratt til rask innføring av ny teknologi og arbeidsmetoder, som kan føre til effektivisering og omstilling i næringslivet. Fremover er det ikke sikkert at etterspørselen vender tilbake der den falt bort. Det kan oppstå mismatch mellom kompetansen som etterspørres og den som tilbys. Det kan gjøre det vanskeligere for dem som har vært uten jobb i pandemien å komme tilbake i arbeid, selv om økonomien åpner opp.

Negative krefter

Forskning viser at en lengre periode uten jobb setter flere negative krefter i spill: Varig ledighet kan føre til at den arbeidslivsrelaterte kompetansen blir svekket. Blant annet finner Edin og Gustavsson (2008) at evnen til å dra nytte av skriftlig informasjon blir svekket av avbrudd i sysselsettingen, og at tapet av kompetanse tiltar med tiden som ledig.

Langtidsledige kan også bli demotiverte. Røed m.fl. (1999) finner tegn til at de som har vært uten jobb lenge søker mindre aktivt etter arbeid enn dem som kun har vært ledig en kort periode.

I tillegg kan arbeidsgivere være skeptiske til å ansette personer som har vært ledige lenge. Det kan skyldes frykt for at ledigheten har svekket ferdighetene eller at ledigheten indikerer at ferdighetene var svake i utgangspunktet. Eriksson og Rooth (2011) sendte ut fiktive jobbsøknader med en tilfeldig tildelt ledighetshistorikk til svenske arbeidsgivere. Søkerne som hadde vært lenge uten jobb på søketidspunktet ble i mindre grad ble innkalt til intervju.  

Samlet kan dette bidra til at muligheten for at den ledige kommer tilbake i jobb avtar med tiden. Samtidig øker sannsynligheten for å falle ut av arbeidsstyrken, se Oslo Economics og Frischsenteret (2016). Det er både kostbart for den enkelte og for samfunnet.

Det er imidlertid ikke gitt at disse negative kreftene er så relevante i en situasjon hvor mye av arbeidsledigheten kan tilskrives smitteverntiltak. De ledige er ikke trukket ut på samme måte som ved ordinær nedbemanning. Potensielle arbeidsgivere kan vurdere de «koronaledige» på en annen måte enn de ellers ville gjort. Pandemiens spesielle karakter bidrar dermed til usikkerhet om hvor sterkt disse negative kreftene vil påvirke de lediges videre ferd i arbeidsmarkedet.

Hvem er de langtidsledige?

Sammensetningen av de langtidsledige kan gi en indikasjon på utviklingen fremover. I hvilken grad skyldes oppgangen flere «korona-langtidsledige» som direkte følge av smitteverntiltak?

Det er verdt å merke seg at langtidsledigheten begynte å øke allerede i det samfunnet stengte ned. Oppgangen ble drevet av personer som var ledige allerede før krisen inntraff. Det gjenspeiler at pandemien ikke bare førte til at svært mange mistet jobben, men også at situasjonen ble langt vanskeligere for dem som allerede var på jobbjakt. De mørkegule og -blå feltene i figur 3 viser at det også har vokst frem et økende antall som har vært langtidsledige i over ett år. 

Et halvt år etter nedstengingen ble det betydelig flere varig ledige blant de permitterte. I juli i år utgjorde de permitterte i overkant av 40 prosent av oppgangen i langtidsledige fra februar 2020. Samlet er en femtedel av de langtidsledige permitterte. Denne gruppen kan gi mindre grunn til bekymring, da de permitterte trolig kan vende raskt tilbake i jobb i takt med gjenåpningen. Samtidig er det usikkert hvorvidt de vil få jobbene tilbake. Det kan ikke utelukkes at en del oppsigelser bare har blitt midlertidig utsatt.

Langtidsledigheten har særlig økt innen yrkene som har vært hardest rammet av smitteverntiltak, se figur 4. Den klart største oppgangen har funnet sted innen reiseliv og transport, etter en periode der smitteverntiltak har begrenset aktiviteten. Sammen med serviceyrker og butikk- og salgsarbeid forklarer disse yrkene om lag halve oppgangen i langtidsledighet fra februar i fjor. Oppgangen i langtidsledighet begrenser seg imidlertid ikke til yrker som har blitt direkte rammet av tiltak, og den varige ledigheten har økt tydelig innen de fleste yrker. Økningen i langvarig ledighet utgjør dermed en bredere utfordring for arbeidsmarkedet.

Krisen har rammet ulikt

Krisen har også rammet ulike grupperinger i arbeidslivet ulikt. Den varige ledigheten har økt mest blant yngre. I juli var langtidsledigheten mer enn dobbelt så høy som før pandemien blant dem mellom 20 og 29 år, se figur 5. Ellingsen og Galaasen (2021) finner tegn til at personer i starten av karrieren er mer utsatte for å falle ut av arbeidsmarkedet som følge av sjokk i arbeidsmarkedet. Dersom unge faller ut av arbeidsmarkedet på varig basis, medfører det spesielt store kostnader.

Det er også forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper. Den langvarige ledigheten økte mest blant gruppene med lavere utdanning, der andelen fra før var høyest. Siden har langtidsledigheten særlig holdt seg oppe hos dem med lavest utdanning.

Langtidsledigheten har økt betydelig mer blant innvandrere enn blant norskfødte. Andelen varig ledige innvandrere var fra før av rundt fire ganger så høy som blant norskfødte. Pandemien har ført til at forskjellene har økt ytterligere.

Effekter på lang sikt

Pandemien har gitt et kraftig økonomisk tilbakeslag og høyere arbeidsledighet over en lengre periode. Det medfører en risiko for redusert sysselsetting også etter at arbeidsledigheten har normalisert seg, som under tidligere dype økonomiske kriser. Under pandemien har arbeidsstyrken avtatt noe, og nivået er fortsatt lavere enn i 2019, målt ved sysselsetting i nasjonalregnskapet og registrerte arbeidsledige fra NAV.

Det er ennå for tidlig å vurdere hvorvidt arbeidsstyrken er varig dempet av krisen. Pandemiens spesielle karakter gjør at det er usikkert hvordan de ledige har blitt påvirket av å gå lenge uten jobb, hvor mange av de permitterte som vil få jobbene tilbake og hvordan økonomien ser ut når samfunnet åpner ytterligere opp. Fremover blir det derfor interessant å se i hvilken grad gjenåpningen bidrar til at de langtidsledige kommer tilbake i arbeid.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Les mer om