Høsten 2014 falt oljeprisen kraftig, og på kort tid var prisen nær halvert. Det markerte slutten på en periode med oljepris på over 100 dollar fatet. Prisfallet bidro til at norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur. Den økonomiske veksten avtok og arbeidsledigheten økte, se figur 1.

Oljeselskapene har siden redusert kostnadene kraftig, slik at nye oljefelt har blitt lønnsomme på betydelig lavere oljeprisnivåer enn før. I tillegg har oljeprisen tatt seg en del opp fra de lave nivåene i 2016. Dette har bidratt til at oljeinvesteringene har økt det siste året.

I det siste har flere av de store oljeselskapene, som Equinor og Lundin, gitt uttrykk for at de er mindre bekymret for svingninger i oljeprisen enn før, da de tjener penger selv ved lave nivåer av oljepris. Hva vil skje dersom oljeprisen faller kraftig i dag? Har norsk økonomi blitt mer robust overfor et fall i oljeprisen siden 2014?

For å undersøke dette nærmere, intervjuet vi bedrifter i Norges Banks regionale nettverk. Vi ba dem anslå effekten på produksjonen av to scenarioer:

• Et fall i oljeprisen på 30 prosent og 3 prosent svakere kronekurs
• En oppgang i oljeprisen på 30 prosent og 3 prosent sterkere kronekurs

Vi la følgende til grunn:

• Bevegelsen er varig.
• Bevegelsen i oljepris blir utløst av endringer i tilbudet, for eksempel ved at OPEC endrer oljeproduksjonen eller at det grønne skiftet bidrar til økt tilbud av fornybar energi.
• Det antatte utslaget i kronekursen er basert på den historiske samvariasjonen med oljeprisen.

Da bedriftene ble intervjuet i februar innebar et slikt utslag i oljeprisen rundt 20 dollar. Et fall på 30 prosent førte da oljeprisen ned til 40 dollar fatet.

Vi fikk svar fra 230 private bedrifter, rundt tre fjerdedeler av bedriftene som deltok. Mer informasjon om undersøkelsen er oppgitt her. Mange av bedriftslederne syntes det var vanskelig å svare på disse spørsmålene. Det tilsier at resultatene bør tolkes med noe varsomhet.

Prisfall virker sterkest – men tar tid

Bedriftene anslo hvordan oljeprisbevegelsene ville påvirke dem det neste halvåret, i 2019 og i 2020, se figur 2. I alle perioder svarte bedriftene at nedsiden er størst: Et oljeprisfall anslås å dempe produksjonsveksten med 2-3 prosentenheter i 2020. Det er om lag dobbelt så mye som en like stor prisøkning kan løfte veksten i 2020.

Vi ser også at det tar noe tid før oljeprisendringen påvirker produksjonsveksten. Det første halvåret er veksten tilnærmet upåvirket, før effekten tiltar i styrke frem mot 2020. Det harmonerer godt med svarene vi fikk da vi spurte bedriftene om reaksjonstid på lavere oljepris i 2012. Den gangen ventet kun en liten andel at lavere oljepris ville slå ut i lavere petroleumsrelatert omsetning allerede det første halvåret.

Ifølge bedriftene kan tiden det tar før oljeselskapene reagerer på bevegelser i oljepris bli påvirket av hvor i budsjettprosessen de er når oljeprisbevegelsen kommer. Det kan ta lenger tid før produksjonen blir påvirket hvis investeringsbudsjettet er vedtatt. En oljeleverandør som deltok betegnet derfor tidspunktet for oljeprisfallet før årsskiftet som uheldig. Da bedriftene ble intervjuet hadde oljeselskapene nylig vedtatt sine budsjetter for 2019.

Størst utslag for oljeleverandørene

Som forventet er det oljeleverandørene som ser for seg at oljeprisen får størst konsekvenser for produksjonsveksten, se figur 3. Dette er bedrifter som i stor grad leverer varer og tjenester som er spesialtilpasset oljevirksomheten. De anslår at et oljeprisfall på 30 prosent reduserer produksjonsveksten med rundt 15 prosentenheter i 2020.

Flere av oljeleverandørene venter at prisfallet vil føre til at nye prosjekter får svak lønnsomhet, slik at utbygginger og modifikasjoner blir utsatt eller kansellert. Videre tror bedriftene at oljeselskapene vil redusere leteaktiviteten og vedlikeholdet. De ser for seg at oljeselskapene vil «invitere til dugnad» for å redusere kostnadene ytterligere, fra et nivå som allerede er betydelig redusert etter oljeprisfallet i 2014. Det kan igjen føre til lavere aktivitet.

Enkelte bedrifter arbeider imidlertid på prosjekter som er robuste for oljepris ned mot eller under 40 dollar fatet. Disse tror derfor at prisfallet kun vil ha begrenset effekt.

Også de øvrige næringene ser for seg at et oljeprisfall vil redusere produksjonsveksten, men i gjennomsnitt er utslagene langt mindre enn for oljeleverandørene.

Oljeselskapene er viktige kunder for en del bedrifter i de øvrige næringene, og disse venter at den oljerelaterte omsetningen kan avta betydelig. Det gjelder ulike tjenester som teknisk rådgivning, frakt og logistikk. Industrien forventer lavere oljerelatert etterspørsel etter blant annet elektronikk, høyteknologi og byggevarer.

Samtidig regner bedriftene med at en lavere oljepris kan gi en generell konjunkturnedgang. Det vil dempe etterspørselen fra både husholdninger og næringsliv, etter alt fra hotell og restaurant til næringsmidler. Lavere aktivitet i boligmarkedet anslås å dempe etterspørselen rettet mot eiendomsmeglere, entreprenører og byggevarehandlere.

Blant de øvrige næringene er det bedriftene innen bygg og anlegg som venter at produksjonsveksten reduseres mest. Noe av forklaringen kan være at dette er en relativt konjunkturutsatt bransje. Samtidig er utvalget nokså lite når vi går ned på næringsnivå, og svarene varierer en del fra bedrift til bedrift. Det tilsier at vi ikke bør legge for stor vekt på de relativt små forskjellene blant de øvrige næringene.

En rekke bedrifter drar nytte av at svekket kronekurs gir økt konkurranseevne. Det demper nedgangen. For noen bedrifter dominerer effekten av den svakere kronen, slik at et oljeprisfall ventes å gi høyere produksjon. Det gjelder enkelte industribedrifter med høy eksportandel og lav petroleumsrelatert omsetning, samt flere turistrettede tjenesteytere.

Oppsiden mindre enn nedsiden

Oljeleverandørene anslår at en oppgang i oljeprisen på 30 prosent, eller rundt 20 dollar fatet, vil dra opp veksten med i underkant av 10 prosentenheter i 2020. Effekten på produksjonsveksten er dermed svakere enn ved et tilsvarende fall i oljeprisen. Det har trolig sammenheng med at lønnsomheten i oljesektoren allerede er god med en oljepris på rundt 60 dollar. Videre oppgang i oljeprisen fra dette nivået vil derfor få mindre effekt på aktiviteten.

Flere påpeker at oljeselskapene ikke lenger har skuffene fulle av aktuelle prosjekter som kan tas frem i takt med at de blir lønnsomme. På kort sikt ventes det dessuten at oljeselskapene vil prioritere å bruke inntektene fra høyere oljepris til å øke utbyttet.

Oppgang i oljeprisen påvirker de øvrige næringene både direkte og indirekte. Etterspørselen fra oljenæringen anslås å tilta, og i tillegg ser bedriftene for seg at konjunkturutviklingen blir sterkere.

Effekten av økt oljepris dempes samtidig av at sterkere kronekurs svekker konkurranseevnen. En del bedrifter innen industri og tjenesteyting tror derfor at økt oljepris medfører lavere vekst fremover. Det gjelder særlig bedrifter med høy eksportandel. Flere bedrifter relatert til oppdrett og fiske oppgir at sterkere krone reduserer verdien av inntekter i utenlandsk valuta, noe som demper etterspørselen fra disse bedriftene. En del tjenesteytere tror sterkere krone vil føre til færre turister. Det bidrar til at industri og tjenesteyting kun venter små utslag av økt oljepris samlet sett, se figur 3.

Avslutning

Siden det kraftige oljeprisfallet i 2014 har oljeselskapene kuttet kostnadene mye. Det kan derfor være nærliggende å tro at norsk økonomi er mer robust for store oljeprissvingninger enn tidligere. Like fullt anslår bedrifter i Norges Banks regionale nettverk at aktiviteten vil bli betydelig påvirket av svingningene i oljeprisen. Bedriftenes anslag kan tyde på at veksten i norsk økonomi vil bli vesentlig svekket på 1-2 års sikt dersom oljeprisen skulle ligge nær 40 dollar fremover.