Styringsrenten er renten banker får på innskudd i Norges Bank. Denne renten påvirker rentenivået bankene tilbyr hverandre og andre kunder, slik som rentene på boliglån og sparekonto.

Renter er prisen på penger. Styringsrenten er en spesielt viktig rente fordi den påvirker prisen på penger i hele økonomien. Endringer i styringsrenten fører normalt til endringer i andre renter, slik som rentene vi betaler for å låne og mottar for å spare penger i banken.

Når prisen på penger går opp, blir det mindre attraktivt å låne og mer attraktivt å spare. Det demper strømmen av penger inn i økonomien, og reduserer veksten i økonomisk aktivitet og priser.

Når prisen på penger går ned, blir det mer attraktivt å låne og mindre attraktivt å spare. Det øker strømmen av penger inn i økonomien, og forsterker veksten i økonomisk aktivitet og priser.

Normalt fastsetter Norges Bank nivået på styringsrenten åtte ganger i året. Rentebeslutningen tas av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Du får informasjon om alle bankens rentebeslutninger her.

Sentralbanken fastsetter styringsrenten for å oppnå målene som politiske myndigheter har bestemt:

Styringsrenten skal først og fremst bidra til å opprettholde en stabil verdi på norske kroner gjennom å sikre en lav og stabil prisstigning, også kalt inflasjon. Målet er en inflasjon som over tid er nær 2 prosent per år. Samtidig skal Norges Bank bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid.

Noen ganger trekker målene styringsrenten i samme retning, mens andre ganger må sentralbanken veie ulike hensyn opp mot hverandre. Det er komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet som bestemmer hva styringsrenten skal være. For alle rentebeslutninger offentliggjør komiteen en tekst, kalt Pengepolitiske vurderinger, som beskriver hvilke vurderinger og avveiinger komiteen har gjort.

Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling. Norges Banks komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet mener disse hensynene  balanseres best ved å holde styringsrenten på 4,5 prosent.

Prisveksten er klart over målet vårt. Høy og variabel prisvekst har store kostnader for samfunnet. Ofte er det de med dårligst råd som rammes hardest når prisene stiger raskt og uventet.

De siste årene har vi hevet renten mye for å få bukt med den høye prisveksten. Vi ser at renteøkningene virker. Prisveksten avtar, og økonomien kjøler seg ned.

Komiteens vurdering er at renten nå er høy nok til å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Det betyr ikke at jobben er gjort. Vi har fortsatt en vei å gå før prisveksten er tilbake på 2 prosent.

Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, blant annet fordi kronen kan svekke seg. (Mars 2024)

 Les mer om dette i sentralbankens siste rentebeslutning.

Vi tror nå at det vil gå noe bedre i norsk økonomi enn vi anslo i desember. Med den renteutviklingen vi ser for oss, venter vi at prisveksten kommer raskere ned i år, og at den vil nærme seg målet i løpet av de nærmeste årene. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, men vi venter at det blir litt færre ledige enn vi anslo sist. Lønnsveksten ventes å avta videre, men med lavere prisvekst ser det ut til at lønningene likevel vil stige mer enn prisene i årene fremover.

Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom bedriftenes kostnader fortsetter å stige raskt eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere.

Vi vet at de mange renteøkningene har en kostnad. Renteøkningene har kommet på toppen av at prisene har steget raskt. Mange har fått dårligere råd, og for noen er det vanskelig å få endene til å møtes. Trolig vil det ikke være behov for flere renteøkninger. Mange vil oppleve at kjøpekraften bedres og at gjelden blir lettere å bære. Vi må likevel være forberedt på at noen flere kan bli stående uten jobb og at enkelte næringer vil oppleve nedgang i aktiviteten en stund til. Men slik det nå ser ut, vil inflasjonen komme tilbake til målet uten at vi må gå veien om en kraftig økning i arbeidsledigheten. (Mars 2024)

Les mer om utsiktene i Norges Banks seneste pengepolitiske rapport.