Sentralbanksjefens forord

Rustet for en usikker fremtid

Usikkerhet og stadige endringer i det økonomiske bildet stiller høye krav til hvordan vi som organisasjon løser våre samfunnsoppdrag. Vi kan i begrenset grad påvirke utviklingen i verdensøkonomien, men vi kan sørge for at organisasjonen er best mulig rustet til å håndtere endringene som skjer.

Norges Bank utfører viktige oppgaver på vegne av fellesskapet. Hvorvidt vi lykkes, bestemmes både av ytre forhold og av hvor godt forberedt vi som organisasjon er til å møte hendelsene som inntreffer.

Året 2023 var preget av fortsatt høy inflasjon og stigende styringsrenter internasjonalt. For å dempe prisveksten her hjemme hevet Norges Bank styringsrenten fra 2,75 til 4,5 prosent i løpet av året. Oppgang i aksje- og rentemarkeder bidro til at Statens pensjonsfond utland steg kraftig i verdi.

Mye av det vi gjør i Norges Bank er mindre synlig enn styringsrenten eller verdien av fondet. Hver dag gjøres det opp milliarder av kroner i Norges Banks oppgjørssystem. Det er selve navet i det norske betalingssystemet. Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland innebærer også millioner av transaksjoner hvert år, og vi er avhengig av at systemene fungerer som de skal. De siste årene har vi styrket organisasjonen for å sikre at vi er operasjonelt robuste. I lys av den geopolitiske situasjonen har vi også jobbet mer med beredskap og økt innsatsen for å forebygge og håndtere cyberangrep.

Når økonomien og verden endrer seg, må vi tilpasse oss. Vi må forbedre modellene og analysene våre, skaffe nye og bedre data og løse oppgavene på nye måter. Det stiller høye krav til Norges Bank som organisasjon og arbeidsplass. Derfor er vi opptatt av å tiltrekke og utvikle dyktige og motiverte medarbeidere, og vi jobber for å ha et godt arbeidsmiljø med et sunt ytringsklima og rom for å feile.

Jeg er stolt av mine kollegaer som med høy kompetanse og sterkt engasjement, arbeider for at vi skal lykkes med Norges Banks viktige samfunnsoppdrag.

Oslo, 27. februar 2024

Ida Wolden Bache
sentralbanksjef

Årsberetninger

Norges Banks hovedstyre

Hovedstyret består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer, alle oppnevnt av Kongen i statsråd. To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandlingen av administrative saker.

Sentralbanksjefen er leder og visesentralbanksjefene er henholdsvis første og andre nestleder. Hovedstyret har fire saksforberedende og rådgivende utvalg som gjennom sitt arbeid skal styrke og effektivisere drøftingene i hovedstyret. Les mer om hovedstyrets medlemmer på norges-bank.no.

Hovedstyrets arbeid 2023

Hovedstyret hadde 13 møter i 2023 og behandlet 218 saker. Hovedstyret har også seminarer, som benyttes til mer utdypende presentasjoner og drøfting med administrasjonen om premissene for viktige saker som kommer på styreagendaen. Saker knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland står for om lag 2/3 av tidsbruken i hovedstyret.

I tillegg bruker hovedstyrets fire underutvalg tid på å forberede utvalgte saker som skal behandles i hovedstyret. Les mer om hovedstyrets underutvalg på norges-bank.no.

Tabell 1 Hovedstyrets arbeid 2019–2023¹

¹ Med opprettelse av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet i 2020 overtok komiteen noe av hovedstyrets tidligere ansvarsområder.

² Godtgjørelsesutvalget het før 2020 Kompensasjonsutvalget.

Hovedstyrets årsberetning for 2023

Norges Bank er landets sentralbank og har hovedkontor i Oslo. Banken har utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken, forvalter landets valutareserver og Statens pensjonsfond utland (SPU), og skal bidra til robuste betalingssystemer og finansmarkeder. I tillegg har sentralbanken enerett på å utstede norske sedler og mynter.

Året 2023 var preget av fortsatt høy inflasjon og stigende styringsrenter internasjonalt. Kronekursen svekket seg videre i 2023, særlig frem mot sommeren. Det var høy prisvekst både på varer som importeres til Norge, og på norskproduserte varer og tjenester. For å dempe prisveksten hevet komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet den norske styringsrenten fra 2,75 til 4,5 prosent i løpet av året. Les mer om dette i Komiteens beretning.

Problemer i enkelte banker i USA og Sveits førte til store bevegelser i de globale finansmarkedene våren 2023. Myndighetene i de to landene grep inn for å redusere smittevirkningene til andre institusjoner og hindre en ytterligere forsterkning av uroen i markedene. Det norske finansielle systemet ble i liten grad påvirket.

Internasjonale aksjemarkeder steg mye gjennom fjoråret. Det bidro til en kraftig økning i markedsverdien til Statens pensjonsfond utland. God avkastning på fondets renteinvesteringer bidro også. I tillegg økte fondets verdi som følge av kronesvekkelsen og tilførsler til fondet. Fall i internasjonale eiendomsmarkeder trakk isolert sett fondsverdien ned. Utviklingen i aksje- og rentemarkedene, samt kronesvekkelsen, bidro også til at Norges Banks valutareserver økte i verdi.

Med 2023 startet en ny strategiperiode for Norges Bank (Strategi 25). For fondet innebærer strategien en videreføring og videreutvikling av investeringsstrategiene. Ambisjonen er å utnytte fondets særtrekk som en stor og langsiktig investor for å oppnå målet om høyest mulig avkastning på en ansvarlig måte. For å sikre kapasitet, kvalitet og robusthet styrket Norges Bank Investment Management (NBIM) organisasjonen i løpet av året. Arbeidet med økt åpenhet fortsatte, og Statens pensjonsfond utland ble i 2023 kåret til verdens mest åpne fond.

For sentralbankvirksomheten innebærer strategien viktige satsinger innenfor betalingssystemet. I 2023 startet arbeidet med å utrede hvordan neste generasjons oppgjørssystem i norske kroner skal se ut. Samtidig fortsatte bankens arbeid med å vurdere en eventuell innføring av digitale sentralbankpenger. I tråd med strategien besluttet hovedstyret at det skal etableres en ny og moderne data- og analyseplattform i sentralbankvirksomheten. Målet er å legge bedre til rette for bankens analysearbeid.

Arbeid med klima og miljø er strategiske satsinger for både fondet og sentralbankvirksomheten. NBIM fortsatte arbeidet for at selskapene fondet er investert i innretter seg mot ambisjonene i Parisavtalen. I sentralbankvirksomheten ble det, i tråd med strategien, arbeidet for å øke forståelsen av effektene klimaendringer og energiomstilling har på økonomien.

Sikkerhet og beredskap hadde høy prioritet gjennom 2023. Det ble særlig arbeidet med forebygging og håndtering av cyberangrep, men i lys av den geopolitiske situasjonen ble også beredskap generelt viet økt oppmerksomhet.

I løpet av året ble det gjort enkelte endringer i organiseringen av Norges Bank. Hovedstyret vedtok i mars at NBIM og sentralbankvirksomheten skulle ha egne enheter for HR og Kommunikasjon. Målet var klarere ansvarslinjer, enklere organisering og en mer tilpasset støtte til de to virksomhetsområdene.

Hovedstyret er fornøyd med organisasjonens innsats og takker de ansatte for betydelige bidrag gjennom 2023. De ansatte er Norges Banks viktigste ressurs, og det arbeides systematisk for at alle i banken skal trives, utfordres og ha kompetanse til å levere på samfunnsoppdraget. Årlig gjennomføres en større medarbeiderundersøkelse, der blant annet medarbeidernes engasjement, trivsel og gjennomføringskraft kartlegges og vurderes. Undersøkelsen er et viktig verktøy i arbeidet med utviklingen av ansatte, organisasjonen og arbeidsplassen. Hovedstyret er tilfreds med resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse og vurderer arbeidsmiljøet som godt. Se årsrapportens del om Samfunnsansvar og bærekraft for mer informasjon om våre medarbeidere og hvordan vi jobber for å være en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsplass.

Statens pensjonsfond utland

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av Finansdepartementet. Banken skal forvalte fondet med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som mandatet fra Finansdepartementet setter.

Markedsverdien til Statens pensjonsfond utland økte med 3 336 milliarder kroner gjennom året, og var ved utgangen av året på 15 765 milliarder kroner. Markedsverdien påvirkes av avkastningen på investeringene, kapitaltilførsel og uttak fra staten, samt endringer i valutakurser.

Fondets avkastning

I 2023 tilsvarte avkastningen 2 222 milliarder kroner.1 Svakere kronekurs økte markedsverdien med 409 milliarder kroner, men det har ingen betydning for fondets kjøpekraft i utenlandsk valuta. Innskuddet fra den norske stat var netto 704 milliarder kroner etter utbetalt forvaltningsgodtgjøring.

Fondets avkastning målt i fondets valutakurv var 16,1 prosent før fradrag for forvaltningskostnader. Aksjeavkastningen var 21,3 prosent. Utviklingen i aksjemarkedet var preget av en sterk oppgang i teknologiselskaper. Fortsatt oppgang i styringsrentene som følge av høy inflasjon preget obligasjonsmarkedene. Fall i lange renter mot slutten av året bidro likevel til at obligasjonsavkastningen i 2023 ble 6,1 prosent.

Avkastningen på investeringene i unotert eiendom var -12,4 prosent, og i unotert infrastruktur for fornybar energi var avkastningen 3,7 prosent. Eiendomsavkastningen var svak, både absolutt og sammenlignet med andre aktivaklasser. Avkastningen var preget av lavere verdsettelse som følge av høyere realrenter og lavere etterspørsel etter kontoreiendom i perioden etter pandemien.

Ved utgangen av 2023 var investeringene i fondet fordelt med 70,9 prosent i aksjer, 27,1 prosent i rentepapirer, 1,9 prosent i unotert eiendom og 0,1 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Med et stort fond og en aksjeandel på rundt 70 prosent må vi være forberedt på store svingninger i fondets avkastning og markedsverdi. Norges Bank publiserer hvert år resultatet av historiske og fremtidsrettede, hypotetiske stresstester. I stresstester gjennomført ved utgangen av 2023 inngår sjokk som økonomisk resesjon knyttet til høy offentlig og privat gjeldsgrad, langvarig geoøkonomisk konflikt og reprising av aksjemarkedet. I disse stresstestene er det estimerte verdifallet i fondet om lag 30 prosent over en periode på inntil fem år.

Hovedstyret vurderer at avkastningen i fondet over tid har vært god. I perioden 1998–2023 har den årlige avkastningen vært 6,1 prosent i gjennomsnitt. Årlig netto realavkastning, etter fradrag for inflasjon og forvaltningskostnader, har vært 3,8 prosent i samme periode.

Avkastning i forhold til referanseindeksen

Avkastningen banken oppnår sammenlignes med avkastningen på fondets referanseindeks. I 2023 var fondets avkasting 0,18 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen som forvaltningen måles mot.

Norges Banks investeringsstrategier er gruppert i hovedstrategiene markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Strategiene utfyller hverandre og søker å utnytte fondets størrelse og lange investeringshorisont. Innretningen innenfor hver strategi har vært gjenstand for endringer over tid.

Gjennom strategien for markedseksponering investeres fondet bredt i de aksjene og obligasjonene som inngår i referanseindeksen. Investeringene gjøres på en kostnadseffektiv måte og med sikte på å bidra til målet om høyest mulig avkastning. Strategien for verdipapirseleksjon er basert på fundamental analyse av selskaper, og banken benytter både interne og eksterne forvaltere. Allokering omfatter ulike delstrategier som søker å forbedre fondets avkastnings- og risikoegenskaper på sikt. Investeringer i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi er en del av allokeringsstrategien.

Resultatene i både markedseksponering og verdipapirseleksjon var gode, og bidro positivt til fondets relative avkastning i 2023. Resultatene fra allokeringsstrategien, og særlig investeringene i unotert eiendom, gjorde at fondets samlede avkastning før kostnader likevel var lavere enn avkastningen på fondets referanseindeks.

De unoterte eiendomsinvesteringene i fondet er i all hovedsak knyttet til kontor, logistikk og varehandel. Kontoreiendommene utgjør om lag halvparten av porteføljen, og investeringene i kontor og varehandel er konsentrert til et fåtall store byer. Økte realrenter i årene etter pandemien har bidratt til en svak avkastning i eiendom generelt, og spesielt for den delen av kontormarkedet som fondet er investert i. I tillegg har økt bruk av hjemmekontor etter pandemien redusert etterspørselen etter kontorlokaler. Fondets kontoreiendommer hadde en avkastning på -15,4 prosent i 2023. Verdsettelsen av kontorporteføljen var på sitt høyeste i første kvartal 2022, og har siden blitt skrevet ned med 25,2 prosent.

Unotert eiendom inngår ikke i referanseindeksen, og finansieres ved å investere mindre i aksjer og obligasjoner. Det vil kunne være store avkastningsforskjeller mellom eiendom og finansieringen fra år til år. Resultatene må vurderes over tid. I 2023 var avkastningen på de unoterte eiendomsinvesteringene betydelig lavere enn på de aksjene og obligasjonene som var solgt for å finansiere dem. Det ga et bidrag fra unotert eiendom til fondets samlede relative avkastning på -0,58 prosentpoeng.

De noterte eiendomsinvesteringene hadde en avkastning på 16,6 prosent i 2023. Det ga isolert sett et positivt bidrag til fondets relative resultat med 0,11 prosentpoeng. Verdien på disse investeringene svingte mye gjennom året, men fikk sammen med resten av aksjemarkedet et kraftig oppsving i siste kvartal.

Det var stor variasjon i resultatene fra de ulike investeringsstrategiene i 2023. Hovedstyret legger vekt på at resultatene i forvaltningen må vurderes samlet og over tid, og er tilfreds med at den samlede avkastningen over tid har vært høyere enn avkastningen på referanseindeksen som forvaltningen måles mot.

Norges Bank har rapportert bidragene til meravkastning fra de samme tre strategiene i perioden 2013–2023. I denne perioden har årlig meravkastning før forvaltningskostnader vært på 0,29 prosentpoeng. Bidragene fra markedseksponering og verdipapirseleksjon har vært positive, mens allokering har gitt et negativt bidrag til relativ avkastning i samme periode.

Over perioden 1998–2023 har den årlige avkastningen før fradrag for forvaltningskostnader vært 0,28 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen fra Finansdepartementet.

Risiko

Målet om høyest mulig avkastning skal nås innenfor en akseptabel risiko. Risikoen i fondet måles, analyseres og følges opp ved bruk av et bredt sett av måltall og ulike typer analyser. Det følger av mandatet at Norges Bank skal legge opp forvaltningen med sikte på at forventet relativ volatilitet ikke overstiger 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av 2023 var forventet relativ volatilitet 0,34 prosentpoeng, mot 0,39 prosentpoeng ved forrige årsskifte.

Målt over hele perioden 1998–2023 har den realiserte relative volatiliteten vært 0,64 prosentpoeng.

Kostnader ved forvaltningen

Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland skal være kostnadseffektiv. Lave kostnader er ikke et mål i seg selv, men en kostnadseffektiv forvaltning bidrar til målet om høyest mulig avkastning etter kostnader. I perioden 2013–2023 har de årlige forvaltningskostnadene vært 0,05 prosent av forvaltet kapital. I 2023 var samlede forvaltningskostnader 6,6 milliarder kroner, tilsvarende 0,05 prosent av forvaltet kapital. Hovedstyret er tilfreds med at forvaltningskostnadene er lave sammenlignet med andre forvaltere.

Se omtalen av dette under avsnittet Virksomhetsstyring.

Ansvarlig forvaltning og investeringsstrategien

Det følger av mandatet fra Finansdepartementet at ansvarlig forvaltning skal være en integrert del av forvaltningen av fondet. God avkastning på lang sikt avhenger av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. I 2023 publiserte banken forventninger til selskapene om forbrukerinteresser og synspunkter på ansvarlig bruk av kunstig intelligens.

Håndteringen av klimarisiko er et prioritert område innenfor ansvarlig forvaltning, og i 2023 publiserte banken skjerpede forventninger til selskapene om håndtering av klimarisiko og synspunkter på frivillig bruk av klimakreditter. Flere av selskapene i porteføljen satte seg i løpet av 2023 mål om netto nullutslipp av klimagasser.

Det er krevende å måle effektene av arbeidet med ansvarlig forvaltning. Foreløpige resultater av et forskningsprosjekt fra 2023 indikerer at Norges Banks offentliggjøring av stemmebeslutninger fem dager før generalforsamlingene øker oppslutningen om fondets standpunkter blant andre aksjonærer.

Norges Bank bidrar til utviklingen av den overordnede investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland gjennom rollen som rådgiver til Finansdepartementet. I november oversendte hovedstyret et råd til Finansdepartementet om å åpne for å investere deler av fondet i unoterte aksjer.

Arbeidet med å ivareta hensynet til ansvarlig forvaltning er omtalt i årsrapportens del om Samfunnsansvar og bærekraft.

Les mer om forvaltningen av fondet i Årsrapport 2023, Statens pensjonsfond utland.

Valutareservene

Norges Bank har valutareserver for beredskapsformål. Valutareservene skal være tilstrekkelig likvide til å kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet, og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gjeldende rammer. Valutareservene er delt inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje.

Aksje- og renteporteføljen

Markedsverdien til den samlede aksje- og renteporteføljen var 654,4 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Det er 72,0 milliarder kroner mer enn i 2022. Ved utgangen av året var verdien av aksjeporteføljen 143,1 milliarder kroner, mens verdien av renteporteføljen var 511,3 milliarder kroner.

Målt i internasjonal valuta var avkastningen til den samlede aksje- og renteporteføljen 49,5 milliarder kroner i 2023. Det tilsvarer en avkastning på 8,2 prosent. Aksjeporteføljens avkastning var 30,5 milliarder kroner, tilsvarende 25,0 prosent, mens renteporteføljens avkastning var 19,0 milliarder kroner, tilsvarende 4,3 prosent. Målt i kroner var valutareservenes avkastning 12,7 prosent. Bakgrunnen for resultatene var høyere aksjekurser, løpende renteinntekter og lavere renter globalt. Kronekurssvekkelsen bidro ytterlige til avkastningen målt i norske kroner.

Valutareservene forvaltes nær referanseindekser fastsatt av hovedstyret, og avkastningen følger utviklingen i de største aksje- og obligasjonsmarkedene tett. I 2023 var avkastningen til aksje- og renteporteføljen henholdsvis 0,01 og 0,03 prosentpoeng høyere enn avkastningen til tilhørende referanseindekser. Forventet relativ volatilitet for aksje- og renteporteføljen var ved utgangen av året henholdsvis 0,05 og 0,02 prosentpoeng, og har ligget rundt disse nivåene gjennom 2023. Resultatrisikoen for Norges Bank oppstår som følge av markedseksponering og ulik valutasammensetning for aktiva- og passivasiden. Se også omtale av balanse og resultatregnskap nedenfor.

De siste ti årene har aksje- og renteporteføljen hatt en årlig avkastning på henholdsvis 10,4 prosent og 1,0 prosent målt i internasjonal valuta. Samlet sett har avkastningen vært 3,5 prosent årlig. Hovedstyret mener avkastningen over tid har vært god.

Petrobufferporteføljen

Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Porteføljen svinger normalt i verdi som følge av kjøp og salg av valuta i markedet, kjøp av valuta fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), samt månedlige overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Høye olje- og gasspriser har de siste årene ført til store kapitalstrømmer og store svingninger i petrobufferporteføljen. Slik var det også i 2023.

Petrobufferporteføljens markedsverdi var 35,4 milliarder kroner ved utgangen av året. Det er 7,8 milliarder kroner mer enn i 2022. Avkastningen på porteføljen var 8,8 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av kronesvekkelsen. Netto tilførsel var -3,1 milliarder kroner.

Ansvarlig forvaltning og investeringsstrategien

Sammensetningen av aksje- og renteporteføljen skal være tilpasset formålene med valutareservene. Hovedstyret har fastsatt rammer og prinsipper for forvaltningen slik at valutareservene er investert for å møte fremtidige likviditetsbehov. Rammeverket for forvaltningen vurderes årlig.

Forvaltningen av aksjeporteføljen skal følge de samme prinsipper og strategier for ansvarlig forvaltning som forvaltningen av aksjeinvesteringene i Statens pensjonsfond utland. Blant annet innebærer det at bankens arbeid med ansvarlig forvaltning baseres på et langsiktig mål om at selskapene i porteføljen innretter sin virksomhet slik at den er forenlig med målene i Parisavtalen.

Arbeidet med å integrere hensynet til ansvarlig forvaltning i valutareservene er omtalt i årsrapportens del om Samfunnsansvar og bærekraft.

Les mer om forvaltningen av valutareservene i rapporten Forvaltningen av Norges Banks valutareserver.

Oppgaver som statens bank

I tillegg til å være landets sentralbank er Norges Bank også statens bank. Som statens bank utfører Norges Bank flere oppgaver på vegne av staten, blant annet forvaltning av statsgjelden og nødvendige valutatransaksjoner knyttet til bruken av petroleumsinntektene.

Kronetransaksjoner på vegne av staten

Det har vært høye volumer i valutavekslingene vi utfører på vegne av staten, og i 2023 kjøpte Norges Bank valuta for 329 milliarder kroner. Vekslingene i 2023 gjenspeiler de svært høye petroleumsprisene i 2022 fordi oljeselskapene i første halvdel av året betaler skatt for inntekter fra året før.

Norges Banks oppgave er å veksle statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, slik at staten får riktig mengde kroner til bruk over statsbudsjettet og riktig mengde valuta til sparing i SPU. Vekslingene er en oppgave vi utfører på vegne av staten, helt adskilt fra pengepolitikken. Den svake kronen bidro til at kronesalgene fikk oppmerksomhet. Kronesalgene må ses i sammenheng med oljeselskapenes kronekjøp. Selskapene har hovedsakelig inntekter i valuta, og de må kjøpe kroner for å kunne betale skatter og avgifter til staten. En betydelig del av disse kroneinntektene brukes til å dekke underskuddet på statsbudsjettet. Norges Bank selger derfor bare en del av kronene oljeselskapene betaler til staten.

Statsgjeld

Norges Bank forvalter statsgjelden på vegne av Finansdepartementet. Lånebehovet dekkes i hovedsak gjennom opptak av langsiktige obligasjonslån. Staten låner også kortsiktig gjennom salg av statskasseveksler, som er lån med løpetid på ett år eller kortere. Staten låner kun i norske kroner.

Ved utgangen av 2023 var statsgjelden 567 milliarder kroner, fordelt på 517 milliarder kroner i statsobligasjoner og 50 milliarder kroner i statskasseveksler.

Gjennom året ble det tatt opp obligasjonslån for 80 milliarder kroner i markedet. I februar ble det lagt ut et nytt 10-års lån på 22 milliarder kroner ved syndikering. Dette lånet ble utvidet med 10 milliarder kroner ved en syndikering i oktober. I tillegg ble eksisterende lån utvidet med 48 milliarder kroner ved auksjoner fordelt på 22 dager. På enkelte av disse dagene ble det på samme tid auksjonert to lån.

Gjennomsnittlig rente for obligasjonene som ble emittert i 2023, var 3,52 prosent, mot 2,76 prosent i 2022. Oppgangen skyldes en generell økning i rentenivået.

Det ble emittert statskasseveksler for 52 milliarder kroner til markedet gjennom 18 auksjoner.

Grunnet høy volatilitet og usikkerhet i rentemarkedene både ute og hjemme tillot Norges Bank at primærhandlerne stilte større renteforskjeller enn normalt i interbankmarkedet for obligasjoner og veksler. På høsten reduserte Norges Bank den tillatte renteforskjellen noe.

Opplåning i statsobligasjoner og statskasseveksler ble gjennomført i tråd med strategi og låneprogram for 2023.

Betalingssystemet

Norges Bank skal fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. Norges Bank er øverste oppgjørssystem for betalinger mellom bankene i Norge, samt utsteder av sedler og mynter. Norges Bank overvåker betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur, bidrar til beredskapsløsninger og er tilsynsmyndighet for interbanksystemer. Den finansielle infrastrukturen vurderes som sikker og effektiv. Driften har vært stabil og betalinger kan gjennomføres raskt og til lave samfunnsøkonomiske kostnader.

Norges Banks oppgjørssystem

I Norges Banks oppgjørssystem (NBO) foretas oppgjør av betalinger mellom banker og andre foretak i finansiell sektor som har konto i Norges Bank. De fleste betalinger i norske kroner blir derfor i siste instans gjort opp i NBO. Driften av oppgjørssystemet har vært stabil gjennom 2023. Gjennom året ble det i gjennomsnitt gjort opp betalinger for 355 milliarder kroner hver dag. Ved utgangen av 2023 hadde bankene folio- og reserveinnskudd i Norges Bank på i alt 38 milliarder kroner.

I tråd med Strategi 25 er det besluttet å starte prosessen med å fornye oppgjørssystemet. Utredningen adresserer store og til dels vidtrekkende problemstillinger. Dette inkluderer aspekter som sikker og stabil drift, tilgjengelighet, interoperabilitet, likviditetsstyring, pengepolitikk, nasjonal styring og kontroll, og kostnadseffektivitet. Et sentralt spørsmål er om neste generasjons oppgjørssystem skal bygge videre på dagens modell med en dedikert løsning for Norges Bank eller om deltagelse i Eurosystemets samarbeid om TARGET Services er mer hensiktsmessig.

En velfungerende løsning for realtidsbetalinger er en viktig del av et effektivt betalingssystem. Realtidsbetalinger er betalingstjenester som sikrer at mottaker får pengene direkte inn på konto sekunder etter at betalingen er initiert, uavhengig av hvilken dag og tidspunkt på døgnet betalingen skjer. Norges Bank vurderer om rollen som oppgjørsbank skal utvides ved å tilby finansiell infrastruktur for realtidsbetalinger gjennom deltakelse i eurosystemets løsning for oppgjør av realtidsbetalinger (TIPS). Norges Bank har innledet formell dialog med Den europeiske sentralbanken (ECB) om mulig deltakelse i TIPS.

Kontanter

Norges Bank har en grossistrolle i kontantforsyningen og forsyner bankene med kontanter fra fem sentralbankdepoter. Bankene har en detaljistrolle og forsyner sine kunder gjennom ulike kontanttjenester. Mengden kontanter i omløp har i 2023 ligget om lag på samme nivå som foregående år, og i stor grad fulgt samme sesongvariasjoner.

Selv om kontantbruken er svært lav i internasjonal sammenheng, fyller kontanter viktige funksjoner i betalingssystemet. I tillegg til å være sentralbankpenger, har de egenskaper som gjør at de er en del av beredskapen ved svikt i de elektroniske beredskapsløsningene, og de er viktige for personer som ikke behersker eller har mulighet til å bruke digitale løsninger.

For at kontanter skal kunne fylle sine funksjoner, må publikum ha en reell mulighet til å skaffe til veie og bruke kontanter. De siste årene har det kommet på plass flere reguleringer som skal øke kontantenes tilgjengelighet ved å tydeliggjøre bankenes plikt til å tilby sine kunder kontanttjenester. Over noe tid har butikker og tjenesteleverandører i økende grad avvist kontanter som betalingsmiddel. Hovedstyret mener det er viktig med klarhet rundt forbrukeres rett til å betale med kontanter, og at klargjøringen som er foreslått i et lovforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet vil være et viktig bidrag til å sikre kontanters anvendelighet. Dette synspunktet har vi gjentatt i bankens publikasjoner i 2023.

Digitale sentralbankpenger

De strukturelle endringene i betalingssystemet reiser spørsmål om det er behov for tiltak fra Norges Bank for at man skal kunne betale effektivt og sikkert i norske kroner også i fremtiden. Norges Bank og mange andre sentralbanker utreder nå innføring av digitale sentralbankpenger.

Utredningen av digitale sentralbankpenger startet i 2016, og i desember 2023 publiserte banken rapporter fra fase 4 av utredningsprosjektet. Fasen har bestått av eksperimentell testing av tekniske løsninger, analyse av scenarioer for betalingssystemet, vurdering av konsekvenser for likviditetsstyringen og pengepolitikken og gjennomgang av nødvendige lovendringer for å kunne innføre digitale sentralbankpenger. Utredningen føres videre i en fase 5 fram til utgangen av 2025. I tillegg til å vurdere digitale sentralbankpenger som vil være allment tilgjengelige, vil det utredes nye former for oppgjør i sentralbankpenger som kan legge til rette for innovasjon knyttet til bankinnskudd og aktiva i tokenisert form. For å få kunnskap og bidra til internasjonal standardisering og samhandling samarbeider Norges Bank med andre sentralbanker og internasjonale organisasjoner.

Cybersikkerhet og beredskap

Cyberhendelser har potensiale til å true det finansielle systemet og finansiell stabilitet. Motstandsdyktigheten mot cyberangrep i finansiell sektor må styrkes. Det krever samhandling mellom offentlige myndigheter og private aktører. Norges Bank har i samarbeid med Finanstilsynet innført testing av cybersikkerhet etter Threat Intelligence-Based Ethical Red-teaming (TIBER), et rammeverk fra ECB. TIBER-NO er den norske implementeringen av rammeverket, som også er tatt i bruk av de nordiske landene og mange andre land i Europa. Den første norske testen ble gjennomført i 2023 og flere pågår. I tillegg deltar vi i nordiske tester. Det er stor interesse for å teste etter TIBER, og erfaringen så langt er at rammeverket er hensiktsmessig for å øke motstandskraften mot cyberangrep.

Finansdepartementet har etter forslag fra Norges Bank fastsatt mandat for en arbeidsgruppe som skal vurdere beredskapen i betalingssystemet. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for tiltak som kan gi økt trygghet for at betalinger kan gjennomføres elektronisk i ulike scenarioer.

Les mer om betalingssystemet i rapporten Finansiell infrastruktur 2023.

Virksomhetsstyring

Norges Bank skal ha en virksomhetsstyring i tråd med beste praksis. Hovedstyret følger opp virksomheten gjennom periodisk rapportering av status for implementering av strategi og mål, ressursbruk, finansiell og operasjonell risiko samt etterlevelse.

Banken skal være kostnadseffektiv og ha en forsvarlig ressursbruk sammenliknet med lignende virksomheter. Hovedstyret har hatt en tett oppfølging av budsjettprosessen, og plan og budsjett for 2024 ble behandlet på flere styremøter i annet halvår. Det er gjennomført flere tiltak for å effektivisere driften, og noen av disse bidrar også til å utnytte synergier og stordriftsfordeler på tvers av virksomheten.

Som verktøy i virksomhetsstyringen benyttes blant annet eksterne sammenligninger («benchmarking») av bankens ressursbruk mot andre lignende organisasjoner. I løpet av 2023 er det gjennomført to eksterne sammenligninger av bankens ressursbruk. CEM Benchmarking har på oppdrag fra Finansdepartementet utført en sammenligning av forvaltningskostnadene i SPU med 270 andre fond. SPU er fondet i sammenligningsgruppen som har lavest kostnader, målt som andel av forvaltet kapital. CEM forklarer de lavere kostnadene med at Norges Bank har en høyere andel intern forvaltning enn de øvrige, og at den interne forvaltningen er kostnadseffektiv. Innenfor sentralbankvirksomheten er det foretatt en sammenligning av ressursbruken i de nordiske sentralbankene. Undersøkelsen viser at bankens ressursbruk er noe lavere enn sentralbankene vi normalt sammenligner oss med. Resultatene viser også at flere av de nordiske sentralbankene øker ressursinnsatsen, spesielt knyttet til utviklingen av betalingssystemet.

Hovedstyret følger opp finansiell og operasjonell risiko og etterlevelse gjennom periodisk statusrapportering. Verdivurderinger, avkastningsmåling, styring og kontroll av risiko følger internasjonalt anerkjente standarder og metoder. Det vises til nærmere utdyping i regnskapsrapporteringen. Det har ikke vært vesentlige brudd på rammene for forvaltning av fondet eller valutareservene i 2023, og den operasjonelle risikoeksponeringen var innenfor styrets risikotoleranse.

Basert på rapportering fra administrasjonen og internrevisjonen gir hovedstyret en årlig vurdering av risikosituasjonen til Representantskapet i Norges Bank. Det er ikke avdekket vesentlige mangler i styrings- og kontrollregimet gjennom 2023, og hovedstyret vurderer kontrollmiljøet og kontrollsystemene som gode.

Det er ikke tegnet forsikring for styremedlemmene og daglig leder for det mulige ansvaret overfor foretaket og tredjepersoner. Hovedstyremedlemmene har i praksis beskjeden risiko for erstatningsansvar, og banken er selvassurandør for eventuelt erstatningsansvar for styremedlemmer eller tilsvarende lederroller. Dette er i tråd med praksis for de andre nordiske sentralbankene.

Balanse og resultatregnskap

Balanse

Norges Banks balanse består av flere poster direkte knyttet til bankens samfunnsoppdrag. Balansesummen ved utgangen av 2023 var 16 629 milliarder kroner, mot 13 200 milliarder kroner ved utgangen av 2022.

Finansdepartementet har i tråd med forvaltningsmandatet for Statens pensjonsfond utland plassert en bestemt del av statens formue på en egen konto (SPU-kronekonto) i Norges Bank. Denne blir i balansen presentert som en gjeld til Finansdepartementet. Banken plasserer innskuddet videre, i eget navn, og presenterer dette i balansen som Nettoverdi SPU. Verdien av SPU-kronekonto vil alltid tilsvare verdien av investeringsporteføljen fratrukket påløpt forvaltningsgodtgjøring og utsatt skatt. Norges Bank har som forvalter ingen finansiell risiko knyttet til forvaltningsoppdraget. Ved utgangen av 2023 var markedsverdien på fondets investeringer 15 765 milliarder kroner, mot 12 429 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Se eget avsnitt over for nærmere utdyping av forvaltningen av fondet. Detaljert regnskapsrapportering for investeringsporteføljen til Statens pensjonsfond utland fremgår av note 20 i regnskapet. I tillegg utarbeides en særskilt årsrapport for forvaltningen av fondet.

Foruten Statens pensjonsfond utland utgjør valutareservene majoriteten av eiendelene. Valutareservene er hovedsakelig investert i aksjer, rentepapirer og kontantplasseringer. Nettoverdien av valutareservene var 690 milliarder kroner ved utgangen av 2023, mot 610 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Se eget avsnitt over for nærmere utdyping av forvaltningen av valutareservene.

Gjennom statens konsernkontoordning samles alle statlige midler daglig på konto i Norges Bank. Ved utgangen av 2023 var innskuddet 282 milliarder kroner, mot 305 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Innskuddet er den største gjeldsposten i balansen, utover SPU-kronekonto. Innskuddet vil imidlertid variere mye gjennom året som følge av store inn- og utbetalinger på statens driftskontoer og tilførsel og uttak fra Statens pensjonsfond utland.

Sedler og mynt i omløp er en gjeldspost for Norges Bank. Norges Bank garanterer for pengenes verdi. Omfanget av kontanter i omløp er drevet av publikums etterspørsel. Synkende etterspørsel har de senere årene redusert omfanget av kontanter i omløp. Ved årsslutt 2023 var 40 milliarder kroner i omløp, uendret fra utgangen av 2022.

Innskudd fra banker, bestående av folio- og reserveinnskudd samt F-innskudd, styres gjennom likviditetspolitikken. Per 31. desember 2023 utgjorde innskuddene 58 milliarder kroner, mot 27 milliarder kroner ved utgangen av 2022.

Norges Bank forvalter Norges finansielle rettigheter og forpliktelser overfor IMF. Norges Bank har dermed både fordring på og gjeld til IMF. Nettoposisjon mot IMF ved utgangen av året er en fordring på 27 milliarder kroner, mot 23 milliarder kroner i 2022. Se note 14 for nærmere omtale av Norges Banks forhold til IMF.

Egenkapitalen var på 322 milliarder kroner per 31. desember 2023, mot 270 milliarder kroner per 31. desember 2022. Egenkapitalen består av et kursreguleringsfond og et overføringsfond. Ved utgangen av 2023 var kursreguleringsfondet på 286,7 milliarder kroner og overføringsfondet på 35,2 milliarder kroner, mot hhv. 253,3 milliarder kroner og 16,2 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Egenkapitalen, eksklusiv SPU-kronekonto, utgjør 36,9 prosent av balansesummen mot 35,0 prosent i 2022.

Hovedstyret vurderer egenkapitalen som tilstrekkelig til å oppfylle bankens formål, jf. sentralbankloven § 3-11 første ledd. Sammensetningen av balansen forventes normalt over tid å gi en positiv avkastning, sett bort fra valutakurseffekter. Dette er basert på en forventning om høyere avkastning på plasseringene i aksjer og obligasjoner enn kostnaden på gjeldspostene.

Bankens eiendeler er hovedsakelig plassert i valuta, mens gjelden primært er i norske kroner. Gitt bankens balansesammensetning vil resultatet i stor grad påvirkes av utvikling i globale rente-, aksje- og valutamarkeder. Det må forventes at resultatet vil kunne svinge betydelig fra år til år. For Statens pensjonsfond utland vil i tillegg fremtidig verdiutvikling blant annet påvirkes av uttak og tilførslene til fondet.

Resultatregnskap

Netto inntekt/kostnad fra finansielle instrumenter

Netto inntekt fra finansielle instrumenter ble 40,9 milliarder kroner i 2023, mot netto kostnad på 55,1 milliarder kroner i 2022. Aksjeinvesteringene ga en gevinst på 30,5 milliarder kroner, mens renteinvesteringene ga en gevinst på 18,6 milliarder kroner, mot henholdsvis tap på 15,9 milliarder kroner og 38,3 milliarder kroner i 2022. Netto inntekt fra finansielle instrumenter inkluderer også en gevinst på 30,3 milliarder kroner som følge av valutaeffekter. Tilsvarende effekt for 2022 var en gevinst på 45,5 milliarder kroner.

Statens pensjonsfond utland

Totalresultatet i Statens pensjonsfond utland ble et overskudd på 2 616,4 milliarder kroner, bestående av et porteføljeresultat på 2 623,0 milliarder kroner fratrukket forvaltningsgodtgjøringen på 6,6 milliarder kroner. Aksjeinvesteringene ga en gevinst på 2 031 milliarder kroner, mens renteinvesteringene ga en gevinst på 232 milliarder kroner. Porteføljeresultatet inkluderer også en gevinst på 409 milliarder kroner som følge av valutaeffekter. Totalresultatet for 2022 var et underskudd på 1 000,5 milliarder kroner, bestående av et porteføljeresultat på -995,3 milliarder kroner og kostnader knyttet til forvaltningsgodtgjøring på 5,2 milliarder kroner.

Totalresultatet for 2023 er trukket fra SPU-kronekonto per 31. desember 2023. Avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, føres mot kronekontoen direkte og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank.

Øvrige driftsinntekter

I samsvar med forvaltningsmandatet mottar Norges Bank godtgjørelse for kostnadene ved forvaltningen av fondet innenfor en øvre grense. Forvaltningsgodtgjøring fra Finansdepartementet var 6,6 milliarder kroner i 2023, mot 5,2 milliarder kroner i 2022. Norges Bank har også inntekter fra andre tjenester levert til banker og husleie fra eksterne leietakere. Inntekter fra disse aktivitetene var totalt 161 millioner kroner i 2023, mot 149 millioner kroner i 2022.

Driftskostnader

Driftskostnadene utgjorde 8,0 milliarder kroner i 2023, mot 6,4 milliarder kroner i 2022. 6,6 milliarder kroner av driftskostnadene i 2023 er knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Tilsvarende forvaltningskostnader utgjorde 5,2 milliarder kroner i 2022. Se note 19 for nærmere omtale av forvaltningsgodtgjøringen Norges Bank mottar som følge av forvaltningsoppdraget. Kostnadsøkningen sammenlignet med 2022 er i hovedsak relatert til ekstern forvaltning av Statens pensjonsfond utland, personalkostnader, valutaeffekter og IT-tjenester, systemer og data. Økningen i honorarer til eksterne forvaltere skyldes for det meste sterk meravkastning fra den eksterne forvaltningen, samt at en større andel av fondet er forvaltet eksternt. Høyere personalkostnader skyldes i stor grad en styrking av organisasjonen i form av flere ansatte.

Totalresultat

Endring i aktuarmessige gevinster og tap ga et tap på 35 millioner kroner i 2023, mot et tap på 504 millioner kroner i 2022. Totalresultatet for 2023 ble et overskudd på 70,0 milliarder kroner, mot et underskudd på 11,1 milliarder kroner i 2022.

Disponering av totalresultatet

Disponeringen av totalresultatet er regulert av egne retningslinjer for avsetning og disponering av Norges Banks overskudd, fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 2019 med hjemmel i sentralbankloven §3-11 annet ledd. Totalresultatet skal disponeres til egenkapitalens kursreguleringsfond inntil dette har nådd 40 prosent av netto valutareserver. Overskytende beløp disponeres til egenkapitalens overføringsfond. Hvert år overføres en tredjedel av overføringsfondet til statskassen.

Totalresultatet på 70,0 milliarder kroner er disponert med en avsetning til kursreguleringsfondet på 33,4 milliarder kroner og en avsetning til overføringsfondet på 36,6 milliarder kroner. Fra overføringsfondet blir det videre overført 17,6 milliarder kroner til statskassen. Årets overføringer og disponeringer er utført i tråd med retningslinjene.

Hovedstyret
Oslo, 8. februar 2024

Ida Wolden Bache (sign)
daglig leder / hovedstyrets leder

Pål Longva (sign)
første nestleder

Øystein Børsum (sign)
andre nestleder

Karen Helene Ulltveit-Moe (sign)

Kristine Ryssdal (sign)

Arne Hyttnes (sign)

Hans Aasnæs (sign)

Nina Udnes Tronstad (sign)

Egil Herman Sjursen (sign)

Mona Helen Sørensen (sign)
representant for de ansatte

Truls Oppedal (sign)
representant for de ansatte

Det er utarbeidet en redegjørelse for bærekraft i henhold til regnskapsloven § 3-3c. Rapporten presenteres som et eget dokument i årsrapporten. Bærekraftsrapporten er en integrert del av styrets beretning.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har ansvaret for Norges Banks utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken. Komiteen skal også bidra i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer.

De eksterne komitemedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd for fire år av gangen. Sentralbanksjefen er leder av komiteen, og de to visesentralbanksjefene er henholdsvis første og andre nestleder. Les mer om komiteens medlemmer på norges-bank.no.

Komiteen hadde 22 møter i 2023 og behandlet 76 saker.

Komiteens arbeidsform

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har normalt åtte annonserte møter i året, der den fatter vedtak om styringsrenten. Fire av møtene faller sammen med publisering av Pengepolitisk rapport. På de mellomliggende rentemøtene hvor det ikke publiseres Pengepolitisk rapport beslutter komiteen også nivået på den motsykliske kapitalbufferen.

Komiteens møteplan bestemmes i hovedsak av tidspunktene for de åtte rentemøtene. I tilknytning til rentemøtene som faller sammen med publisering av Pengepolitisk rapport, møtes komiteen fire ganger. I tilknytning til rentemøtene uten rapport møtes komiteen to ganger.

Staben utarbeider og presenterer relevante analyser og prognoser, som danner utgangspunktet for diskusjonene i komiteen. Staben gir også komiteen råd om politikkbeslutninger. For at komiteens medlemmer skal ha så likt grunnlag for diskusjon som mulig, får alle medlemmene tilgang på samme informasjon og analyser fra staben.

Komiteen er opptatt av klar og tydelig kommunikasjon utad. Etter grundige diskusjoner søker komiteen seg frem til vurderinger og beslutninger som flest mulig av medlemmene kan samles om. Pengepolitiske vurderinger, som publiseres i forbindelse med rentebeslutningene, samt vurdering av motsyklisk kapitalbuffer, som publiseres i forbindelse med bufferbeslutningene, reflekterer flertallets syn. Temaer som komiteens medlemmer var spesielt opptatt av i diskusjonene, fremheves i vurderingene. Medlemmer som er uenige med flertallets vurderinger, kan ta dissens, og denne vil offentliggjøres med en kortfattet skriftlig begrunnelse i protokollen og i vurderingene som publiseres samtidig som beslutningen. I 2023 var alle komiteens beslutninger enstemmige. For å underbygge at komiteen opptrer som et samlet kollegium, er det komiteens leder, sentralbanksjefen, som normalt uttaler seg på vegne av komiteen. Øvrige medlemmer uttaler seg etter avtale med komiteens leder.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitets årsberetning for 2023

Året 2023 ble preget av fortsatt høy inflasjon og stigende styringsrenter internasjonalt. Kronekursen svekket seg videre i 2023. Internasjonalt kom prisveksten mye ned mot slutten av året. Lavere energipriser dempet konsumprisveksten også her hjemme, men den var fortsatt klart over målet. Høyere prisvekst enn ventet og utsikter til at prisveksten ville holde seg høy lenger bidro til at renten ble hevet raskere og mer enn komiteen så for seg ved inngangen til året.

Etter at styringsrenten var blitt redusert til 0 prosent under koronapandemien, startet Norges Bank å heve renten igjen høsten 2021 i takt med at den økonomiske aktiviteten hentet seg inn. Våren 2022 skjøt prisveksten fart, og styringsrenten ble hevet videre til 2,75 prosent i løpet av året. Renteoppgangen fortsatte i 2023, blant annet som følge av at både prisveksten og den økonomiske aktiviteten ble høyere enn ventet. Høyere lønnsvekst og en svekkelse av kronen bidro til å løfte inflasjonsutsiktene. For å bringe inflasjonen ned mot målet ble renten hevet flere ganger, til 4,5 prosent ved utgangen av 2023.

Samlet sett ble utsiktene for finansiell stabilitet ikke vesentlig endret i 2023. Norske banker er solide og godt rustet til å tåle økte tap og samtidig opprettholde utlånsaktiviteten. Kredittverdige husholdninger og foretak hadde god tilgang på kreditt i året som gikk. Tapene har vært lave, men det er fortsatt forhøyet risiko for at sårbarheter knyttet til gjeld og eiendomspriser kan forsterke et økonomisk tilbakeslag. Som besluttet i mars 2022, ble kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene økt fra 2 til 2,5 prosent 31. mars 2023.

Pengepolitikk

Internasjonal økonomi

I kjølvannet av pandemien var det en markert oppgang i konsumprisveksten internasjonalt. Prisene på frakt av varer og prisene på energi, metaller og jordbruksprodukter steg kraftig. Russlands invasjon av Ukraina ga ytterligere oppgang i prisene på energi og andre råvarer. I mange land var det flere tiår siden prisveksten hadde vært så høy.

Energiprisene avtok mot slutten av 2022 og var gjennom 2023 betydelig lavere enn året før. Gass- og kraftprisene var likevel fortsatt høye. Oljeprisen steg noe gjennom sommeren og etter utbruddet av krigen mellom Israel og Hamas i oktober, men falt igjen til nær 80 dollar mot slutten av året, som var om lag samme nivå som ett år tidligere. Gjennom fjoråret fløt varehandelen mellom land mer normalt igjen, og prisene på å frakte varer kom ned. Konsumprisveksten avtok gjennom året, særlig gjennom andre halvår. Også den underliggende prisveksten hos handelspartnerne avtok.

For å få prisveksten ned har sentralbankene internasjonalt hevet styringsrentene mye de siste to årene. Da prisveksten avtok utover høsten, falt også markedets styringsrenteforventninger. Mot slutten av 2023 var det forventninger om at sentralbankene ville begynne å sette ned rentene i løpet av våren 2024. De fleste sentralbankene kommuniserte at det ville være behov for å holde rentene oppe en god stund for å få inflasjonen ned til målet.

Den økonomiske aktiviteten hos handelspartnerne steg videre i 2023, men høy prisvekst og økte renter bidro til at veksten avtok gjennom året. Arbeidsledigheten holdt seg lav, og lønnsveksten var fortsatt høy i flere land. Vekstutsiktene bedret seg noe gjennom året. I desember var det utsikter til at den økonomiske veksten ville ta seg noe opp i løpet av 2024.

De langsiktige rentene steg mye gjennom 2022 og frem til høsten 2023, til de høyeste nivåene på over ti år. Siden falt rentene litt igjen og var ved utgangen av året nær nivåene fra ett år tidligere. Internasjonale aksjeindekser steg gjennom 2023.

Problemer i enkelte banker i USA og Sveits førte til store bevegelser i de globale finansmarkedene våren 2023. Myndighetene i de to landene grep inn for å redusere smittevirkningene til andre institusjoner og hindre en ytterligere forsterkning av uroen i markedene. Uroen ga kun begrensede utslag i finansieringskostnadene for norske banker og finansforetak.

Finansielle forhold i Norge

Kronekursen svekket seg videre i 2023, særlig frem mot sommeren. Svekkelsen må ses i sammenheng med at rentene ute hadde steget mer enn hjemme og at rentedifferansen var lav. Perioder med forhøyet usikkerhet i finansmarkedene og fall i oljeprisen bidro trolig også til svekkelsen. Etter at kronen hadde svekket seg utover høsten, styrket den seg igjen i etterkant av publiseringen av Pengepolitisk rapport 4/2023 i desember i fjor. Det må trolig ses i sammenheng med at rentehevingen i desember ikke var ventet i markedet og at renteforventningene ute hadde falt.

Husholdningenes renteutgifter har steget som følge av økningene i styringsrenten. Fra renteoppgangen startet høsten 2021 og frem til utgangen av fjoråret, har om lag 90 prosent av økningen i styringsrenten slått gjennom til boliglånsrenten. Gjennomslaget fra styringsrenten til innskuddsrenten har vært om lag 60 prosent.

Høyere renter har ført til at også foretakenes finansiering i banker og i obligasjonsmarkedet har blitt gradvis dyrere. Høyere risikopåslag i obligasjonsmarkedet har også økt finansieringskostnadene, særlig for næringseiendom. Hovedindeksen på Oslo Børs var ved utgangen av året noe høyere enn ett år tidligere.

Norsk økonomi

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg raskt opp etter pandemien og holdt seg høy gjennom 2022. Oppsparte midler gjorde det mulig for mange å holde forbruket oppe til tross for høy prisvekst og økte renter. Arbeidsledigheten falt til et lavt nivå, og andelen av befolkningen som var i jobb, steg til det høyeste nivået på over 10 år.

Norsk økonomi nådde trolig konjunkturtoppen mot slutten av 2022. Inn i 2023 var det fortsatt høy aktivitet, og arbeidsmarkedet var stramt. Presset i økonomien avtok gradvis, og utover høsten ble det tydeligere at norsk økonomi kjølte seg ned. Veksten var lav, og arbeidsledigheten hadde økt litt. Bedriftene i vårt regionale nettverk meldte at det var lettere å få tak i den arbeidskraften de trengte. I november ventet bedriftene samlet sett en nedgang i aktiviteten det neste kvartalet.

Den økonomiske aktiviteten ble høyere enn vi så for oss ved inngangen til året. Det var særlig husholdningenes forbruk og fastlandsbedriftenes investeringer som ble høyere enn ventet. Høy prisvekst og økte rentekostnader bidro likevel til en nedgang i husholdningenes konsum i 2023. Samtidig falt boliginvesteringene betydelig mer enn ventet.

Det var store forskjeller mellom næringene i økonomien. Høye petroleumsinvesteringer ga sterk vekst for bedriftene som leverer varer og tjenester til petroleumsnæringen. Svekkelsen av kronen bedret lønnsomheten og ga økt aktivitet for bedriftene som eksporterer varer til utlandet. Samtidig bidro lavere etterspørsel fra husholdningene og svakt nyboligsalg til nedgang i varehandelen og i bygge- og anleggsnæringen.

Mens salget av nye boliger bremset opp, holdt aktiviteten seg bedre oppe i bruktboligmarkedet. Antall usolgte brukte boliger steg til et høyt nivå, men bruktboligprisene holdt seg bedre oppe enn ventet og var i desember 0,5 prosent høyere enn i samme måned året før.

Arbeidsmarkedet utviklet seg bedre enn ventet i 2023. Sysselsettingen fortsatte å stige, og arbeidsledigheten var fortsatt lav ved utgangen av året. Lønnsveksten steg videre og ble høyere enn tidligere anslått. Ifølge Statistisk sentralbyrå var årslønnsveksten 5,3 prosent i 2023, som er det høyeste på 15 år. Oppgangen i lønnsveksten må ses i sammenheng med høy prisvekst, god lønnsomhet i deler av næringslivet og at arbeidsmarkedet fortsatt var stramt. Ved utgangen av året var det utsikter til høy nominell lønnsvekst også i 2024, men trolig noe lavere enn i 2023.

Konsumprisene steg raskere enn ventet utover våren og prisveksten var klart over målet gjennom hele 2023. Prisoppgangen må ses i sammenheng med at bedriftenes kostnader hadde økt mye de siste årene, og fortsatt høy etterspørsel gjorde det mulig å velte mye av kostnadsøkningene videre over i utsalgsprisene. Med stigende lønnsvekst og svekkelse av kronen var det utsikter til at inflasjonen ville bli liggende over målet en god stund. Mens det i 2022 var særlig prisene på energi, matvarer og en del andre varer som steg mye, bidro husleier og prisene på andre tjenester i økende grad til prisoppgangen gjennom 2023.

Lavere energipriser dempet oppgangen i konsumprisindeksen gjennom året. Årsveksten i KPI ble 5,5 prosent i 2023, som var litt lavere enn året før. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg med 6,2 prosent i 2023, som er den høyeste årsveksten siden Statistisk sentralbyrå begynte å publisere indikatoren i 2001. Det var høy vekst i prisene både på varene vi importerer og på norskproduserte varer og tjenester.

Den høye prisveksten har trolig bidratt til å løfte inflasjonsforventningene de siste årene. Norges Banks forventningsundersøkelse viser at forventningene om prisveksten de neste årene har steget siden midten av 2021, men at de avtok noe igjen mot slutten av 2023. Ved utgangen av året lå de langsiktige inflasjonsforventningene fortsatt noe over inflasjonsmålet på 2 prosent.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på Arendalsuken.

Pengepolitiske avveiinger

Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

I de pengepolitiske avveiingene gjennom 2023 la komiteen vekt på at prisveksten var klart over målet. Inflasjonsprognosene ble oppjustert, og det var utsikter til at prisveksten ville holde seg høy en god stund. Det var fortsatt høy aktivitet i økonomien, og arbeidsmarkedet var stramt. Svekkelsen av kronen bidro til å løfte aktiviteten og til at varene vi importerte ble dyrere. Det gjorde det mer krevende å få prisveksten ned. Komiteen la vekt på at det var behov for høyere renter for å bringe inflasjonen ned mot målet. Komiteens vurdering var at dersom pengepolitikken ikke ble strammet inn, kunne priser og lønninger fortsette å stige raskt, og inflasjonen holde seg høy lenge. Da kunne det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen senere. Renten ble hevet både mer og raskere enn tidligere anslått.

Konsumprisveksten avtok etter sommeren, men var fortsatt klart over målet. Samtidig var norsk økonomi i ferd med å kjøle seg ned. Komiteens vurdering var at pengepolitikken virket innstrammende på økonomien og at vi ennå ikke hadde sett de fulle virkningene av tidligere renteøkninger. Komiteen var opptatt av at en for høy rente kunne bidra til en brå oppbremsing i norsk økonomi, med fare for en rask oppgang i arbeidsledigheten. Det ble lagt vekt på at renten ikke skulle settes opp mer enn det som var nødvendig for å få bukt med den høye prisveksten. Renten ble derfor hevet mer gradvis mot slutten av året.

Prognosene i Pengepolitisk rapport 4/2023 innebar en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten 2024, før den gradvis avtar. Den økonomiske veksten ble anslått å holde seg lav i 2024, før den igjen tar seg opp. Arbeidsledigheten ble anslått å øke noe. Det var utsikter til at inflasjonen ville avta og nærme seg målet på noe sikt.

Finansiell stabilitet og beslutningsgrunnlaget for motsyklisk kapitalbuffer og systemrisikobuffer

Siden september 2021 har Norges Bank hatt beslutningsansvar for motsyklisk kapitalbuffer og et formalisert rådgiveransvar for systemrisikobufferen i bankene. De to bufferkravene utgjør en vesentlig del av bankenes samlede kapitalkrav. Komiteen beslutter motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal, og gir råd om systemrisikobuffer minst hvert annet år, neste gang i 2024.

Komiteens vurdering i den halvårlige rapporten Finansiell stabilitet var at sårbarhetene i det norske finansielle systemet var lite endret i 2023, men at det var forhøyet risiko for at sårbarhetene kan forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi, se Finansiell stabilitet 2023 – 2. halvår. Mange husholdninger har mye gjeld, og eiendomsprisene har økt mye over mange år. Samlet bidrar bufferkravene til at norske banker har tilfredsstillende kapitaldekning.

De to siste årene har husholdningenes gjeld vokst mindre enn inntektene, og sparingen under pandemien bidro til å gjøre husholdningene mindre sårbare. Mange husholdninger har brukt av oppsparte midler i møte med høy inflasjon og økte renter.

Boligprisene steg svakt i 2023. Omsetningen i bruktboligmarkedet var om lag som normalt, men antallet usolgte bruktboliger økte markert. Nyboligsalget er på et lavt nivå. Den videre utviklingen i boligprisene er mer usikker enn normalt. Risikoen for et stort boligprisfall dempes av lav boligbygging og lav arbeidsledighet.

De fleste husholdninger kan betjene gjelden i møte med økte renter og konsumpriser, men husholdningene med gjeld må bruke mer av inntektene på renteutgifter. Flere må redusere forbruket. Skulle konsuminnstrammingen bli veldig stor, kan det føre til tap på foretakslån og forsterke et økonomisk tilbakeslag gjennom strammere utlånspraksis i bankene. Tapene begrenses av at bankene har relativt lav eksponering mot de mest konsumutsatte næringene. God kapitaldekning og høy inntjening bidrar til at bankene er godt rustet til å tåle økte tap.

Bankenes høye eksponering mot næringseiendom er en viktig sårbarhet i det finansielle systemet. Lave renter bidro lenge til sterk vekst i næringseiendomsprisene. Det siste året har prisene falt, og prisutviklingen fremover er mer usikker enn normalt. Næringseiendomsforetak får redusert lønnsomhet som følge av økte rentekostnader, og lavere næringseiendomspriser svekker soliditeten. Dette gjør refinansiering av lån som forfaller, mer krevende. Det kan fremtvinge hastesalg av eiendom og forsterke et fall i eiendomsprisene.

Våren 2023 førte problemer i enkelte banker i USA og Sveits til store bevegelser i finansmarkedene. Norske banker ble lite påvirket, og kredittverdige husholdninger og foretak har hatt god tilgang på kreditt fra bankene. I Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse i 2023 rapporterte bankene samlet sett om lag uendret kredittpraksis overfor husholdninger og foretak gjennom året, men samtidig om litt innstramming overfor næringseiendomsforetak.

Den motsykliske kapitalbufferen skal gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. I mars 2022 besluttet komiteen å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer fra 2 til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Kravet har vært uendret gjennom 2023 og bidrar til at bankene er godt rustet til å tåle økte tap. Kravet til systemrisikobufferen er 4,5 prosent. Kravet reflekterer vurderingen av strukturell sårbarhet som høy gjeld i mange husholdninger, bankenes høye eksponering mot næringseiendom og at en banks finansiering er en annen banks likviditetsreserve. Bankene oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin, har god lønnsomhet, og rentemarginen har økt siden renteoppgangen startet i 2021. Tapene har vært lave. Vi venter at rentemarginen avtar, og at tapene vil øke noe, men trolig fortsetter lønnsomheten å være høy.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet
Oslo, 24. januar 2024

Ida Wolden Bache (sign)
daglig leder / hovestyrets leder

Pål Longva (sign)
første nestleder

Øystein Børsum (sign)
andre nestleder

Ingvild Almås (sign)

Steinar Holden (sign)

Samfunnsansvar og bærekraft

En bærekraftig utvikling og overgangen til netto nullutslipp er viktig for samfunnet og økonomien. Det angår oss som sentralbank og som forvalter av Statens pensjonsfond utland, og det angår oss som arbeidsgiver og arbeidsplass. Norges Bank har utarbeidet en egen strategi for bærekraft. Den omfatter våre målsetninger for arbeidet med klima og miljø, samfunn og sosiale forhold og virksomhetsstyring, etikk og kultur.

Dette kapittelet gir en oversikt over Norges Banks arbeid med sentrale temaer innenfor bærekraft. Det omhandler blant annet hva vi gjør for å sikre et godt arbeidsmiljø og fremme mangfold og likestilling, og det beskriver bankens arbeid med klimarisiko og klimapåvirkning.

Bærekraftstrategi

Norges Banks strategi for bærekraft er delt inn i tre hovedområder med tilhørende målsetninger. Den fullstendige strategien er publisert på Norges Banks nettsider.

Våre medarbeidere

De ansatte er Norges Banks viktigste ressurs. Ved utgangen av 2023 hadde Norges Bank 1 079 faste ansatte. Av disse er 654 ansatt i Norges Bank Investment Management, 417 i sentralbankvirksomheten og 8 i Tilsynssekretariatet.

Norges Bank er en global organisasjon der 25 prosent av de ansatte jobber ved kontorer i London, New York og Singapore. I tillegg har vi eiendomskontorer i Paris, Luxembourg og Tokyo. Norges Bank har medarbeidere fra totalt 38 ulike nasjonaliteter, 12 i sentralbankvirksomheten og 37 i Norges Bank Investment Management.

Attraktiv og fremtidsrettet arbeidsplass

I Norges Bank legges det til rette for at alle skal trives, utfordres og ha kompetanse til å levere på samfunnsoppdraget. De ansatte er bankens viktigste ressurs, og derfor må vi tiltrekke, utvikle og beholde dyktige og engasjerte medarbeidere. Alle ansatte og andre som har sitt virke i banken skal ha et godt og trygt arbeidsmiljø. Vi har tilrettelagt for en fleksibel arbeidshverdag med mulighet for å jobbe utenfor kontoret.

Vi gjennomfører årlig en større medarbeiderundersøkelse der vi blant annet kartlegger og vurderer medarbeidernes engasjement, trivsel og gjennomføringskraft. Undersøkelsen er et viktig verktøy når vi arbeider med utviklingen av ansatte, organisasjonen og arbeidsplassen. Resultatene fra undersøkelsen diskuteres i bankens hovedstyre, ledergrupper og ulike samarbeidsutvalg, og det iverksettes tiltak basert på diskusjoner både i ledelsen og i de enkelte team.

Sammenlignet med andre organisasjoner på tvers av arbeidsmarkedet i Norge, har Norges Bank en høyere gjennomsnittsscore på samtlige sammenlignbare områder. Arbeidsmiljøet blir generelt sett på som støttende og anerkjennende. I 2023 har det vært en positiv utvikling innenfor temaer som gjelder arbeidsbalanse, autonomi og personlige utviklingsmuligheter.

For å sikre gode ansettelsesforhold er det gjennom arbeidsmiljøutvalget og vernetjenesten etablert et aktivt samarbeid mellom ledelsen og representanter for de ansatte.

I vurderingen av Norges Banks virksomhet er det ikke avdekket risiko for eller forhold som gir grunn til å tro at det forekommer brudd på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold.

På side 52 til 63 redegjøres det for hvordan vi arbeider med likestilling og mot diskriminering, i samsvar med aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Mangfold og inkludering

Hovedstyret har fastsatt prinsipper for HR i Norges Bank. Dette omfatter blant annet arbeidet med likestilling, anti-diskriminering, mangfold og inkludering. Det følger av bankens etiske regelverk at det er nulltoleranse for diskriminering, trakassering eller mobbing. Norges Bank stiller klare krav og forventninger til at man skal behandle hverandre med respekt og tilstreber å ha en kultur der det er sett på som positivt å si fra om feil og uakseptable forhold. Vi setter våre ambisjoner for arbeidsmiljøet gjennom arbeidet med virksomhetens strategi og handlingsplaner.

Vi skal være ledende på våre fagområder, og mener at økt mangfold og inkludering gjør oss bedre. Mangfold bidrar til flere perspektiv, økt kreativitet og bedre beslutninger. Banken forsøker å ivareta hensynet til mangfold og inkludering i prosessene knyttet til rekruttering, utvikling og å beholde medarbeidere og ledere. Ved rekruttering tar vi utgangspunkt i avdelingens samlede behov og diskuterer hvordan rekrutteringsprosessen kan utformes for å utfylle mangfoldet i teamene. Lønnsdiskusjoner, utvikling og etterfølgerplanlegging ses i sammenheng for å ivareta både like rettigheter og likeverdige muligheter for opprykk til senior- og lederroller.

I den årlige medarbeiderundersøkelsen måles blant annet medarbeiderengasjement og underliggende faktorer som ledelse og samarbeidskultur. Årets undersøkelse viste at kvinner og menn opplever like muligheter for utvikling i sine roller.

Andelen ansatte som rapporterer om mobbing og trakassering i medarbeiderundersøkelsen er lav og for noen enheter lavere sammenlignet med 2022.

Kjønnsbalanse og -fordeling

Norges Bank har forpliktet seg til Kvinner i Finans-charteret og dets ambisjon om at kvinneandelen skal øke i finansvirksomheter, spesielt innenfor leder- og spesialiststillinger. Dette gjør vi gjennom fastsettelse av konkrete mål, ansvarliggjøring av ledelsen og ved systematisk arbeid i HR-prosesser som rekruttering, avansement og etterfølgerplanlegging. Gjennom utvikling av ulike HR-data, gjennomføring av medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og HMS-arbeid arbeider vi systematisk med å identifisere risiko for diskriminering eller andre hinder for likestilling.

Ved utgangen av 2023 var 393 kvinner og 686 menn ansatt i Norges Bank. Det gir en kvinneandel på 36 prosent. Det er en økning fra 35 prosent i 2022 og 34 prosent i 2021. Kvinneandelen var 33 prosent i Norges Bank Investment Management i 2023. Det er en økning fra 29 prosent i 2022 og 27 prosent i 2021. I sentralbankvirksomheten var kvinneandelen 42 prosent i 2023. Det er en reduksjon fra 43 prosent i 2022 og 44 prosent i 2021. Flytting av ansatte mellom virksomhetsområdene, i forbindelse med omorganisering, forklarer i stor grad de interne endringene fra 2022 til 2023.

Tabell 2 Prosentandel kvinner og menn per stillingsgruppe på hovedkontoret i Oslo

¹ Stillingsgruppene analytiker og analysedirektør ble i 2022 etablert i rammeverket for stillingsgrupper på tvers av sentralbankvirksomheten og Norges Bank Investment Management. Tidligere var disse stillingene i stillingsgruppene rådgiver og spesialrådgiver, derfor blir det fra 2022 en endring i utvalget for disse stillingsgruppene.

Kjønnsbalansen innenfor enkelte stillingsgrupper reflekterer dagens situasjon i arbeidsmarkedet. Det er færre kvinner enn menn som søker på lederstillinger, samt på stillinger generelt innen finans- og IT-sektoren. Ved utgangen av året var kjønnsbalansen i tråd med målsettingen på minimum 40 prosent i de fleste stillingsgrupper under ledernivå. Det er en positiv utvikling på ledernivå og vi er nå på linje med målsettingen for avdelingsdirektører. For øvrige ledere og spesialiststillinger er vi ikke i mål.

Tabell 3 Prosentandel kvinner i leder- og spesialiststillinger¹

¹ Spesialister inkluderer analysedirektører og spesialrådgivere.

I Strategi 25 videreføres og styrkes arbeidet med mangfold og inkludering, blant annet gjennom ytterligere tiltak for å forbedre kjønnsbalansen. I arbeidet med å nå målet om en kjønnsbalanse på minimum 40 prosent av hvert kjønn, både totalt i banken og blant ledere og spesialister, jobber vi blant annet med å synliggjøre kvinnelige ansatte i banken som forbilder på ulike arenaer. I tillegg blir kvinner på tvers av organisasjonen oppfordret til å søke seniorposisjoner internt. Fremover vil vi særskilt jobbe for å sikre at rekrutterings- og avansementprosessene, utviklingsaktiviteter og etterfølgerplaner gir kandidater og medarbeidere likeverdige muligheter.

Deltidsansatte og midlertidig ansatte

I Norges Bank ansettes de fleste på fulltidskontrakt. Ufrivillig deltid anses derfor ikke som en utfordring. Majoriteten av midlertidige ansettelser i Norges Bank gjelder kontrakter knyttet til forskning og noe timelønnet arbeid.

Tabell 4 Andel midlertidige ansatte og ansatte i deltidsstilling på hovedkontoret i Oslo

Rekruttering

Norges Bank arbeider systematisk for å tiltrekke og rekruttere de beste kandidatene fra de fremste fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker oss variasjon i erfaring og perspektiver, og det rekrutteres på tvers av nasjonalitet, kjønn, alder, bakgrunn, kunnskap og kompetanse for å øke mangfoldet i organisasjonen.

Gjennom Norges Banks Kunnskapssenter, bedriftspresentasjoner og forelesninger på skoler og universiteter, arbeider banken med å øke kjennskap og kunnskap om banken blant studenter og elever. Gjennom Norges Bank Teaching Initiative og NBIM Teach holder ansatte forelesninger ved universiteter om økonomi, finans og teknologi. Vi arrangerer også en årlig landsomfattende casekonkurranse for studenter. Både sentralbankvirksomheten og Norges Bank Investment Management tilbyr deltidsarbeid i studentengasjementer. Et viktig satsingsområde i Norges Bank Investment Management for å tiltrekke unge talenter er praksisplasser for studenter på sommeren og «Graduate» programmet.

Det har vært en betydelig økning i antall søknader på stillinger i Norges Bank fra 2022 til 2023. Dette kan forklares med økt oppmerksomhet på rekrutteringsarbeidet, mer tilpasset rekrutteringskommunikasjon og et mindre stramt arbeidsmarked.

I sentralbankvirksomheten var kjønnsfordelingen blant søkere i 2023 65 prosent menn og 35 prosent kvinner, hvor 56 prosent menn og 44 prosent kvinner ble ansatt. Tilsvarende tall for Norges Bank Investment Management var henholdsvis 66 prosent menn og 23 prosent kvinner blant søkere (11 prosent ønsket ikke å oppgi kjønn), hvorav 61 prosent menn og 39 prosent kvinner ble ansatt.

Leder- og medarbeiderutvikling

Gjennom introduksjon av lederprinsipper er forventningene til lederrollen i Norges Bank tydeliggjort. Lederne skal løfte frem medarbeiderne og bygge fellesskap gjennom løpende oppfølging og målrettet, inkluderende og støttende ledelse. Lederprinsippene er fremhevet i ledersamlinger og ledertrening gjennom året.

I forlengelsen av lederprinsippene har Norges Bank Investment Management lansert medarbeiderforventninger. Det har bidratt til en mer helhetlig tilnærming til samspillet mellom leder og medarbeider.

Å gi ledere og medarbeidere utviklingsmuligheter er en viktig del av arbeidet med å beholde motiverte og engasjerte ansatte. Vi har fornyet utviklingsprosessene for å legge til rette for gode diskusjoner om utvikling både individuelt og for team.

Norges Bank arbeider kontinuerlig med kompetanseutvikling. I 2023 har vi blant annet arrangert kurs om energiomstilling, formidling og ulike former for dataanalyse. Gjennom tilgang til en nettbasert kursplattform får ansatte tilgang til tusenvis av kurs fra ledende universiteter. Ansatte kan også søke om opphold og videreutdanning ved eksterne utdanningsinstitusjoner.

Vi legger til rette for at ansatte gjennom midlertidige hospiteringsopphold i andre enheter får erfaring på tvers av virksomhetene og økt forståelse på tvers av fagområdene. Ansatte kan også søke opphold ved andre sentralbanker og andre relevante institusjoner.

Norges Bank Investment Management har i løpet av året introdusert et karriererammeverk med en faglig utviklingsvei. Med dette har hele Norges Bank et karriererammeverk med en fagstige som beskriver ansvar på de ulike nivåene slik at det er tydelig hva som skal til for å oppnå karriereprogresjon.

Vi jobber med etterfølgerplanlegging for å gi muligheter for interne kandidater og for å unngå sårbarheter knyttet til kritiske stillinger og kompetanse. Fremover vil vi arbeide for å sikre at utvikling og etterfølgerplanlegging ivaretas helhetlig og strategisk på tvers av avdelinger, for å ivareta mangfold, utviklingsmuligheter og kjønnsbalanse i senior- og lederroller.

Banken legger til rette for gradvis overgang til pensjonisttilværelsen når det er ønsket. Gjennom pensjonistengasjementer beholder vi erfaren arbeidskraft og bidrar til at ansatte kan ta del i arbeidslivet også etter overgang til en pensjonisttilværelse.

Lønn og lønnsforskjeller

Hovedstyret setter rammene for og følger opp praktiseringen av godtgjørelsesordningene i Norges Bank. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke markedsledende. Lønnsfastsettelsen er individuell og reflekterer stillingens ansvar, stillingsinnehavers kompetanse, erfaring og prestasjoner.

Lønnssystemet i kapitalforvaltningen følger, med nødvendige tilpasninger, kravene i forskrift til verdipapirfondloven i tråd med mandatet for forvaltningen av fondet fastsatt av Finansdepartementet. Hovedstyrets godtgjørelsesutvalg bidrar til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelsesordningene i Norges Bank. I tillegg gir internrevisjonen i Norges Bank en uavhengig uttalelse om etterlevelse av regler og retningslinjer for godtgjøring. Gjennomgangen i 2023 bekreftet at lønnssystemet for 2022 var praktisert i tråd med regelverket. Det har ikke vært vesentlige endringer i ordningen i 2023.

Se også note 15 til årsregnskapet for utdypende informasjon om lønnssystemet og ytelser til ledende ansatte og styrende organer.

Kvinners lønn som andel av menns gjennomsnittlige fastlønn utgjør 78 prosent for alle ansatte i Norges Bank. For alle ansatte ved Oslo-kontoret utgjør andelen 86 prosent. Fordelt på sentralbankvirksomheten og Norges Bank Investment Management utgjør dette henholdsvis 86 prosent og 88 prosent. For alle ansatte i Norges Bank Investment Management, inkludert utekontorene, utgjør dette 79 prosent.

Tabellene 5–8 viser bankens kartlegging av lønnsforskjeller, fastlønn og utbetalt godtgjørelse ved hovedkontoret i Oslo. Grupperingen av stillingene er basert på ledernivåene i banken og stillingsstrukturen for medarbeidere i bankens overenskomster. Total godtgjørelse inkluderer fastlønn, prestasjonslønn og utbetalt overtid. Alle ansatte som arbeider med investeringsbeslutninger, er berettiget for prestasjonslønn. Tall for fastlønn og utbetalt godtgjørelse er avrundet til nærmeste hele tusen kroner.

Tabellene synliggjør at det er lønnsforskjeller innenfor enkelte stillingsgrupper. Vi jobber systematisk for å etterleve prinsippet om lik lønn for stillinger med lik grad av ansvar og kompleksitet, og analyserer jevnlig lønn og lønnsutvikling blant ansatte for å sikre en rettferdig lønnspraksis. I analysen sammenlignes kompensasjon for sammenlignbare roller, på samme nivå og samme lokasjon. Eventuelle avvik på individ- eller gruppenivå undersøkes nærmere for å sørge for at kjønnsnøytrale kriterier er lagt til grunn.

I sentralbankvirksomheten finner vi de største forskjellene mellom kvinner og menn i de lavere stillingsgruppene. Forskjellene har sammenheng med at menn og kvinner er ujevnt fordelt innenfor ulike fagområder. I noen fagområder der menn dominerer er lønnsnivået høyere som følge av markedssituasjonen. De største forskjellene i utbetalt godtgjørelse skyldes en overvekt av menn innenfor fagområder som jobber mer overtid enn andre.

I Norges Bank Investment Management skyldes lønnsforskjeller mellom kvinner og menn en overvekt av menn i stillinger som arbeider med investeringsbeslutninger. Stillinger med investeringsansvar er generelt høyere lønnet i markedet sammenlignet med stillinger på samme stillingsnivå innenfor andre fagområder.

For begge virksomhetsområdene bidrar flere menn i de høyere stillingskategoriene til forskjellen mellom kjønnene i de samlede lønnstallene. Arbeidet for å bedre kjønnsbalansen blant ledere og spesialister vil bidra til å redusere lønnsforskjellene.

Tabell 5 Lønnskartlegging etter fastlønn per stillingsgruppe i sentralbankvirksomheten

Tabell 6 Lønnskartlegging etter utbetalt godtgjørelse per stillingsgruppe i sentralbankvirksomheten

TABELL 7 Lønnskartlegging etter fastlønn per stillingsgruppe i Norges Bank Investment Management

TABELL 8 Lønnskartlegging etter utbetalt godtgjørelse per stillingsgruppe i Norges Bank Investment Management

Av personvernhensyn må det være minst fem av hvert kjønn i en stillingsgruppe for å kunne publisere lønnsdata. For enkelte stillingsgrupper samt for utekontorene er det derfor ikke mulig å vise resultatene av kartleggingen.

Helse, miljø og sikkerhet

I den årlige medarbeiderundersøkelsenkartlegges også hendelser knyttet til diskriminering og uønsket atferd. Undersøkelsen dekker både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Resultatene fra undersøkelsen viser samlet sett at våre medarbeidere trives godt.

Norges Bank har i 2023 videreført arbeidet for et godt psykososialt arbeidsmiljø. Flere initiativ gjennom året har vært rettet mot hvordan ledere og medarbeidere sikrer et positivt arbeidsmiljø og hva psykologisk trygghet og sunt ytringsklima betyr for arbeidsmiljøet.

Banken har et tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten og har i 2023 fortsatt å utvikle det systematiske HMS-arbeidet i banken. For å redusere risiko for muskel- og skjelettplager har bedriftshelsetjenesten bidratt med ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen både på kontor og hjemmekontor. Vi har gode treningstilbud og har tilrettelagt for at ansatte kan sykle til jobb. I det pågående arbeidet med oppgradering av hovedkontoret vektlegges forbedring av inneklima.

Vernetjenesten med verneombud og hovedverneombud gjør en viktig jobb for å ivareta ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. De inkluderes i råd under planlegging og oppfølging av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Ledelsen har et godt samarbeid med vernetjenesten og arbeidsmiljøutvalget og opplever et stort gjensidig engasjement for å ivareta det systematiske HMS-arbeidet.

Sykefraværet i Norges Bank er stabilt lavt, og var 2,1 prosent i 2023. Dette er en nedgang fra 2,3 prosent i 2022. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) omfatter nå hele det norske arbeidslivet og vi jobber systematisk med å forebygge sykefravær. Praksisen med utvidede egenmeldingsdager for de ansatte er videreført, i tråd med IA-avtalens intensjoner.

I 2023 ble det rapportert 11 HMS-relaterte hendelser knyttet direkte til arbeid i bankens kontorlokaler, kurs eller konferansesenter. Ingen skader eller ulykker har vært av en alvorlighetsgrad som krever rapportering til Arbeidstilsynet.

Tabell 9 Uttak av foreldrepermisjoner¹ på hovedkontoret i Oslo

¹ Viser hvor mange uker foreldrepermisjon som er tatt ut i kalenderåret, ikke hvor mange uker den ansatte samlet sett har tatt ut.

Norges Bank tilbyr kjønnsnøytral foreldrepermisjon med full lønn på 16 uker i tillegg til 10 ukers barselpermisjon for alle utekontorene.

Samarbeid med fagforeningene

Forholdet mellom bankens ledelse, de ansatte og deres tillitsvalgte er basert på dialog, tillit og gjensidig respekt. Bankens ledelse har god kontakt med fagforeningene, blant annet i medbestemmelses- og personalutvalg, i arbeidsmiljøutvalget og i jevnlige kontaktmøter med fagforeningsrepresentanter på flere nivåer i banken. De ansatte har to representanter i hovedstyret som er med i behandlingen av administrative saker.

Regler om etikk og egenhandel

De etiske prinsippene fra hovedstyret slår fast at Norges Bank skal holde en høy etisk standard, respektere menneskerettighetene, opptre samfunnsansvarlig og etterleve gjeldende lover og regler. Reglene omfatter blant annet ansattes egenhandel, håndtering av interessekonflikter, gaver og lojalitet til banken generelt. Hovedstyret har høsten 2023 oppdatert de etiske prinsippene som gjelder for alle ansatte. Sentralbanksjefen og lederen for Norges Bank Investment Management oppdaterer jevnlig utfyllende regler som er tilpasset de ulike oppgavene og risikoen for interessekonflikter i de to virksomhetsområdene til Norges Bank.

Finansdepartementet har fastsatt et eget regelverk om habilitet for medlemmer av Norges Banks hovedstyre og medlemmene av Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Dette habilitetsregelverket ble oppdatert med virkning fra 1. april 2023. Som supplement til dette har hovedstyret vedtatt et eget regelverk om blant annet interessekonflikter og beskrankninger for egenhandel for de eksterne medlemmene i disse to organene. Også dette regelverket er oppdatert i 2023.

Norges Bank har nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Det er etablert et rammeverk og program for å motvirke korrupsjon, som inkluderer ledelsesforankring, risikostyring, etisk regelverk, håndtering av varslingsmeldinger, innkjøpsarbeid, bakgrunnssjekk av ansatte og leverandører, finansiell regnskapsrapportering samt systematisk opplæring og kontroll. Det ble i 2023 gjennomført særskilt opplæring i håndtering av interessekonflikter og tiltak for å hindre korrupsjon for alle ansatte i Norges Bank Investment Management. I 2023 er det ingen bekreftede kjente forhold knyttet til korrupsjon.

Det legges stor vekt på opplæring og bevisstgjøring rundt de mest sentrale risikoområdene. Tiltakene inkluderer blant annet introduksjonskurs, én-til-én-opplæring, årlig test og bekreftelse fra alle ansatte på at de har gjennomgått de etiske reglene. Ansatte har rapporteringsplikt om ulike forhold knyttet til det etiske regelverket, og all rapportering kontrolleres løpende av etterlevelsesfunksjonene.

Hovedstyret har fastsatt prinsipper for intern varsling om kritikkverdige forhold i Norges Bank. Det er varslingsrutiner hvor ansatte og ansatte hos leverandører kan rapportere anonymt om uetisk eller ulovlig atferd. Alle varsler skal behandles på en forsvarlig måte, i samsvar med eksterne og interne krav for varsling, og uten risiko for gjengjeldelse overfor varsleren. I 2023 ble det innrapportert tre varslingssaker.

Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland

Arbeid med klimarisiko i Statens pensjonsfond utland

Håndtering av klimarisiko er en integrert del av den ansvarlige forvaltningen av fondet. Klimahandlingsplan 2025 beskriver vårt arbeid med å håndtere klimarisiko og de tiltakene vi planlegger å gjennomføre i årene 2022–2025. Formålet med tiltakene er å bidra til å forbedre markedsstandarder, herunder rammeverk for klimarapportering, øke fondets motstandsdyktighet mot klimarisiko og et målrettet aktivt eierskap.

Kjernen i arbeidet er et aktivt eierskap som driver selskapene fondet investerer i mot netto nullutslipp innen 2050, og at de setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp (scope 1, 2 og 3). Ved utgangen av 2023 hadde 27 prosent av selskapene i fondet satt netto nullutslippsmål i 2050 som er forankret i anerkjente standarder som Science Based Targets Initiative eller lignende. Vektet etter utslipp, er om lag 68 prosent av utslippene (scope 1 og 2) til selskapene i fondet dekket av slike mål.

Klimahandlingsplan 2025 legger også opp til mer rapportering om klimarisikoen i porteføljen. Rapporteringen skal utvikles i tråd med ledende internasjonale standarder og inngår i fondets rapportering om ansvarlig forvaltning og inkluderer blant annet en egen oversikt over klimarisiko i tråd med anbefalingene til arbeidsgruppen for klimarelatert finansiell rapportering (TCFD). Vi presenterer også analyser og stresstester mot ulike klimascenarioer, herunder et scenario som er i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader celsius. Metodene for slike analyser er i utvikling og gir ikke grunnlag for å rangere direkte finansielle utfall av ulike klimascenarioer. Stresstestene illustrerer allikevel potensielle effekter klimaendringene kan ha på fremtidig risiko og avkastning.

Norges Bank rapporterer de finansierte utslippene til fondets aksje- og selskapsobligasjonsportefølje, samt aksjeporteføljen til valutareservene, for scope 1, 2 og 3, hvert år.

Norges Bank har målt og offentliggjort karbonavtrykket til selskapene i aksjeporteføljen og referanseindeksen siden 2014, basert på rapporterte og modellerte data for scope 1- og 2-utslipp. I år gir vi også et anslag for aksjeporteføljens finansierte scope 3-utslipp. Slike karbonavtrykksanalyser gir oss innsikt i omfanget av klimagassutslipp i selskapene fondet er investert i, selv om de er beheftet med stor usikkerhet. Analysene kan også gi innblikk i risikoer og muligheter på tvers av bransjer. Fortsatt er det mange selskaper som ikke rapporterer på utslippstall eller har varierende frekvens og kvalitet i sine rapporter. Store deler av fondets karbonfotavtrykk er derfor beregnet ved hjelp av modeller.

Vår rapportering av fondets finansierte utslipp er i tråd med veiledningen fra Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Fondets finansierte utslipp for scope 1 og 2 var 59 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023, som er 12 prosent lavere enn for referanseindeksen. De finansierte utslippene for scope 3 anslås til 61 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, som er 8 prosent lavere enn for referanseindeksen. Dette er basert på en estimeringsmodell som vi mener underestimerer reelle scope 3-utslipp. Vi har benyttet én enkelt kilde for rapporterte og estimerte utslippstall, slik PCAF anbefaler.

Selskapene i fondets aksjeportefølje slapp ut 104 tonn CO₂-ekvivalenter per million dollar i omsetning, basert på data rapportert eller estimert i 2023. Dette omtales som aksjeporteføljens utslippsintensitet i 2023. Denne var 8 prosent lavere enn for referanseindeksen og 23 prosent lavere enn i 2022. For selskapsobligasjoner var porteføljens utslippsintensitet 124 tonn CO₂-ekvivalenter per million dollar i omsetning. Dette er 2 prosent høyere enn referanseindeksens karbonintensitet og 7 prosent lavere enn i 2022. Endringen siden 2022 skyldes blant annet økninger i de utslippsintensive selskapenes omsetning som følge av utviklingen i energi og råvarepriser.

Vår forståelse av hvilke effekter klimaendringene har på verdensøkonomien og finansmarkedene kommer til å utvikle seg også fremover. Samtidig vil myndigheter innføre nye reguleringer, vi vil oppleve nye teknologiske fremskritt, forbrukernes preferanser vil endre seg, og selskapene vil tilpasse strategiene sine tilsvarende. Denne utviklingen vil påvirke fondets klimarisiko. Gitt fondets mandat og investeringsstrategi vil fondets klimarisiko først og fremst avhenge av myndighetstiltak som gir en ordnet og forutsigbar klimaovergang, og at selskapene når målene sine om netto nullutslipp.

Arbeid med klimarisiko i eiendomsforvaltningen i Statens pensjonsfond utland

Vi hensyntar klimaendringer i våre eiendomsinvesteringer. Eiendomsporteføljen er eksponert både mot fysisk klimarisiko, som ekstremvær, gradvis økt havnivå og flom, og overgangsrisiko, som lovpålagt reduksjon av energiforbruk eller lavere etterspørsel etter bygg med høye utslipp. Stadig flere leietakere setter mål om netto nullutslipp for sin egen virksomhet, og etterspør derfor energieffektive bygninger med energi fra fornybare energikilder. Klimahandlingsplanen 2025 setter mål om netto nullutslipp for eiendomsporteføljen innen 2050, og mål om redusert operasjonell karbonutslippsintensitet (scope 1 og 2) med 40 prosent innen 2030. For å nå målene vil vi arbeide for å redusere utslippene i eiendomsporteføljen og integrere klimarisikovurderinger i investeringsprosessene.

Vi måler fremgang mot målet om netto nullutslipp i eiendomsporteføljen ved bruk av utslippsbaner i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader celsius for ulike eiendomsmarkeder, utviklet av Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM). Ved utgangen av 2022 var 41 prosent av verdien av eiendomsporteføljen i samsvarer med disse utslippsbanene fra CRREM. Eiendomsporteføljen er også målt mot den globale normen for bærekraftig eiendomsforvaltning, Global Real Estate Sustainability Benchmark (GRESB). Eiendomsporteføljen oppnådde i 2023 en samlet poengverdi på 83 av 100. Dette er 7 prosentpoeng bedre enn sammenlignbare investeringsporteføljer som rapporter til GRESB.

Ytterligere informasjon om arbeidet med klimarisiko i Statens pensjonsfond utland fremgår av rapporten Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland og publikasjonen om klimarisiko på fondets hjemmeside.

Arbeid med ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland

Hovedstyret har fastsatt prinsipper for ansvarlig forvaltning i Norges Bank. Prinsippene hviler på internasjonale prinsipper og retningslinjer for god selskapsstyring og ansvarlig næringsliv fra De forente nasjoner (FN) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Målet for forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig avkastning med akseptabel risiko. Ansvarlig forvaltning støtter fondets målsetning på to måter. For det første gjennom å fremme langsiktig verdiskaping i investeringene. For det andre gjennom å redusere den finansielle risikoen knyttet til miljømessige og sosiale forhold i selskapene. Vi gjennomfører egne aktsomhetsvurderinger for å fange opp og håndtere investeringer med risiko for negativ innvirkning på mennesker og miljø.

Fondet har som oppgave å ivareta og utvikle finansielle verdier for fremtidige generasjoner. Forvaltningsmandatet sier at arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet skal være integrert i forvaltningen. Langsiktig avkastning er avhengig av bærekraftig vekst, velfungerende og legitime markeder samt god styring av selskaper. Arbeidet med ansvarlig forvaltning kan deles inn i tre hovedområder: markedet, porteføljen og selskapene.

Markedet

Statens pensjonsfond utland er globalt. Det eier en liten del av over 8 800 børsnoterte selskaper i 72 land, og har nytte av globale løsninger for å løse felles utfordringer som klimaendringer. Vi bidrar til utviklingen av relevante internasjonale standarder, og er for eksempel representert med nestlederen i den internasjonale standardsetteren for bærekraft rapportering (ISSB) sin rådgivende investorgruppe. I 2023 deltok Norges Bank i 27 offentlige høringer med tilknytning til ansvarlig forvaltning. Alle høringssvar offentliggjøres på fondets nettside. Høringene berørte blant annet viktige forhold som selskapsrapportering, selskapsstyring og ansvarlig næringsliv.

Vi støtter utvalgte initiativ der flere selskaper eller investorer går sammen om å finne felles standarder for bærekraftig virksomhet. Slike initiativer er særlig hensiktsmessige når flere selskaper i én bransje eller verdikjede står overfor samme utfordring. Vi deltar for tiden i en rekke ulike samarbeid med investorer, selskaper og sivilsamfunn.

Vi deltar, innenfor forvaltningsmandatet, i initiativer som ikke legger føringer på vår stemmegivning eller våre investeringsbeslutninger, eller primært er rettet direkte mot politiske myndigheter. Vi gjør grundige vurderinger av kostnad, kompleksitet og nytte før den lanserer eller går inn i et initiativ.

Siden 2008 har Norges Bank formulert tydelige forventninger til hvordan selskapene fondet er investert i forholder seg til relevante bærekraftutfordringer i sin virksomhet, og at styrene bør fastsette egnede strategier, kontrollfunksjoner og rapporteringsrutiner. Forventningene danner grunnlaget for dialog med selskaper, og årlig blir selskapenes arbeid målt opp mot forventningene. I 2023 la Norges Bank frem nye forventninger om selskapenes forvaltning av forbrukerinteresser. I løpet av året er forventningene til hvordan selskaper håndterer utfordringer og muligheter knyttet til klimaendringer, biologisk mangfold og økosystemtjenester samt skatt og åpenhet blitt oppdatert. Vi har også lagt frem posisjoner om ulike selskapsstyringsspørsmål, for å bidra til styrket selskapsstyring og vern av aksjonærers interesser i selskapene.

Porteføljen

Vår vurdering av selskapsstyring og bærekraft ligger til grunn for å få en bedre forståelse av risikoer og muligheter ved investeringene. Vi overvåker hvordan porteføljen er utsatt for risikoer og identifiserer bransjer og selskaper for videre oppfølging. For å gjennomføre disse analysene må det være relevante, sammenlignbare og pålitelige data om selskapsstyring, miljø og sosiale forhold. Norges Bank oppfordrer derfor selskaper til å gå fra ord til tall i sin rapportering for å gi en bedre forståelse av finansielle muligheter og risikoer.

Vi har hovedsakelig fire tilnærminger for å avdekke og håndtere risikoer knyttet til selskapsstyring, miljø og sosiale forhold i porteføljen. Den første er kvartalsvis forhåndsfiltrering av selskaper på vei inn i fondets aksjeindeks. Den andre er kontinuerlig overvåkning av selskaper i porteføljen gjennom daglige analyser av nyhetsstrømmer, samt mer inngående tematiske analyser av spesifikke markeder og sektorer. Den tredje tilnærmingen er kvartalsvise aktsomhetsvurderinger av selskapene opp mot de forventningene vi stiller på bærekraft. Den fjerde tilnærmingen er en tematisk analyse av særskilte bærekraftstemaer.

Når vi identifiserer selskaper med antatt høy risiko utføres ytterligere analyser for å vurdere om man skal gå i dialog med selskapet, om dette skal påvirke vår stemmegivning skal eller om selskapet skal være gjenstand for et risikobasert nedsalg. Aktuell informasjon deles også med Etikkrådet, et uavhengig organ opprettet av Finansdepartementet.

For å begrense fondets eksponering mot uønsket risiko kan vi, innenfor rammene av mandatet, selge oss ut av selskaper. Det gjelder særlig virksomhet som påfører andre selskaper og samfunnet som helhet store kostnader, og som ikke ansees som bærekraftig på sikt. Risikobasert nedsalg kan være hensiktsmessig dersom vi anser selskapet for å ha særlig høy langsiktig finansiell risiko, der investeringene ikke er betydelige, og der det anses at aktivt eierskap ikke er et egnet virkemiddel. I motsetning til etisk baserte utelukkelser tas beslutninger om risikobaserte nedsalg innenfor rammene av forvaltningsmandatet og betinger ikke råd fra Etikkrådet.

I 2023 solgte Norges Bank seg ut av 86 selskaper som følge av risiko vurderinger knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Til sammen har det blitt gjennomført nedsalg i 526 selskaper siden 2012. Risikobaserte nedsalg har siden 2012 bidratt positivt til den kumulative avkastningen på aksjeforvaltningen med 0,44 prosentpoeng, eller om lag 0,02 prosentpoeng årlig.

Investeringsmuligheter identifiseres blant annet ved å analysere selskapenes styring, virksomhet og miljømessige og samfunnsmessige risikoer og muligheter. I fremvoksende markeder kan vi i tillegg dra nytte av kunnskapen til eksterne forvaltere som har inngående kjennskap til markedene, bransjene og selskapene de er investert i. Det er særlig viktig da det ofte kan være vanskelig å få relevant selskapsdata i fremvoksende markeder.

Inntil 2 prosent av fondet kan videre investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi. I januar ble det kjøpte en eierandel på 49 prosent av en portefølje på 1,3 GW med vind- og solparker i Spania. Porteføljen er en kombinasjon av drifts- og utviklingsprosjekter. I mars ble det kjøpte en eierandel på 16,6 prosent, av et tysk havvindprosjekt på 960 MW. Prosjektet er under utbygging og forventes å være i drift innen utgangen av 2025.

Selskapene

Som langsiktig investor er Norges Bank i jevnlig dialog med de største selskapene. Dialogen skal bidra til god selskapsstyring og ansvarlig forretningsvirksomhet. Størrelsen på investeringene gir tilgang til styremedlemmer, toppledere og spesialister i selskapene. Vi er interessert i å forstå hvordan selskapene styres, og hvordan de håndterer vesentlige forhold ved bærekraft. I tillegg til møter er det også skriftlig kontakt med selskapene. I 2023 gjennomførte vi totalt 3 298 møter med 1 358 selskaper i porteføljen. Av disse møtene ble temaer knyttet til selskapsstyring diskutert i 1 611 møter med 805 selskaper. I 1 589 møter med 822 selskaper ble ulike bærekrafttemaer diskutert. Samlet ble ESG-temaer diskutert i 64 prosent av møtene og med selskaper tilsvarende 62 prosent av verdien til aksjeporteføljen.

Vi vurderer selskapenes bærekraftsrelaterte rapportering om styringsstruktur, strategi, risikohåndtering og målsettinger med utgangspunkt i våre offentlige forventninger til selskaper og bruk av tredjepartsdata. Selskaper med svak eller begrenset rapportering, i sektorer med vesentlig risiko, kontaktes og oppfordres til å forbedre sin rapportering i henhold til våre forventningsdokumenter, ved blant annet å benytte etablerte rapporteringsstandarder. I 2023 ble det sendt brev til 88 selskaper om deres rapportering.

Stemmegivning er et av de viktigste virkemidlene vi har som eier for å ivareta fondets verdier. Ved utgangen av 2023 eide fondet en andel i 8 859 selskaper verden over. Vi stemte på 115 266 forslag ved 11 468 generalforsamlinger i 2023. Dette tilsvarer 98 prosent av porteføljen vår og 98 prosent av generalforsamlingene. Våre retningslinjer for stemmegivning er offentlig tilgjengelig.

Fra 2021 har vi offentliggjort våre stemmeintensjoner fem dager før generalforsamlingen med en kort begrunnelse hver gang fondet stemmer mot styrets anbefalinger. I 2023 utvidet Norges Bank sin åpenhet ved å offentliggjøre en begrunnelse også når fondet stemmer i tråd med selskapets anbefaling, mot et aksjonærforslag. Stemmeintensjonene er tilgjengelige på fondets nettside. Brukere kan søke på enkelte selskaper eller laste ned hele datasettet med fondets stemmer siden 2013, og få daglige oppdateringer om stemmeintensjoner fem dager før generalforsamlingen. I 2023 la vi frem et eget, offentlig sammendrag om stemmegivningen etter første halvår. Sammendraget gir informasjon om trender og resultater fra stemmegivningen på generalforsamlingene til selskapene i fondet.

Finansdepartementet har fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland basert på selskapenes produkter eller atferd. Etikkrådet og Norges Bank har i oppgave å følge opp disse retningslinjene. Beslutninger om observasjon og utelukkelse av selskaper fra fondet tas av Norges Banks hovedstyre, med utgangspunkt i tilrådinger fra Etikkrådet. Ved å ikke investere i slike selskaper reduseres fondets eksponering for uakseptabel risiko. I 2023 offentliggjorde vi utelukkelsen av seks selskaper og satte nye fem selskaper til observasjon. I tillegg opphevet vi utelukkelsen av to selskaper, avsluttet observasjonen av to selskaper og forlenget observasjonsperioden for ett selskap. Vi avsluttet den særskilte eierskapsutøvelsen i to tilfeller og forlenget den særskilte eierskapsutøvelsen i to tilfeller. Siden 2006 har referanseindeksen for aksjer gitt en samlet avkastning som er 1,7 prosentpoeng lavere enn indeksen ikke hadde vært justert for etiske utelukkelser. På årlig basis tilsvarer dette 0,03 prosentpoeng lavere avkastning.

Nærmere informasjon om ansvarlig forvaltning fremgår av rapporten Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland.

Arbeid med klima og klimarisiko i sentralbankvirksomheten

Klimaendringer og tiltak for å redusere klimaendringene påvirker norsk og internasjonal økonomi. Dermed påvirker de også Norges Banks kjerneoppgaver.

Arbeid med å styrke forståelsen av effektene av klimaendringene og energiomstillingen er et prioritert område i Strategi 25. I 2023 arbeidet vi aktivt for å styrke kompetansen og integrere klima og energiomstilling i analysearbeidet. Norges Bank har ambisjoner om deling av ny kunnskap gjennom våre publikasjoner og konferanser.

Siden 2018 har Norges Bank vært medlem av Network for Greening the Financial System (NGFS), et nettverk for sentralbanker og tilsynsmyndigheter. Nettverket bidrar til å dele erfaringer og beste praksis, utføre analyser og utforme metoder for å håndtere miljø- og klimarisiko med relevans for finansielle myndigheter og finanssektoren. Norges Bank samarbeider med NGFS og andre institusjoner, som International Banking Research Network (IBRN), Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS), Det internasjonale valutafondet (IMF) og andre sentralbanker for å øke kompetansen om effektene av klimarelaterte endringer. I 2023 styrket vi deltakelsen i arbeidet i prosjekter i regi av NGFS.

Klima og pengepolitikk

Klimaendringer og omstilling til lavutslippsøkonomi kan ha betydning for de pengepolitiske vurderingene. Klimarelaterte endringer virker inn på økonomien gjennom ulike kanaler. For eksempel påvirker ekstremværhendelser som tørke og flom, globale matvarepriser. Også energiprisene er væravhengige, og disse påvirkes i tillegg av omstillingen til fornybar energi. Høyere kapasitet for sol- og vindkraft kan bidra til at energiprisene vil variere mer på kort sikt enn de historisk har gjort.

I Norge bidrar grønne industriprosjekter til å løfte investeringsnivået. Samtidig kan omstillingen til lavutslippsøkonomi øke usikkerheten om fremtidige inntekter og investeringer i petroleumsindustrien. På sikt vil strukturen i norsk økonomi bli endret.

Norges Bank analyserer hvordan ulike klimarelaterte forhold påvirker norsk økonomi. Klimaomstillingen er i stor grad en energiomstilling. Norges Bank følger utviklingen i energimarkedene tett, og jobber med å integrere disse bedre i analyseapparatet. For å øke kunnskapen om effektene av klimarelaterte endringer gjennomfører Norges Bank årlige undersøkelser om hvordan bedriftene i vårt regionale nettverk påvirkes av klimaendringer og klimaomstilling. Gjennom NGFS bidrar Norges Bank til analyser av hvordan klimarelaterte forhold påvirker makroøkonomien på kort og mellomlang sikt.

Klimarisiko og finansiell stabilitet

Norges Bank skal fremme et robust finansielt system. Norges Bank beslutter nivået på motsyklisk buffer og gir råd om innretning av makrotilsyn og om faktorer som kan true finansiell stabilitet. Klimaomstilling påvirker risikovurderingen i bankene gjennom ulike kanaler, og reguleringsregimet er endret for å ta hensyn til klimautfordringene. Finansforetakene må sørge for at de er godt rustet til å vurdere og håndtere klimarisikoen som følger av omstillingen. Norges Bank arbeider for å innlemme klimarisiko i analysene og ta dette med i råd om makrotilsynsvirkemidler der det er relevant.

Velfungerende finansmarkeder er viktige for finansieringen av investeringer som kan møte klimaendringene. God informasjon om klimarisiko er viktig, og klimascenarioer er et instrument i arbeidet med å kartlegge konsekvensene av klimaendringene over tid. Gjennom NGFS har Norges Bank deltatt i utviklingen av klimascenarioer som er offentlig tilgjengelige.

Klimastresstester er det viktigste verktøyet sentralbanker bruker for å forstå effekten av klimaendringer for det finansielle systemet. I 2024 planlegger Norges Bank å publisere en klimastresstest for vurderinger av hvordan klimaendringene påvirker risiko i norske banker og kredittinstitusjoner.

Klimarisiko i valutareservene

Hovedstyrets vedtak om prinsipper for ansvarlig forvaltning og Norges Banks strategi for bærekraft ligger til grunn for forvaltningen av valutareservene, herunder håndtering av klimarelaterte spørsmål og klimarisiko.

Valutareservene består av en obligasjonsportefølje og en aksjeportefølje. Obligasjonsporteføljen skal sikre at valutareservene har tilstrekkelig likviditet for beredskapsformål og for at Norges Bank kan oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Obligasjonsporteføljen består derfor av kontanter og likvide statsobligasjoner. Foreløpig har klimarelaterte spørsmål hatt liten grad av påvirkning på sammensetningen av obligasjonsporteføljen. Norges Banks følger utviklingen knyttet til vurdering av statsobligasjoner mot statenes klimapåvirkning tett.

Aksjeporteføljen i valutareservene forvaltes etter de samme prinsipper og strategier for ansvarlig forvaltning som aksjeinvesteringene i Statens pensjonsfond utland. Det betyr at klimahandlingsplanen for fondet, herunder målet om at selskapene innretter virksomheten slik at den er forenelig med globale netto nullutslipp innen 2050, også omfatter aksjeporteføljen i valutareservene.

I 2023 beregnet vi de finansierte utslippene for valutareservene for første gang. De finansierte utslippene (scope 1 og 2) i valutareservene, som regnes ut fra karbonutslippene til selskapene i aksjeporteføljen vektet og summert opp etter vår andel av deres virksomhetsverdi inkludert kontanter, var 566 273 tonn CO₂-ekvivalenter i 2023. Valutareservenes finansierte utslipp for scope 3 var 634 411 tonn, basert på en estimeringsmodell som vi har grunn til å tro at underestimerer reelle scope 3-utslipp. Utslippsintensiteten, som viser utslipp av tonn CO₂-ekvivalenter for scope 1 og 2 per million amerikanske dollar i omsetning, var på 89 tonn CO₂-ekvivalenter i 2023, som er 30 prosent lavere enn i 2022. Dette kan hovedsakelig tilskrives verdistigningen i teknologisektoren i forhold til mer utslippsintensive sektorer i løpet av 2023.

Ansvarlig forvaltning av valutareservene

Ansvarlig forvaltning og håndtering av klimarelaterte spørsmål i valutareserveforvaltningen følger av Norges Banks prinsipper for ansvarlig forvaltning og av bankens strategi for bærekraft.

Norges Bank Investment Management utøver aktivt eierskap på vegne av valutareservenes aksjeportefølje ved å stille tydelige forventninger til selskapene, stemme på generalforsamlinger og føre dialog med utvalgte selskaper.

Beslutninger om risikobaserte nedsalg av enkeltselskaper som gjennomføres for Statens pensjonsfond utlands aksjeportefølje følges opp også i aksjeporteføljen til valutareservene. I 2023 ble det gjennomført nedsalg i totalt 41 selskaper i valutareservenes aksjeportefølje. I tillegg er totalt ni selskaper utelukket fra referanseindeksen til valutareservene og 10 selskaper satt til observasjon basert på etiske retningslinjer. Observasjon av ett selskap ble avsluttet i 2023.

Klimapåvirkning fra Norges Banks drift

Norges Bank har som ambisjon å redusere utslipp fra egen drift i tråd med Parisavtalen, og det arbeides systematisk med tiltak for å redusere egne utslipp. Måling, håndtering og rapportering av utslipp fra egen drift skal være i tråd med beste praksis.

Vi utarbeider klimaregnskap for egen drift i henhold til standarden «The Greenhouse Gas Protocol» og Miljøfyrtårn. Klimaregnskapet inkluderer direkte og indirekte klimagassutslipp.

TABELL 10 Årlig klimaregnskap for Norges Banks drift

¹ Inkluderer gassene CO₂, CH₄, N₂0, HFCs, PFCs, SF₆ og NF₃. Norges Bank bruker i hovedsak utslippsfaktorer fra DESNZ (Department for Energy Security & Net Zero, tidligere DEFRA).

² Norges Bank bruker 2019 som referanseår. Dette er siste år med normal aktivitet med godt datagrunnlag.

³ Klimaregnskapet inkluderer våre kontorer der vi har operasjonell kontroll i Oslo, London, New York og Singapore. I tillegg inkluderes Shanghai frem til kontoret ble besluttet nedlagt.

De samlede klimagassutslippene utgjorde 8 884 tonn CO₂-ekvivalenter ved utgangen av 2023, en reduksjon på 9 prosent sammenlignet med referanseåret 2019. Tallene for 2022 er påvirket av pandemien og derfor ikke direkte sammenlignbare. Den største utslippskilden er flyreiser som utgjør 89 prosent av totale utslipp. I 2023 tok reiseaktiviteten seg opp etter en nedgang under pandemien, men samlede utslipp fra flyreiser var fortsatt 5 prosent lavere enn referanseåret 2019. Utviklingen må sees i lys av en økning i antall ansatte på 15 prosent siden referanseåret, samt arbeid med bevisstgjøring og ambisjoner om å redusere klimagassutslipp fra egen drift i tråd med vår strategi for bærekraft.

Det arbeides med å redusere utslipp knyttet til energibruk ved våre kontorer. På hovedkontoret er det de senere årene gjennomført utskiftning av ventilasjonsaggregater og andre tekniske installasjoner til mer energieffektive versjoner. Det er gjennomført tiltak for å redusere energiforbruk til belysning, ventilasjon og varmeanlegg. I det pågående oppgraderingsprogrammet på hovedkontoret er arbeidet med klima sentralt og det skiftes til utstyr som bruker mindre energi. På våre internasjonale kontorer, hvor vi er leietager, er det gjennomført tiltak for å redusere energiforbruk til belysning og foretatt justering av innetemperatur.

Norges Banks hovedkontor på Bankplassen 2, kurs- og konferansestedet Vindåsen og Venastul er Miljøfyrtårnsertifisert. Dette gir tilgang til verktøy som støtter banken i å måle og forbedre miljøprestasjoner.

Eksterne datasentre og skyløsninger

I 2023 har vi også startet innhenting av data knyttet til utslipp fra drift av datasentre. Utslippene inkluderer Norges Banks andel av utslipp hos leverandører av eksterne datasentre og skyplattformer. Norges Bank har satt krav om at datasentre skal være konstruert og driftet på en miljøvennlig måte som bidrar til effektiv ressursutnyttelse og bruk av fornybare kilder. Utslippene er ikke oppgitt i klimaregnskapet, da vi ikke har lykkes med å få alle ønskede data. Utslippet i 2023 er beregnet til 76 tonn CO₂-ekvivalenter basert informasjon fra fire av fem eksterne leverandører.

Ansvarlige anskaffelser

I 2023 kjøpte Norges Bank inn varer og tjenester for om lag 5,1 milliarder kroner.

Norges Bank er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, og er pålagt å stille krav om lønns og arbeidsvilkår etter forskrift om lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Leverandører og eventuelle underleverandører skal på forespørsel kunne dokumentere etterlevelse av lønns og arbeidsvilkår.

Vi ønsker en ansvarlig og bærekraftig leverandørkjede og stiller miljøkrav i anskaffelser der det er relevant. I 2023 er det gjennomført kontroll av lønns- og arbeidsvilkår hos 32 av bankens leverandører. Det er avdekket syv brudd på lønns- og/eller arbeidsvilkår for personell Norges Bank benytter. Etter vår anmodning er forholdene bekreftet rettet opp og for lite utbetalt lønn blir etterbetalt.

Anskaffelsesforskriften inneholder krav om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden innenfor bransjer hvor det er særlige utfordringer med arbeidslivskriminalitet, som for eksempel innen bygge og anleggsarbeider og renholdstjenester. Norges Bank aksepterer opp til to ledd med underleverandører. Alle leverandører som har tilgang til bankens lokaler eller systemer, har ansvar for at personell som utfører tjeneste eller arbeid for Norges Bank gjøres kjent med de etiske reglene.

Bærekraftsindikatorer til attestasjon

Norges Bank har engasjert EY til å utføre et attestasjonsoppdrag knyttet til bærekraftsinformasjon oppgitt i årsrapporten for 2023. Se EYs uttalelse, Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapportering.

Norges Bank refererer ikke løpende til bærekraftsindikatorer i årsrapporten. Tabellen nedenfor viser til rapporteringsstandard og indikator som utarbeidet informasjon er basert på. Rapportert informasjonen gjelder for perioden fra 1. januar 2023 til 31. desember 2023. Oppgitt informasjon er attestert av EY.

Resultatregnskap og balanse

Hovedpunkter

Resultatregnskap

Balanse

Oslo, 8. februar 2024

Ida Wolden Bache
(daglig leder / hovedstyrets leder)

Pål Longva
(første nestleder)

Øystein Børsum (sign.)
(andre nestleder)

Karen Helene Ulltveit-Moe (sign.)

Kristine Ryssdal (sign.)

Arne Hyttnes (sign.)

Hans Aasnæs (sign.)

Nina Udnes Tronstad (sign.)

Egil Herman Sjursen (sign.)

Mona Helen Sørensen (sign.)
(representant for de ansatte)

Truls Oppedal (sign.)
(representant for de ansatte)

Kontantstrømoppstilling

Oppstilling over endringer i egenkapital

Noter

Note 1 Generell informasjon

1. Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Banken er et eget rettssubjekt og eies av staten. Hovedkontoret er på Bankplassen 2, Oslo.

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte store verdier på vegne av fellesskapet. Banken utøver pengepolitikken, overvåker stabiliteten i det finansielle systemet, bidrar til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder samt forvalter bankens valutareserver.

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet, vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i Eiers kapital i SPU.

For utfyllende informasjon om forvaltningsmandatet, Norges Banks styringsstruktur og risikostyring, se note 20.9 Investeringsrisiko. For ytterligere informasjon om transaksjoner og mellomværende mellom Norges Bank og SPU, se note 19 Nærstående parter.

Norges Bank bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i SPU. Den oppnådde avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, blir i sin helhet tilført kronekontoen og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank. Den forvaltede investeringsporteføljen tilsvarer det til enhver tid innestående beløp på kronekontoen, fratrukket påløpt forvaltningsgodtgjøring og utsatt skatt. Dette presenteres på egen linje som en eiendel i Norges Banks balanse, og kronekontoen presenteres tilsvarende som en forpliktelse til Finansdepartementet.

2. Godkjenning av årsregnskapet

Årsregnskapet til Norges Bank for 2023 ble godkjent av hovedstyret 8. februar 2024 og godkjent av representantskapet 22. februar 2024. Den årlige regnskapsrapporteringen for SPU er et utdrag av Norges Banks regnskapsrapportering, og inngår i Norges Banks årsregnskap som note 20.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Denne noten beskriver regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger som gjelder hele regnskapet. Øvrige regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger er beskrevet i de respektive oppstillingene og notene.

1. Grunnlag for utarbeidelse

Årsregnskapet til Norges Bank er i henhold til sentralbankloven § 4-3, avlagt etter regnskapsloven og bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (bestemmelsene), som fastsatt av Finansdepartementet.

Bestemmelsene krever at Norges Banks regnskap skal utarbeides i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, med de tillegg og unntak som følger av regnskapsloven og bestemmelsene. Dette innebærer i hovedsak at resultatet for investeringsporteføljen og resultatet tilordnet SPU-kronekonto skal presenteres på egne linjer i resultatregnskapet, nettoverdi av investeringsporteføljen og saldo SPU-kronekonto skal presenteres på egne linjer i balansen, innskudd og uttak fra SPU-kronekonto skal presenteres på egne linjer i kontantstrømoppstillingen og at regnskapsrapporteringen for SPU skal presenteres i egen note i Norges Banks årsregnskap, se note 20 Statens pensjonsfond utland (SPU). I tillegg utelates datterselskaper som er tatt med i konsolideringen ved utarbeidelse av konsolidert regnskapsrapportering for investeringsporteføljen, fra konsolideringen i årsregnskapet til Norges Bank. Se også avsnitt 4.2 Datterselskaper nedenfor vedrørende konsolideringen av enkelte datterselskaper inn i SPU.

Oppstillingen av resultatregnskapet er presentert på den måten som gir mest relevant informasjon omkring den finansielle inntjeningen.

Regler om global minimumsbeskatning (Pilar 2) er forventet implementert i Norge med virkning fra 2024. Nåværende vurdering er at Norges Bank vil være unntatt fra anvendelsesområdet. Det forventes derfor ingen endring i skattekostnad som følge av implementeringen.

Årsregnskapet utarbeides med regnskapsavslutning pr. 31. desember. Det er presentert i norske kroner og, om ikke annet er angitt, avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

Norges Banks årsregnskap er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.

2. Endringer i regnskapsprinsipper, herunder nye og endrede standarder og fortolkninger i perioden

De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene i forrige regnskapsår. Det er ingen nye eller endrede IFRS-standarder og fortolkninger som har trådt i kraft for regnskapsåret som startet 1. januar 2023 som har hatt vesentlig påvirkning på regnskapet.

3. Nye og endrede standarder og fortolkninger med virkning fra 2024 eller senere

Vedtatte IFRS-standarder, endringer i eksisterende standarder og fortolkninger som er utgitt med ikrafttredelsesdato fra 2024 eller senere, forventes å være uvesentlige eller ikke relevante for regnskapsrapporteringen på implementeringstidspunktet.

4. Regnskapsprinsipper som gjelder hele regnskapet

4.1 Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen ved inngåelse som part i instrumentets kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene utløper, eller når de finansielle eiendelene og det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap til eiendelene, er overført. Se note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse og note 20.13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for spesifikasjon av overførte eiendeler som ikke er fraregnet.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de har opphørt, det vil si når pliktene angitt i kontraktene er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Kjøp eller salg av en finansiell eiendel i henhold til en kontrakt med oppgjør i tråd med normale markedsvilkår, regnskapsføres på avtaletidspunktet.

Klassifisering og måling

Finansielle eiendeler klassifiseres basert på forretningsmodellen som ligger til grunn for forvaltningen av eiendelene, samt egenskapene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene.

Investeringsporteføljen til SPU forvaltes i samsvar med forvaltningsmandatet fastsatt av Finansdepartementet, investeringsmandatet fastsatt av hovedstyret i Norges Bank og investeringsstrategier fastsatt av ledelsen i NBIM. Disse mandatene og strategiene, inkludert risikostyringsstrategiene, innebærer at alle finansielle eiendeler styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. SPUs finansielle eiendeler er derfor målt til virkelig verdi over resultatet, med unntak av Fordring forvaltningsgodtgjøring som ikke inngår i investeringsporteføljen. Fordring forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost.

Valutareservene forvaltes i samsvar med prinsippene fastsatt av hovedstyret og styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. Øvrige finansielle eiendeler er målt til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser er målt til amortisert kost, med unntak av de finansielle forpliktelser øremerket til virkelig verdi over resultatet. Dette gjelder finansielle forpliktelser i valutareservene som styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. For SPU er finansielle forpliktelser, med unntak av Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt, integrert i investeringsporteføljen som styres og følges opp basert på virkelig verdi, og er derfor målt til virkelig verdi over resultatet. Skyldig forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost.

Finansielle derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

For ytterligere spesifikasjon av klassifisering av instrumenter, se note 6 Måling og tabell 6.2 Klassifisering av finansielle instrumenter.

Nedskrivninger

For finansielle eiendeler klassifisert som målt til amortisert kost innregnes en avsetning for forventet kredittap. Forventet kredittap beregnes pr. lån, og er basert på lånets eksponering ved mislighold, sannsynlighet for mislighold og tap ved mislighold. Innregnet beløp utgjør 12-måneders forventet kredittap, regnet fra rapporteringstidspunktet. Ved en betydelig økning i kredittrisiko fra førstegangsinnregning, innregnes forventet kredittap for hele eiendelens levetid.

4.2 Datterselskaper

Investeringer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskapene er kontrollert av SPU og innregnes i regnskapsrapporteringen for SPU i tråd med § 3-4 i bestemmelsene. Kontroll over et selskap foreligger når SPU er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i selskapet, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over selskapet. For ytterligere informasjon, se note 20.16 Interesser i andre foretak.

SPU er et investeringsforetak i henhold til IFRS 10 Konsernregnskap. IFRS 10 definerer et investeringsforetak og innfører et pliktig unntak fra konsolidering for investeringsforetak.

Datterselskaper målt til virkelig verdi over resultatet

Datterselskaper som investerer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi gjennom eierandeler i andre selskaper, er investeringsforetak. Disse datterselskapene er målt til virkelig verdi over resultatet i tråd med prinsippene for finansielle eiendeler, som omtalt i punkt 4.1 Finansielle eiendeler og forpliktelser ovenfor. Datterselskaper som investerer i fast eiendom, er presentert ibalansen til SPU som Unotert eiendom. Datterselskaper som investerer i infrastruktur for fornybar energi er presentert i balansen til SPU som Unotert infrastruktur. Se note 20.6 Unotert eiendom og note 20.7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for utfyllende prinsipper.

Konsoliderte datterselskaper

Datterselskaper som utfører investeringstjenester og som ikke selv er investeringsforetak, konsolideres. Konsoliderte datterselskaper eier ikke, verken direkte eller indirekte, investeringer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi.

Note 3 Inntekt/kostnad fra aksjer og obligasjoner

Tabell 3.1 Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 3.2 Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Skattekostnad

Norges Bank er unntatt skatteplikt for sin virksomhet i Norge, men er skattepliktig i enkelte andre land. Skattekostnaden består av inntektsskatt som Norges Bank ikke får refundert gjennom lokale skatteregler eller skatteavtaler. Dette gjelder i all hovedsak kildeskatt på utbytte tilknyttet valutareservenes aksjeinvesteringer.

Skattekostnaden utgjorde 39 millioner kroner i 2023, mot 2 millioner kroner i 2022.

Japan og Tyskland er markedene med høyest skattekostnad og utgjorde henholdsvis 10,5 millioner kroner og 10,8 millioner kroner i 2023. Norges skatteavtaler med de nevnte landene gir en skattesats på 15 prosent. Øvrig skattekostnad fordeler seg med mindre beløp knyttet til flere andre land.

Regnskapsprinsipper for skatt er ytterligere beskrevet i note 20.10 Skatt.

Note 4 Beholdning av aksjer og obligasjoner

Tabell 4.1 Aksjer

¹ Utlånte aksjer knytter seg kun til valutareservenes aksjeinvesteringer.

Tabell 4.2 Obligasjoner

¹ Nominell verdi er omregnet til norske kroner ved bruk av balansedagens kurs. Nominell verdi består av pålydende verdi av instrumentet eller hovedstol.

Obligasjoner på Norges Banks balanse er i sin helhet knyttet til forvaltningen av valutareservene. Norges Bank utsteder statsgjeld og inngår finansielle kontrakter innenfor statsgjeldsforvaltningen i Finansdepartementets navn. Transaksjoner knyttet til statsgjeldsforvaltningen regnskapsføres i statsregnskapet og ikke i Norges Banks resultatregnskap eller balanse.

Bank for International Settlements (BIS)

BIS fungerer som en bank for sentralbankene, og skal i tillegg bistå sentralbanker ved å bidra til internasjonalt samarbeid og i arbeidet med pengepolitikk og finansiell stabilitet.

BIS er et aksjeselskap eid av sentralbanker. Norges Bank har 8 000 stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR) i BIS, i tillegg til 564 ikke-stemmeberettigede aksjer (pålydende 5 000 SDR), totalt 8 564 aksjer. Norges Banks andel av totale aksjer i BIS utgjorde 1,5 prosent ved utgangen av 2023, det samme som ved utgangen av 2022.

BIS har ved utstedelsen av aksjer kun innkrevd innbetaling på 25 prosent av aksjenes pålydende, resterende 75 prosent er kommitert kapital som ikke er bokført i balansen. Ved utgangen av 2023 var kommitert kapital på 438 millioner kroner, mot 422 millioner kroner ved utgangen av 2022.

Det deles årlig ut utbytte fra BIS. Mottatt utbytte fra BIS var på 35 millioner kroner i 2023, mot 31 millioner kroner i 2022.

Note 5 Valutareserver

Valutareservene skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Valutareservene deles inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje. Se ytterligere omtale i note 7 Investeringsrisiko.

Petrobufferporteføljen skal motta statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i utenlandsk valuta og eventuelle overføringer til og fra SPU. Formålet med porteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner.

Se note 8 Valuta for spesifikasjon av valutareservenes valutafordeling.

Tabell 5.1 og 5.2 viser henholdsvis resultat- og balanseoppstilling for valutareservene fordelt pr. portefølje. Valutareservene presenteres slik de operasjonelt følges opp av Norges Bank, mindre avvik mot IMFs definisjon av valutareserver kan derfor forekomme.

Tabell 5.1 Valutareserver porteføljefordelt resultat

Tabell 5.2 Valutareserver porteføljefordelt balanse

Note 6 Måling

Innledning

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av standard verdsettelsesmodeller. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. Verdsettelsesrisikoen følges opp av kontrollmiljøet som har ansvaret for måling til virkelig verdi.

Hierarkiet for virkelig verdi

Alle verdipapirene i valutareservene måles til virkelig verdi. Disse har blitt inndelt i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, presentert i tabell 6.1 Valutareservenes investeringer fordelt på nivåer for verdsettelsesusikkerhet. Inndelingen er basert på observerbarheten til inndataene som benyttes i målingen av virkelig verdi:

• Nivå 1 består av eiendeler som er verdsatt basert på noterte, ikke-justerte priser i aktive markeder. Et aktivt marked er definert som et marked der transaksjoner finner sted med tilstrekkelig hyppighet og volum til å gi løpende prisinformasjon.
• Eiendeler og gjeldsposter klassifisert som nivå 2 verdsettes ved bruk av modeller som benytter direkte eller indirekte observerbare markedsdata. Inndata anses som observerbare dersom de er basert på offentlig tilgjengelig markedsdata om faktiske hendelser eller transaksjoner.
• Eiendeler klassifisert som nivå 3 er verdsatt ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Inndata anses som ikke-observerbar når det ikke foreligger tilgjengelig markedsdata og når inndataen blir utviklet ved hjelp av beste tilgjengelig informasjon om de forutsetningene som markedsdeltakere vil kunne benytte ved prising av eiendelen.

En oversikt over modeller og verdsettelsesmetoder med sine respektive observerbare og ikke-observerbare inndata, kategorisert pr. type instrument er beskrevet i denne noten.

Tabell 6.1 Valutareservenes investeringer fordelt på nivåer for verdsettelsesusikkerhet

¹ Annet består av andre eiendeler og forpliktelser begrenset til pengemarkedsinstrumenter, herunder gjensalgsavtaler, innskudd i banker, kortsiktig innlån, uoppgjorte handler og andre eiendeler og gjeld.

Verdsettelsesusikkerheten for valutareservene ved utgangen av 2023 er i hovedsak uendret sammenlignet med utgangen av 2022. Majoriteten av valutareservene er forbundet med lav verdsettelsesrisiko og klassifisert som nivå 1. Ved utgangen av 2023 er 99,5 prosent av aksjer og 97,5 prosent av obligasjoner klassifisert som nivå 1 og er således verdsatt med observerbare markedskurser.

Bevegelser mellom nivåer i hierarkiet

Det har ikke vært vesentlige bevegelser mellom nivåene i verdsettelseshierarkiet.

Verdsettelsesmetoder

Norges Bank har definert hierarkier for hvilke priskilder som skal brukes i verdsettelsen. Beholdninger som finnes i referanseindeksene verdsettes normalt i henhold til indeksleverandørenes priser, mens de resterende beholdningene av aksjer og obligasjoner verdsettes nesten utelukkende ved bruk av priser fra andre eksterne leverandører. For aksjer og derivater som handles i aktive markeder (nivå 1) blir sluttkurs benyttet. For obligasjoner som handles i aktive markeder blir hovedsakelig kjøpskurs benyttet.

I de neste avsnittene presenteres verdsettelsesteknikkene som blir brukt for aksjer og obligasjoner klassifisert som nivå 2 i verdsettelseshierarkiet.

Aksjer (nivå 2)

Aksjer verdsatt basert på modeller med observerbar inndata fra leverandører er klassifisert som nivå 2 i verdsettelseshierarkiet. Disse beholdningene handles ikke i aktive markeder og inkluderer noterte aksjer som er suspendert fra handel. Verdsettelsesmodellene hensyntar flere typer observerbare inndata som; pris på sammenlignbare aksjer, siste prisnotering og volum.

Obligasjoner (nivå 2)

Obligasjoner klassifisert som nivå 2 er verdsatt basert på observerbare inndata fra sammenlignbare utstedelser, i tillegg til direkte indikative eller bindende markedskurser. Disse beholdningene består som regel av obligasjoner som er mindre likvide enn de klassifisert som nivå 1, det vil si hvor det ikke er aktivitetsvolum for bindende handler og et lavt aktivitetsvolum for indikative prisnoteringer på måletidspunktet.

Kontrollmiljø

Kontrollmiljøet for måling til virkelig verdi er organisert rundt en formalisert og dokumentert verdsettelsespolicy samt retningslinjer som er støttet opp av arbeids- og kontrollprosedyrer. Porteføljene som forvaltes i Norges Bank Markeder inneholder kun likvide statspapirer hvor verdsettelsesrisiko er meget lav. Eventuelle spørsmål blir avklart i en egen forvaltningskomité.

Verdsettelsesmiljøet er tilpasset i samsvar med markedsstandarder og etablert praksis for verdifastsettelse. I praksis er dette gjennomført i form av en daglig verdifastsettelse av alle beholdninger. Prosessene er skalerbare for markedsendringer og basert på interne og eksterne dataløsninger.

Alle beholdninger og investeringer er som hovedregel verdsatt av eksterne, uavhengige prisleverandører. Disse er valgt på grunnlag av analyser foretatt av avdelingene som er ansvarlig for verdifastsettelsen.

Prisleverandørene følges opp løpende gjennom regelmessig dialog, kontroller og forespørsler knyttet til priser på enkeltpapirer. For en stor andel av beholdningene er innhentede priser basert på priser som er direkte observerbare i markedet. For beholdninger hvor det ikke er tilstrekkelig likviditet til at verdsettelsen kan baseres på observerbare priser, anvendes anerkjente modeller. Her benyttes det så langt som mulig observerbare datapunkter, men i noen tilfeller er det grunnet manglende likviditet benyttet ikke-observerbare datapunkter.

På daglig basis er verdifastsettelsen gjenstand for flere kontroller i verdsettelsesavdelingene. Kontrollene er basert på definerte terskler og sensitiviteter som overvåkes og justeres i overensstemmelse med rådende markedsforhold. Ved månedsslutt blir det utført mer omfattende kontroller for å sikre at verdsettelsen er i tråd med virkelig verdi.

I NBIM utarbeides verdsettelsesnotater og rapporter ved hver kvartalsslutt som dokumenterer de utførte kontrollene og som beskriver de største kildene til usikkerhet i verdsettelsene.

Investeringsmøtet i NBIM, som inkluderer flere i ledergruppen i NBIM, holdes hvert kvartal i forkant av fremleggelse av regnskapsrapporteringen. Møtet behandler dokumentasjonen og større prisingsspørsmål, og godkjenner verdifastsettelsen.

Andre investeringer

Norges Bank har aksjeinvesteringer i BIS og Swift utover valutareservenes aksjeinvesteringer. Dette er investeringer Norges Bank foretar i kraft av å være Norges sentralbank og ivaretakelse av Norges internasjonale funksjoner innenfor dette området. Slike anliggender er langsiktige forhold uten økonomisk inntjening som formål og har ingen karakter av å være finansielle investeringer. Dette gjelder i hovedsak aksjer i BIS som er verdsatt til 231 millioner kroner og ville vært allokert til nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. Prisfastsettelsen er usikker grunnet manglende aktivitet i markedet. Disse er verdsatt ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Se note 4 Beholdning av aksjer og obligasjoner for ytterligere informasjon om aksjer i BIS.

Klassifisering av finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier: virkelig verdi over resultatet (bestemt eller pliktig), virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI) og amortisert kost. Målingskategori bestemmes ved førstegangsinnregning av eiendelen.

Finansielle forpliktelser skal som hovedregel måles til amortisert kost, med unntak av finansielle forpliktelser i valutareservene og finansielle derivater, som er målt til virkelig verdi over resultatet.

Den balanseførte verdien av finansielle eiendeler og finansiell gjeld målt til amortisert kost anses som en rimelig tilnærming til virkelig verdi og det er derfor ikke beregnet sammenlignbare virkelige verdier for disse finansielle eiendelene og forpliktelsene.

Tabell 6.2 Klassifisering av finansielle instrumenter

Note 7 Investeringsrisiko

Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gitte retningslinjer og risikorammer. Investeringsrisiko håndteres ved å styre og kontrollere de ulike risikoene som Norges Bank er eksponert for i forvaltningen av investeringene. I tillegg er det etablert en klar ansvars- og rollefordeling i risikostyringsprosessen.

Organisering

Hovedstyret har det overordnede ansvaret for risikostyring i Norges Bank, og har etablert prinsipper for risikostyring i sentralbankvirksomheten, inkludert finansiell risiko. Hovedstyret fastsetter i tillegg de overordnede prinsippene for forvaltningen av valutareservene, inkludert strategisk aktivaallokering, referanseindekser, investeringsunivers og overordnet risikomål.

Risiko- og investeringsutvalget er et saksforberedende og rådgivende utvalg som skal styrke og effektivisere hovedstyrets arbeid med saker blant annet knyttet til investeringsstrategi og risikorammer for valutareservene.

Sentralbanksjefen er ansvarlig for forvaltningen av valutareservene. Sentralbanksjefen har operasjonalisert prinsippene fra hovedstyret gjennom fastsatte retningslinjer for forvaltningen av aksjeporteføljen, renteporteføljen og petrobufferporteføljen. Det operative ansvaret for forvaltningen er delegert til henholdsvis NBIM og Norges Bank Markeder, med utfyllende retningslinjer.

Rolle- og ansvarsdelingen innenfor risikostyringssystemet er organisert langs tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje er de operative risikostyrings- og kontrollaktivitetene som gjennomføres i virksomheten. Andre forsvarslinje er de sentrale funksjonene for risikostyring og etterlevelse som skal rådgi og støtte avdelingene. De skal utfordre første forsvarslinjes vurderinger og overvåke at første forsvarslinje gjennomfører egnede kontroller. Tredje forsvarslinje er internrevisjonsfunksjonen. Internrevisjonen er underlagt hovedstyret og skal, uavhengig av administrasjonen, vurdere om risikostyring og etterlevelse fungerer som forutsatt.

Rammeverk

Valutareservenes sammensetning og tilhørende risiko avhenger hovedsakelig av strategisk aksjeandel og porteføljenes referanseindekser. Begge defineres av hovedstyret. Den strategiske aksjeandelen av den samlede aksje- og renteporteføljen er 20 prosent.

Referanseindeksen for aksjeporteføljen er en skattejustert versjon av FTSE All World Developed Market Index, begrenset til land i eurosonen, USA, Storbritannia, Japan, Canada, Australia, Sveits, Sverige og Danmark. Aksjeporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd og aksjer notert på en regulert og anerkjent markedsplass.

Referanseindeksen for renteporteføljen er en markedsverdivektet indeks av alle nominelle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra 1 måned til 10 år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Kina, Storbritannia og USA. Renteporteføljen kan plasseres i kontantinnskudd, statssertifikater og statsobligasjoner utstedt av landene i referanseindeksen.

Det er ikke fastsatt en referanseindeks for petrobufferporteføljen. Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra SPU. Petrobufferporteføljen blir plassert i korte pengemarkedsplasseringer.

Gjennom forvaltningen av valutareservene er Norges Bank eksponert mot ulike typer finansiell risiko, herunder markeds-, kreditt- og motpartsrisiko. Risikostyring i forvaltningen er definert som styring av disse risikoene. Det er enhetene med operativt ansvar for forvaltningen som har ansvar for å styre risiko i henhold til gjeldende prinsipper og retningslinjer.

Risikostyringsprosessen

Norges Bank benytter flere målemetoder, prosesser og systemer for å kontrollere investeringsrisiko. Robuste og anerkjente risikostyringssystemer og -prosesser komplementeres av internt utviklede målemetoder og prosesser.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er definert som risiko for tap på eksponeringer mot finansielle eiendeler som følge av endringer i aksje-, rente- eller valutamarkedet, herunder endringer i kredittpåslag.

Overvåkning, måling og vurdering av markedsrisiko gjøres langs flere dimensjoner. Ved å kombinere forskjellige og utfyllende risikomål oppnås det økt innsikt i porteføljenes risikoprofil. Norges Bank måler både absolutt og relativ risiko for plasseringene i porteføljene.

Fordeling pr. geografi og industri

Valutareservene har hovedsakelig investeringer i statsobligasjoner og børsnoterte selskaper. I henhold til rammeverkene som ligger til grunn for forvaltningen, er investeringene fordelt på flere land og valutaer. Tabellene nedenfor viser investeringene fordelt pr. geografi og industri.

Tabell 7.1 Valutareservenes fordeling pr. portefølje og region/stat

Tabell 7.2 Aksjeporteføljen fordelt pr. industri

¹ Inkluderer øvrige eiendels- og gjeldsposter i aksjeporteføljen.

Tabell 7.3 Valutareservenes 10 største totalposisjoner i aksjer

¹ Andel er beregnet som prosent av total verdi av aksjeporteføljen.

Valutakursrisiko

Valutakursrisiko er risiko for verdiendring av finansielle instrumenter som følge av endringer i valutakurser. Norges Bank har, hovedsakelig gjennom valutareservene, investert i verdipapirer som er utstedt i annen valuta enn norske kroner. Dette medfører en risiko knyttet til verdien av investeringene målt i norske kroner. Se note 8 Valuta for ytterligere informasjon om benyttede valutakurser og valutafordeling i valutareservene.

Renterisiko

En betydelig andel av valutareservene er investert i statsobligasjoner utstedt av USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Japan og Kina. Verdien av renteinvesteringene påvirkes blant annet av endringer i rentenivå i disse landene. Rentefølsomheten til investeringene måles ved modifisert durasjon. Ved utgangen av 2023 var durasjonen 3,54 for renteporteføljen. Isolert sett betyr dette at dersom rentene faller 1 prosent så tilsvarer det en kursoppgang i obligasjonsprisene på 3,54 prosent. Tilsvarende var durasjonen 3,59 ved utgangen av 2022.

Volatilitet og samvariasjonsrisiko

Norges Bank benytter modeller for å kvantifisere risiko for verdisvingninger i valutareservene. Dette måles ved standardavviket til avkastningen og benevnes gjerne som volatilitet. Forventet volatilitet tilsvarer ett standardavvik. Absolutt volatilitet gir et estimat på hvor mye det kan forventes at porteføljens verdi endres i løpet av ett år gitt dagens porteføljesammensetning. Relativ volatilitet sier noe om hvor mye porteføljen forventes å svinge i verdi sammenlignet med tilhørende referanseindeks. I henhold til hovedstyrets prinsipper for forvaltning av valutareservene er maksimal forventet relativ volatilitet satt til 50 basispunkter for henholdsvis aksje- og renteporteføljen. Dette tilsier at porteføljenes relative avkastning forventes å ligge innenfor intervallet ±50 basispunkter i to av tre år.

Risikomodellene gjør det mulig å estimere porteføljerisiko på tvers av aktivaklasser, markeder, valutaer og instrumenter. Risiko uttrykkes da gjennom ett tall som hensyntar samvariasjon mellom de ulike risikofaktorene. I modellene blir det brukt historiske sammenhenger i markedene, noe som gir gode prognoser for markeder som ikke opplever stor endring i volatilitet og samvariasjon. Estimatene er mindre pålitelige i perioder med vesentlige markedsbevegelser. Det gjennomføres jevnlig etterprøving av risikomodellene for å validere modellens evne til å estimere risiko. Risikomålene som oppgis her er annualiserte.

Tabell 7.4 Spesifikasjon av porteføljerisiko

Ved utgangen av 2023 var forventet absolutt volatilitet målt til 14,0 prosent for aksjeporteføljen og 10,7 prosent for renteporteføljen. Dette betyr at det forventes verdisvingninger i størrelsesorden 20 og 55 milliarder kroner for henholdsvis aksje- og renteporteføljen i to av tre år. Forventede verdisvingninger er her beregnet eksklusiv forventet avkastning. Ved utgangen av 2022 var tilsvarende forventede verdisvingninger henholdsvis 17 og 69 milliarder kroner. Ved utgangen av 2023 var forventet relativ volatilitet for aksje- og renteporteføljen henholdsvis 5 og 2 basispunkter, mot henholdsvis 6 og 3 basispunkter ved utgangen av 2022.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er definert som risiko for tap som følge av at en utsteder ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser.

Renteporteføljen består kun av statsobligasjoner utstedt av land med høy kredittvurdering fra eksterne kredittvurderingsbyråer. Obligasjonsinvesteringene i valutareservene anses derfor å ha lav kredittrisiko.

Tabell 7.5 Obligasjoner fordelt etter kredittvurdering

Motpartsrisiko

Motpartsrisiko er definert som risiko for tap som følge av at en motpart ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Motpartsrisiko inkluderer risiko for at motparter går konkurs, oppgjørsrisiko og depotrisiko. Motpartsrisiko knyttes hovedsakelig til handel i verdipapirutlån, gjensalgsavtaler, usikrede bankinnskudd, valutakontrakter og futures.

I forvaltningen av valutareservene benyttes et bredt utvalg av motparter for å begrense konsentrasjonen. For å redusere motpartseksponering stilles det blant annet krav til motpartenes kredittkvalitet. Norges Banks motparter har gjerne kredittvurderinger fra flere uavhengige kredittvurderingsbyråer. Kun i tilfeller hvor motpartsrisikoen regnes som svært lav, kan en intern kredittvurdering benyttes som grunnlag for godkjennelse av en motpart. Kredittvurderingen av bankens motparter overvåkes løpende og komplementeres av alternative kredittrisikoindikatorer.

Motpartsrisiko begrenses også ved at det er satt rammer for eksponering mot hver motpart. I verdipapirutlån, valutakontrakter og gjensalgsavtaler blir det benyttet motregningsavtaler, og det er krav om sikkerhetsstillelse ved positiv markedsverdi av en nettoposisjon. Det er også satt minimumskrav til sikkerhetens kredittkvalitet, løpetid og konsentrasjon. Avtaler om motregning og sikkerhetsstillelse er inngått for samtlige motparter som er godkjent for denne type handler. For verdipapirutlån legges det til et påslag på markedsverdi for å ta hensyn til volatiliteten i posisjonene og det er justert for faktisk mottatt/stilt sikkerhet i beregning av risikoeksponeringen. Se note 10 Sikkerhetsstillelse og motregning for ytterligere informasjon.

Ved utgangen av 2023 anses motpartsrisikoen å være lav. For åpne gjensalgsavtaler er det stilt sikkerhet som overstiger eksponeringen, og usikrede bankinnskudd er nesten utelukkende plassert hos Federal Reserve Bank (amerikanske dollar) eller i andre sentralbanker.

Tabell 7.6 Motparter¹ fordelt på kredittvurdering

¹ Motparter under kategorien «Meglerhus» er definert som aksje- og obligasjonsmeglere samt futures meglere. Motparter i øvrige transaksjoner/ handler er klassifisert som «Ikke meglerhus». I de tilfeller en motpart benyttes til både å handle verdipapirer og i andre transaksjoner vil samme motpart være inkludert i begge kategorier. Tabellen inkluderer motparter pr. juridiske enhet, slik at et konsern kan ha flere motparter inkludert. Motparter som er sentralbanker, er ikke inkludert i tabellen.

Belåning

Belåning kan benyttes for å sikre effektiv forvaltning av investeringene innenfor aksjeporteføljen, men ikke med sikte på å øke den økonomiske eksponeringen mot risikable aktiva. Belåning er forskjellen mellom total netto eksponering og markedsverdi for porteføljen. Belåning var 0,09 prosent ved utgangen av 2023, mot 0,11 prosent ved utgangen av 2022.

Salg av verdipapirer Norges Bank ikke eier («short-salg»)

Salg av verdipapirer Norges Bank ikke eier er ikke tillatt i forvaltningen av valutareservene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risiko for ikke å kunne oppfylle finansielle forpliktelser på avtalt tidspunkt. Norges Bank er som sentralbank ikke eksponert for likviditetsrisiko i egen valuta. Forpliktelsene, som hovedsakelig er i norske kroner, har derfor lav eller ingen likviditetsrisiko. Majoriteten av eiendelene holdes i utenlandsk valuta og er finansielle instrumenter med høy likviditet. Disse kan realiseres på kort tid uten at verdien påvirkes vesentlig og anses derfor å ha en lav likviditetsrisiko. Eiendeler i utenlandsk valuta anses tilstrekkelige for dekning av forpliktelser i utenlandsk valuta.

Klimarisiko

Klimarisiko defineres som risiko knyttet til fremtidige fysiske klimaendringer og endringer knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn.

Forvaltningen av aksjeporteføljen skal følge de samme prinsipper og strategier for ansvarlig forvaltning som forvaltningen av aksjeinvesteringene i SPU. Blant annet innebærer det at bankens arbeid med ansvarlig forvaltning baseres på et langsiktig mål om at selskapene i porteføljen innretter sin virksomhet slik at den er forenlig med målene i Parisavtalen. Renteporteføljen i valutareservene består utelukkende av statsobligasjoner, og klimarelaterte spørsmål vil i liten grad påvirke sammensetningen av obligasjonsporteføljen.

Øvrig risiko

Kredittrisiko knyttet til utlån til banker

Kreditt- og motpartsrisiko knyttet til F-lån og døgnlån (D-lån) håndteres ved at det stilles krav til sikkerhet for utlån, i form av verdipapirer pantsatt til fordel for Norges Bank. Den totale låneadgangen for bankene bestemmes av verdipapirer pantsatt til fordel for Norges Bank, F-innskudd og innskudd i Scandinavian Cash Pool.

Norges Bank fastsetter nærmere vilkår for pantsettelse av verdipapirer som sikkerhet for lån i Norges Bank i henhold til forskrift om adgang til lån og innskudd i Norges Bank, jf. § 6. Gjeldende retningslinjer er gitt i Norges Banks rundskriv nr. 5/2022 fra november 2022. Se note 12 Utlån og innskudd for mer informasjon.

Regelverket for sikkerhetsstillelse skal begrense Norges Banks risiko ved utlån til bankene og legge til rette for at bankene kan ta opp lån i hensiktsmessig omfang. Risikoen begrenses ved at bare papirer av høy kvalitet godtas og ved at låneadgangen er lavere enn markedsverdien på papirene (avkortning).

Lån til IMF

Det er staten Norge som er medlem i IMF. Norges Bank skal, iht. sentralbankloven, forvalte landets rettigheter og forpliktelser som følge av deltakelse i IMF. Dette inkluderer å stille valuta til disposisjon for IMFs utlån. Norges Bank vurderer risikoen knyttet til lån til IMF som lav. Se note 14 Det internasjonale valutafondet (IMF) for ytterligere informasjon.

Forventet kredittap

For alle finansielle eiendeler som måles til amortisert kost gjøres det på rapporteringstidspunktet en allokering av eiendelen til trinn 1, 2 eller 3.

Eiendeler allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning. Trinn 1 krever beregning av et 12-måneders forventet kredittap. Dette skal tilsvare den delen av forventede kredittap i levetiden for eiendelen som følge av mulige misligholdshendelser innen tolv måneder etter rapporteringstidspunktet. På hver rapporteringsdato skal det vurderes om kredittrisikoen for eiendelen har økt betydelig siden førstegangsinnregning. Dersom det er tilfelle, må eksponeringen flyttes til trinn 2 eller 3. Trinn 2 og 3 krever beregning av et forventet kredittap for hele eksponeringens levetid.

Tabell 7.7 Forventet kredittap for finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Det er ikke foretatt tapsavsetning knyttet til forventet kredittap ved utgangen av 2023 og 2022.

Note 8 Valuta

Tabell 8.1 Valutareserver valutafordelt

Totalresultatet påvirkes av endringer i valutakurser. En 1 prosent svekkelse av NOK mot alle valutakryss vil gi en positiv resultateffekt på om lag 7 milliarder kroner og motsatt resultateffekt ved 1 prosent styrking av NOK.

Tabell 8.2 Valutakurser lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet

¹ Prosentvis endring i valutakurs.

² Se nærmere omtale i note 14 Det internasjonale valutafondet (IMF)

Note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse

Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse er transaksjoner hvor det overføres eller mottas verdipapirer eller kontanter til/fra en motpart med sikkerhetsstillelse i andre verdipapirer eller kontanter. Transaksjoner er gjennomført under forskjellige avtaler som verdipapirutlånsavtaler og gjensalgsavtaler.

Tabell 9.1 Inntekt/-kostnad fra utlån og innlån med sikkerhetsstillelse

Formålet med utlån og innlån med sikkerhetsstillelse er å skape merinntekter fra beholdningen av verdipapirer og kontanter, som et ledd i likviditetsstyring og bidra til effektiv prising i markedet. Andel utlånte aksjer skal ikke overstige 20 prosent av aksjeporteføljens markedsverdi. Utlån styres av etterspørsel etter aksjene i porteføljen og prisingen i markedet. Alle utlån skal sikres med tilstrekkelig mottatt sikkerhet.

Tabell 9.2 Utlån med sikkerhetsstillelse

Tabell 9.3 Overførte finansielle eiendeler og innlån med sikkerhetsstillelse

Mottatt kontantsikkerhet er i sin helhet reinvestert. Ingen verdipapirer mottatt som sikkerheter er reinvestert ved årsslutt i 2023 eller 2022. Verdipapirene er derfor ikke innregnet i balansen.

Note 10 Sikkerhetsstillelse og motregning

Sikkerhetsstillelse

Balanselinjene Avgitt kontantsikkerhet og Mottatt kontantsikkerhet er utelukkende knyttet til ikke-børsnoterte derivattransaksjoner. I forbindelse med utlån og innlån med sikkerhetsstillelse vil det avgis og mottas sikkerhet i form av verdipapirer eller kontanter, se note 9 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for ytterligere informasjon.

Motregning

For flere motparter og transaksjonstyper vil det både avgis og mottas kontantsikkerhet til og fra samme motpart. Derfor vil mottatt kontantsikkerhet kunne nettes mot avgitt kontantsikkerhet, og omvendt, som vist i tabell 10.1 Motregning. Tabellen viser en oversikt over finansielle eiendeler og forpliktelser, effekten av juridisk bindende nettingavtaler og relaterte sikkerheter for å redusere motpartsrisiko. Kolonnen Beløp i balansen som er gjenstand for netting viser balanseført beløp av finansielle eiendeler og forpliktelser som er underlagt juridisk bindende nettingavtaler. Disse beløpene er justert for effekten av potensiell netting av balanseførte finansielle eiendeler og gjeld, samt avgitte eller mottatte sikkerheter, mot samme motpart. Den gjenværende nettoeksponeringen er presentert i kolonnene Beløp etter netting og sikkerheter.

Ved motpartskonkurs vil samlet oppgjør mellom Norges Bank og konkursboet kunne gjennomføres for enkelte grupper av instrumenter, uavhengig av om instrumentene tilhører SPU eller Norges Banks valutareserver. Et slikt oppgjør vil allokeres proporsjonalt mellom disse porteføljene og er ikke justert for i tabellen.

Tabell 10.1 Motregning

Note 11 Innskudd i banker

Norges Banks innskudd i banker knytter seg hovedsakelig til forvaltningen av valutareservene. I forvaltningen benyttes ulike typer innskudd, hvor hensikten med å plassere utenlandsk valuta er å oppnå høyest mulig avkastning samtidig som midlene er likvide for beredskapsformål.

Tabell 11.1 Innskudd i banker

Tabell 11.2 Renteinntekter fra innskudd i banker

Innskudd nostro utland

Innskudd nostro utland består av plasseringer av valuta i utenlandske banker, sentralbanker og BIS. Nostro kontoer skal normalt ikke overtrekkes og skal dekkes omgående.

Tidsinnskudd utland

Tidsinnskudd utland er kortsiktige innskudd plassert hos BIS eller andre godkjente sentralbanker til en avtalt rente. Innskuddene gjøres hovedsakelig i euro og dollar.

Innskudd futureskonto

Innskudd futureskonto består av likviditet plassert hos vår futuresbroker.

Fastrenteinnskudd BIS

Norges Bank kan plassere innskudd i BIS til en avtalt fast rente med varighet på maksimalt tre måneder. Fastrenteinnskuddet gjøres hovedsakelig i euro.

Innskudd arbeidskonto

Innskudd arbeidskonto inkluderer hovedsakelig innskudd i utlandet som benyttes til drift (lønn og fakturabehandling) av NBIMs utekontorer.

Note 12 Utlån og innskudd

Tabell 12.1 Utlån til banker

Tabell 12.2 Innskudd fra banker

Tabell 12.3 Innskudd fra statskassen

Tabell 12.4 Renteinntekter fra utlån til banker

Rentevilkår for utlån til banker

F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet. F-lån er lån til banker mot sikkerhet i verdipapirer til fast eller flytende rente og gitt løpetid. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Gjennomsnittlig løpetid for F-lån med flytende rente var 3,6 dager i 2023 og 3,8 dager i 2022. Gjennomsnittlig løpetid for F-lån med fast rente var 3,3 dager i 2023 mot 1,0 dag i 2022.

Rentene på F-lån fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Flerprisauksjon innebærer at bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt. Renten ligger normalt nær styringsrenten.

D-lån kan gis gjennom dagen og over natten. D-lån gjennom dagen bidrar til å effektivisere betalingsoppgjørene ved at bankene kan skaffe seg dekning for sine betalingsposisjoner i oppgjørene. Slike lån er rentefrie og betales normalt tilbake innen dagens slutt. Hvis dette lånet løper over natten, vil det bli et rentebærende D-lån, med rente som ligger 1 prosentpoeng over styringsrenten.

Tabell 12.5 Rentekostnader på innskudd fra banker og statskassen

Rentevilkår for innskudd fra banker

Folioinnskudd: Bankene kan plassere ubegrenset med reserver i Norges Bank via den stående innskuddsfasiliteten. Innskudd mindre enn eller lik bankens kvote forrentes til styringsrenten (foliorenten). Innskudd utover kvoten, benevnt reserveinnskudd, forrentes til en lavere rente, reserverenten. Reserverenten er 1 prosentpoeng lavere enn styringsrenten.

F-innskudd: Norges Bank reduserer mengden reserver i banksystemet ved å gi bankene F-innskudd. Renten fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Løpetiden på F-innskudd bestemmes av Norges Bank og varierer avhengig av prognosene for den strukturelle likviditeten. Norges Bank kan gi bankene F-innskudd til flytende rente, det vil si at renten på F-innskudd avhenger av en referanserente i pengemarkedet. Gjennomsnittlig løpetid for F-innskudd var 2,4 dager i 2023 og 2,1 dager i 2022.

Rentevilkår for innskudd fra statskassen

Rentevilkårene for innskudd fra staten er fastsatt i en særskilt avtale mellom Norges Bank og Finansdepartementet. Renten på statens konto beregnes basert på utenlandske kortsiktige statspapirrenter, vektet etter valutareservenes investeringer.

Tabell 12.6 Rentesats (p.a.) på innskudd fra statskassen