Likviditetsstyring

Norges Bank styrer bankenes reserver med sikte på å holde de helt kortsiktige pengemarkedsrentene nær styringsrenten. Det gjøres ved ulike former for markedsoperasjoner, som innebærer at sentralbanken enten tilfører bankene reserver eller trekker reserver ut av banksystemet.

Videre har systemet såkalte stående fasiliteter, som betyr at bankene kan låne reserver overnatten eller plassere overskuddsreserver overnatten i sentralbanken. Det finnes et regelverk for sikkerheter som angir hvilke typer verdipapirer sentralbanken krever som sikkerhet for å låne reserver til bankene. Norges Bank tilbyr også en intradagfasilitet, det vil si at bankene gjennom dagen kan låne reserver rentefritt mot sikkerhet.

Likviditetsstyringen i Norge er et kvotebasert system. I dette systemet sikter Norges Bank mot å holde den totale mengden reserver i banksystemet på et visst nivå. Videre får bankene forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten.

Mer om:

Norges Banks stående fasiliteter

Styring av bankenes reserver: Systemet i Norge

Utviklingen i bankenes reserver

Reservene i banksystemet bestemmes i første rekke av transaksjoner til og fra statens konto i Norges Bank. Når private aktører betaler skatter og avgifter til staten, eller når staten legger ut statspapirer, overføres reserver fra bankenes konto i sentralbanken til statens konto i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet. Motsatt, når staten overfører penger til publikum (lønninger, trygder og ulike overføringer), og når statspapirer forfaller for utbetaling, overføres reserver fra statens konto i sentralbanken til bankenes konto i sentralbanken. Dermed øker reservene i banksystemet.

Andre faktorer som bestemmer bankenes reserver er beholdningen av sedler og mynt. Når bankene kjøper sedler og mynt fra sentralbanken, betaler de ved å trekke på innskuddene de har i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet.

Den strukturelle likviditeten er det nivået bankenes reserver ville vært dersom Norges Bank verken hadde tilført reserver til banksystemet eller trukket reserver ut av banksystemet. Gitt nivået på den strukturelle likviditeten, må Norges Bank tilføre reserver til eller trekke reserver ut av banksystemet for å holde den totale mengden reserver på ønsket nivå.

Mer om:

Likviditetsprognoser

Markedsoperasjoner

Bankenes kvoter

Norges Bank sikter mot å holde den totale mengden reserver i banksystemet på et visst nivå. Dette nivået kan endres over tid. Bankene som har tilgang til Norges Banks stående fasiliteter, får forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten. Kvotene baseres på følgende måte:

  • Norges Bank fastsetter summen av alle kvotene (totalkvoten).
  • Bankene deles inn i tre grupper basert på gruppeinndelingen i Norges Banks Oppgjørssystem (NBO).
  • Samlet kvote for hver gruppe fastsettes i forhold til gruppens andel av banksystemets samlede forvaltningskapital.
  • Innen hver gruppe får alle bankene tildelt samme kvote.
  • Oppgjørsbanker får en tilleggskvote bestemt av størrelsen på oppgjørsbanken i forhold til størrelsen på bankene den gjør oppgjør for (målt ved forvaltningskapitalen).
  • Norges Bank vil normalt vurdere totalkvoten og fordelingen mellom bankene to ganger i året.

Nivået på totalkvoten og fordelingen av totalkvoten mellom bankene og hvordan kvotene beregnes, offentliggjøres i rundskriv to ganger i året.

Vedtaket om nytt likviditetsstyringssystem

Fram til 3. oktober 2011 var likviditetsstyringen i Norge basert på et såkalt gulvsystem. Bankene fikk da forrentet alle innskudd i sentralbanken til Norges Banks styringsrente, foliorenten.

Norges Banks hovedstyre vedtok i desember 2010 en endring i "Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv." for å endre systemet for styring av bankenes reserver til det kvotebaserte systemet vi har i dag. Hensikten med omleggingen var å motivere bankene til å omfordele reserver seg imellom i interbankmarkedet. Det bidrar isolert sett til at reservene utnyttes bedre, og at pengepolitikken kan implementeres med en mindre mengde totale reserver i banksystemet.

Mer om:

Bakgrunnen for systemet for styring av bankenes reserver i Norge

Litteratur

Publisert 20. juni 2011 16:51
Endret 8. juni 2015 09:50