Ønsket om å låne og spare varierer over livsfaser og med den økonomiske utviklingen. Unge har behov for å ta opp gjeld for å finansiere studier og kjøpe bolig. I mer voksen alder, når inntekten har kommet opp på et høyere nivå, kan husholdningene i større grad bygge finansielle buffere ved å spare i bankinnskudd, verdipapirer og andre finansobjekter samt nedbetale gjeld. Oppspart finansformue er en buffer som kan tæres på når en blir eldre og inntektsveksten reduseres. Den finansielle sparingen vil også kunne avhenge av konjunkturdrevne endringer i inntekter og utgifter.  

I denne bloggen ser vi på i hvordan den finansielle sparingen utvikler seg med alder. Vi bruker mikrodata fra Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk kombinert med tall fra Finansregnskapet over perioden 2013-2023. Videre bruker vi begrepet nettofinansinvesteringer om finansiell sparing.  

Sparingen økte under pandemien 

Nedstengingen av store deler av økonomien under pandemien i 2020-2021 førte til endrede forbruks- og sparemønstre. Husholdningene kuttet i konsumet, og mye inntekt ble brukt til å øke bankinnskudd og å investere i annen finansformue. Siden denne oppbyggingen av finansformue var høyere enn økningen i gjeld, var nettofinansinvesteringene positive, se figur 1. Da priser og renter økte mye i 2022, falt realdisponibel inntekt, og både husholdningenes finansinvesteringer og nettofinansinvesteringer falt. I 2023 tok nettofinansinvesteringene seg noe opp. De var fortsatt negative, men likevel høyere enn i flere av årene i forkant av pandemien.  

Figur 1. Husholdningenes samlede finansinvesteringer, gjeldsendring og nettofinans-investeringer. Prosent av disponibel inntekt

De eldste trekker opp den finansielle sparingen 

Nettofinansinvesteringene er i hovedsak positive for de over 65 år og negative for andre aldersgrupper, se figur 2. Pandemiårene 2020-2021 var et unntak. Etter et fall i 2022 styrket nettofinansinvesteringene seg igjen for de fleste året etter. Ifølge livssykelhypotesen vil eldre husholdninger bruke av formuen sin. Det at vi finner det motsatte for finansformuen, kan skyldes pensjonssystemet vårt, se boksen ovenfor. Det kan også skyldes at evnen til å bruke penger går ned når en blir eldre, og også et ønske om å etterlate seg arv. 

Figur 2. Nettofinansinvesteringer etter aldersgruppe som andel av gruppens disponible inntekt. Prosent

Figur 2a. Alder 25-54

Figur 2b. Alder 55-75+

Gjennomgående har de eldre høye finansinvesteringer mens yngre tar opp mer gjeld, se figur 3. Gjeldsopptaket modererte seg imidlertid i flere grupper da rentene kom opp på høyere nivåer igjen etter pandemien, dette er særlig tydelig blant de yngste. 

Figur 3. Finansinvesteringer og endring i gjeld etter aldersgruppe. Begge som andel av gruppens disponible inntekt. Prosent

Figur 3a.  Finansinvesteringer. Alder: 25-54

Figur 3b.  Finansinvesteringer. Alder: 55-75+

Figur 3c. Endring i gjeld. Alder: 25-54

Figur 3d. Endring i gjeld. Alder: 55-75+

Selv om de samlede nettofinansinvesteringene i en aldersgruppe er negative, har medianhusholdningen i gruppen typisk positive nettofinansinvesteringer. Det gjelder alle aldersgrupper og betyr at minst halvparten av husholdningene har positive nettofinansinvesteringer, se figur 4. I de tre eldste gruppene er denne andelen over 60 prosent de fleste år. De negative nettofinansinvesteringene i figur 2 gjenspeiler at en del tar opp relativt mye gjeld for – for eksempel – å kjøpe bolig.  

Figur 4. Nettofinansinvesteringer som andel av disponibel inntekt. Prosent. Median i gruppen 

Figur 4a. Alder: 25-54

Figur 4b. Alder: 55-75+

De rike betyr mye  

Vi har tidligere vist at husholdningenes finansielle sparing i stor grad gjenspeiler hva de rikeste gjør. De 10 prosent av husholdningene med mest finansformue fordeler seg imidlertid ulikt over aldersgruppene, se figur 5. Det er en betydelig overvekt av disse i aldersgruppene mellom 55 og 74 år hvor vi finner halvparten av de med mest finansformue, se figur 5. Det er også noe overvekt av disse rike blant de eldste. Fordelingen av disse rike er relativt stabil over tid, men har vridd seg noe mot de eldre.  

Figur 5. Husholdninger fordelt etter aldersgruppe, alle og finansformuesdesil 10. 2023. Prosent 

Når vi tar ut de 10 prosent av husholdningene med høyest finansformue, trekkes den finansielle sparingen ned. Dette er særlig synlig i høyere aldersgrupper der det er et større innslag av disse formuende. Nå blir nettofinansinvesteringene negative og enda lavere for de aller fleste, se figur 6. Det betyr at positive nettofinansinvesteringer i stor grad forklares av sparemønsteret blant de med mest finansformue. Unntaket er de eldste, som har positive nettofinansinvesteringer også når vi tar ut disse 10 prosent med mest finansformue.  

Figur 6. Nettofinansinvesteringer etter aldersgruppe som andel av gruppens disponible inntekt. Finansformuesdesil 1-9. Prosent

Figur 6a. Alder: 25-54

Figur 6b. Alder: 55-75+

De eldre investerer i stor grad i likvide bankinnskudd. For husholdninger over 75 år utgjør bankinnskudd om lag 60 prosent av deres samlede finansformue i 2023, nærmere dobbelt så mye som for de andre aldersgruppene sett under ett. De høye nettofinansinvesteringene blant de eldste i 2023 kom da også i form av en betydelig økning i bankinnskudd, se figur 7. Samtidig har et par yngre aldersgrupper tært litt på bankinnskudd som ble bygget opp under pandemien. Det er i overensstemmelse med tidligere funn.  

Figur 7. Investeringer i bankinnskudd etter alder. Prosent av disponibel inntekt

Figur 7a. Alder: 25-54

Figur 7b. Alder: 55-75+

I motsetning til for bankinnskudd er de øvrige finansinvesteringene som andel av inntekt ganske lik over aldersgruppene i 2023. Andelen varierer fra knappe 1 prosent til 3,5 prosent. Sammenlignet med tidligere år investerer husholdningene en noe beskjeden andel av inntekten i annen finansformue enn bankinnskudd dette året. 

Den sterke veksten i bankinnskudd blant de eldste i 2023 må ses på bakgrunn av veksten i realdisponibel inntekt i denne gruppen som ga økt kjøpekraft og spareevne, se figur 8. Et godt pensjonsoppgjør dette året bidro til denne inntektsveksten. Mange eldre har også mer bankinnskudd enn bankgjeld, og deres nettorenteinntekter økte som følge av høyere renter i 2023. De fleste får renteinntekter inn på konto først ved årsslutt, og det bidrar til å trekke opp bankinnskuddene. 

Figur 8. Realdisponibel inntekt etter aldersgruppe. Gjennomsnitt. 1000 2025-kr