Bitcoinbalansebedrifter har forskjellige forretningsmodeller

Bitcoinbalansebedrifter har til felles at de holder bitcoin som eiendel på sin balanse. Det amerikanske selskapet Microstrategy, som endret navn til Strategy i februar 2025, annonserte i 2020 sitt første bitcoinkjøp. Strategy har i dag en beholdning på over 600 000 bitcoin, som er omkring 3 prosent av alle bitcoin. Bitcoinprisen var omkring 110 000 amerikanske dollar per begynnelsen av september 2025, dvs. at Strategys beholding er verdt omkring 66 milliarder dollar.  Strategy er med god margin den bitcoinbalansebedriften som holder mest bitcoin. I 2021 ble det kjent at Tesla hadde kjøpt bitcoin. I 2021 ble det også kjent at Aker hadde etablert selskapet Seetee for å investere i bitcoin.

I kjølvannet av Trumps kryptovennlige politikk har det blitt etablert en rekke nye bitcoinbalansebedrifter, særlig i USA, men også i Norge. I Norge har blant annet vekslingsplattformene K33 og NBX kunngjort at de holder bitcoin på balansen sin. Det norske selskapet Standard Supply hentet kapital for å kjøpe bitcoin. Senere ble det kjent at selskapet ble kontaktet av Finanstilsynet som ville undersøke om virksomheten var et alternativt finansieringsfond, og Standard Supply har solgt sine bitcoin.  Noen analyser viser at børsnoterte selskaper holder totalt omkring 950 000 bitcoin med en verdi på omkring 105 milliarder dollar. Det har også vokst fram bedrifter som har kunngjort at de vil holde andre kryptovalutaer, som Solana og Ether, på balansen.

Motivasjonen for å holde bitcoin på balansen kan være mangfoldige. Det kan sees på som et alternativ til å holde kontanter for verdioppbevaring og likviditetsformål.  Det kan i noen tilfeller stilles som pant for tilgang på lån i annen valuta. Annonsering av Bitcoineierskap kan også fungere som en form for markedsføring, ettersom bedrifter som har valgt å holde bitcoin på balansen, har fått en viss oppmerksomhet i media. Mange bedrifter med svak kjernevirksomhet har annonsert en strategi for å holde bitcoin som et tiltak for å heve aksjekursen.

For noen bitcoinbalansebedrifter, slik som Strategy, kan det å holde bitcoin på balansen sees på som en del av kjernevirksomheten, og at de i realiteten er et slags fond som tilbyr eksponering mot Bitcoin. Å tilby aksjer som tilgang til eksponering mot Bicoin har vist seg å være en lønnsom forretningsmodell. Analyser viser at aksjeverdien til Strategy er høyere enn verdien av den antatte mengden bitcoin Strategy holder. I begynnelsen av september 2025 var markedsverdien av Strategy omkring 254 milliarder dollar, og aksjekursen til Strategy har steget mer enn bitcoinprisen, se figur 1. Dette gjelder også flere andre bitcoinbalansebedrifter og tilsvarende bedrifter for andre kryptoeiendeler, selv om verdipåslagene har avtatt ettersom flere har dukket opp. En aktiv forvaltningsstrategi kan ikke forklare dette påslaget ettersom strategiene til de fleste, inkludert Strategy, er å holde Bitcoinene de kjøper.

Figur 1. Verdiutvikling på Bitcoin (BTC) og Strategyaksjen (MSTR) i prosent av verdi 1. januar 2020

Et spørsmål er hvorfor noen ønsker å holde aksjer i Strategy og andre bitcoinbalansebedrifter istedenfor å holde bitcoin direkte eller i børsnoterte bitcoinfond som følger bitcoinprisen direkte. Bitcoinbalansebedrifter er en mulighet for investorer til å eksponere seg mot bitcoin gjennom tradisjonelle finansprodukter, men denne egenskapen har også børsnoterte fond. Dersom aksjer i bitcoinbalansebedrifter tilbyr en større verdistigning enn å holde bitcoin direkte, er dette en åpenbar grunn til at investorer ønsker å holde slike aksjer istedenfor bitcoin. Det gir likevel ingen forklaring i seg selv på hvorfor verdien av bitcoin som holdes i bitcoinbalansebedrifter, vurderes som høyere enn å holde bitcoin direkte. For å finne mulige forklaringer på dette må man gå nærmere inn på hvordan bitcoinbedrifter finansieres og hvordan markedsdynamikken fungerer.   

Bitcoinbalansebedriftene kan finansiere bitcoinoppkjøp med både egenkapital og gjeld – ofte konvertible obligasjoner. Dersom bitcoinoppkjøp finansieres av nyutstedte aksjer, skulle man tro at aksjekapitalen økte like mye som verdien på bitcoinene som ble kjøpt, og dermed ikke økte aksjekursen for eksisterende aksjonærer. Men når aksjekapitalen øker mer enn verdien på bitcoinene som kjøpes, vil også eksisterende aksjonærer tjene på dette. En mulig forklaring på hvorfor aksjekursen stiger mer enn verdien av bitcoin skulle tilsi, er selvforsterkende forventninger basert på tidligere erfaringer. Noen sammenlikner dette med ponzi-dynamikk. Rådgivere og ledelsen i selskapene er ofte gitt økonomiske insentiver til å skape slike forventninger. Målet for en bitcoinbalansebedrift kan være å bli så store at de inngår i indekser som skaper etterspørsel fra fond og andre institusjoner som bruker indekser i kapitalallokeringen, og dermed få ytterligere prispress oppover.    

Mekanismer rundt lånefinansiering kan også forklare dynamikken knyttet til prisingen av bitcoinbalansebedrifter.  En skulle i utgangspunktet tro at långivere ville kreve lav løpetid og høy rente for å låne til bitcoinbalansebedrifter. I praksis er det ofte motsatt.   Strategy har fått tatt opp relativt langsiktige lån med lav rente for å kjøpe bitcoin. Gunstig finansiering gjennom konvertible obligasjoner kan forklares ved at disse har fortrinn ved nedbetaling ved verdifall, samtidig som obligasjonseieren kan være med på oppsiden ved konvertering til aksjer. Det kan også være mer komplekse forklaringer. Siden aksjene har høyere verdi enn bitcoinene bedriftene kjøper, kan det lønne seg for bedrifter å låne penger til Strategy, og samtidig holde aksjer som selges til “overpris” relativt til bitcoinene som kjøpes med lånet. Samtidig vil kjøpene av bitcoin presse bitcoinprisen oppover, noe som vil øke verdien av aksjene ytterligere. Dette kan gi en slags selvforsterkende gevinstspiral ved å låne til bitcoinoppkjøp. Financial Times omtaler måten bitcoinbalansebedrifter kan øke verdien på gjennom bitcoinoppkjøp som en «infinite money glitch».

Skatteregler kan også delvis forklare etterspørsel etter gjeld og aksjer i bitcoinbalansebedrifter framfor å holde bitcoin direkte blant annet hvis disse gjør det skattemessig gunstigere enn å være eksponert mot bitcoin på en mer direkte måte. En ytterligere driver for etterspørsel etter aksjer i bitcoinbalansebedrifter er at aksjene kan være underliggende for derivater. Det har vært en fremvekst av institusjoner som tilbyr investeringer i derivater med Strategy som underliggende. Et eksempel er YieldMax MSTR som er et børsnotert fond som investerer i slike derivater. 

Bitcoinbalansebedrifter kan være en kilde til systemrisiko

Å holde bitcoin på balansen kan utgjøre en risiko for den enkelte bedrift og eierne av slike bedrifter. Verdifall på bitcoin kan medføre at bedriften ikke vil kunne dekke løpende utgifter og gjeldsforpliktelser og blir insolvent. En særskilt risiko er knyttet til at finaniseringen av bitcoinbedrifter er koblet til at aksjekursen er høyere enn verdien av bitcoinene som holdes, som omtalt over. Dersom dette skulle snu og aksjeverdien blir lavere enn bitcoinene som holdes, vil premissene for den selvforsterkende vekstspiralen brytes, og spiralen kan snu i motsatt retning. Det kan føre til at bedriften ikke klarer å trekke til seg ny finansiering, og gjeld må betjenes ved salg av bitcoin. Slike salg kan redusere bitcoinprisen ytterligere og virke selvforsterkende. Dette har skjedd tidligere, da en forløper til børsnoterte bitcoinfond – Grayscale Bitcoin Trust (GBTC) – gikk fra å bli handlet til en positiv premie relativt til bitcoinene som ble solgt, til en negativ premie. Sterk konkurranse mellom bitcoinbalansebedrifter kan bidra til at bedriftene tar høy risiko for å øke aksjeverdien så mye som mulig relativt til mengden bitcoin de holder.

Risiko knyttet til bitcoinbalansebedrifter kan bli systemisk. Det skjer når risikoen knyttet til bitcoinbalansebedrifter smitter over i finansmarkedene mer bredt og fører til finansiell ustabilitet. Systemrisiko oppstår gjennom korrelert investeringsatferd, gjensidig eksponering og forsterkere som panikkatferd og tvangsinnløsninger av lånefinansierte posisjoner. Hvis en eller flere bitcoinbalansebedrifter får problemer, for eksempel som følge av et verdifall som fører til at bitcoin må selges, kan dette føre til forventninger om verdifall som kan føre til ytterligere salg slik at flere bitcoinbalansebedrifter får problemer og må selge bitcoin. Dette kan få virkninger for andre finansielle institusjoner som holder bitcoin. Det kan også få virkninger for finansielle posisjoner sikret med bitcoin, for eksempel lån sikret med bitcoin som pant. 

Verdiene av bitcoinbalansebedriftene og bitcoin i bitcoinbalansebedrifter er lave i systemisk sammenheng. Dersom bitcoinbalansebedriftene feiler, kan det imidlertid føre til massivt verdifall på bitcoin, som per begynnelsen av september 2025 har en markedskapitalisering på omkring 2,2 billioner dollar. Dette beløpet er heller ikke veldig stort i systemisk sammenheng og er for eksempel mindre enn markedsverdien av Apple, som har en verdi på omkring 3,6 billioner dollar per begynnelsen av september 2025. Men samtidig er markedsverdien på Bitcoin sammenliknbar med markedsverdien av ulike derivater før verdien kollapset i forkant av finanskrisen i 2008.

Reguleringer kan være nødvendig for å redusere systemrisiko

Bitcoinbalansebedrifter vil i utgangspunktet være vanlige bedrifter regulert etter vanlig selskapslovgivning. Selskapslovgivningen er innrettet mot “vanlige” bedrifter. Foretak i finansiell sektor er ofte underlagt særskilte regulatoriske krav til både kapital og drift blant annet for å ivareta finansiell stabilitet. De må ofte ha konsesjon og være underlagt tilsyn av finansmyndighetene.

Selv om bitcoinbalansebedrifter i utgangspunktet er vanlige bedrifter, kan de i noen tilfeller bli finansielle foretak underlagt særskilt finansmarkedsregulering dersom de utfører tjenester underlagt slik regulering, for eksempel fondsforvaltning. Bitcoinbalansebedrifter kan også være underlagt særskilt regulering etter regelverket for kryptoeiendelsmarkeder (MiCAR). Typisk vil de bli dette om de gir investeringsråd, driver en markedsplass eller tilbyr oppbevaringstjenester.  

Dersom bitcoinbalansebedrifter i realiteten blir virkemidler for spekulasjon og i hovedsak tilbyr en finansiell tjeneste, oppstår spørsmålet om de bør reguleres særskilt, blant annet for å beskytte investorer og motvirke systemrisiko.