Konsekvenser av fysiske klimaendringer – Norge kan synes skjermet, men usikkerheten er høy

Skriv ut

Utslipp bidrar til høyere global temperatur. Det endrer værforholdene rundt oss. Analyser tyder på at Norge kan være skjermet mot mange av de alvorligste konsekvensene av slike endringer. Men tallene gir ikke et fullstendig bilde av hva som kan skje når temperaturen stiger.

Klimaanalyseselskapet Climate Analytics har på vegne av Network for the Greening of the Financial Sector (NGFS), hvor Norges Bank er medlem, framskrevet effektene av klimaendringer for størrelser av stor økonomisk betydning for en rekke land og regioner. Tallene finner man i Climate Impact Explorer. Framskrivningene gir anslag på klimatiske størrelser som temperatur og nedbør – og sannsynlige konsekvenser for jordbruksproduksjon, naturskader og arbeidsproduktivitet.

Scenarioene gir en detaljert geografisk inndeling – inkludert fordeling mellom landsdeler i Norge. For enkelhets skyld konsentrerer denne bloggen seg om større regioner, og sammenligner Norge med Europa og Afrika. Vi oppsummerer hva som kan skje dersom temperaturen stiger opp til tre grader sammenliknet med temperaturen i før-industriell periode (temperaturen i årene 1850-1900 brukes som referanse). Alle grafene begynner med en temperaturøkning på 1 grad, som er temperaturøkningen frem til i dag. Endepunktet på 3 grader kan ses på som et mulig risikoscenario.   Landene som har undertegnet Paris-avtalen, har forpliktet seg til å holde den globale temperaturøkningen «godt under 2 grader». Beregninger, blant annet i scenarioene publisert av NGFS, viser imidlertid at de tiltakene som til nå er vedtatt, bare vil begrense temperaturøkningen til om lag 3 grader. Konsekvenser er målt relativt til situasjonen i perioden 1986-2006.

For å forenkle fremstillingen fokuserer vi på mediananslagene. Det er viktig å understreke at det er stor usikkerhet – og at denne usikkerheten øker jo mer globale temperaturer stiger. En ting er at modellene sier at når temperaturer øker, kan klimaet bli mer ustabilt. Men det er også slik at når temperaturen stiger så mye som man nå ser for seg, vet vi mindre om hva som kan skje, fordi vi ikke har observert det tidligere.

Hva kan skje hvis temperaturen stiger til tre grader?

Når den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med tre grader, vil forventet maksimaltemperatur vokse om lag like mye. Men det er forskjell mellom regioner, se figur 1. Maksimaltemperaturen er ventet å stige noe mer i Norge og Europa enn i Afrika – som allerede har høyere temperatur.

Derimot kan andelen av befolkningen som utsettes for årlige hetebølger – perioder med svært høye temperaturer og høy luftfuktighet – øke med opp mot 16 prosent i Afrika, se figur 2. (Når temperaturen blir høy avtar risikoen for hetebølger i Afrika noe. Det kan ha sammenheng med forholdet mellom varme og luftfuktighet.) I Europa vil risikoen øke litt mot slutten av perioden. For Norge vurderes risikoen for hetebølger som minimal, selv med 3 grader høyere temperatur. 

På den annen side kan det ventes mer regn i Norge, se figur 3. Med 3 graders temperaturøkning kan nedbøren øke 3 ganger så mye i Norge som i Afrika. For Europa samlet er nedbøren ventet å holde seg om lag uendret, men her er det store regionale forskjeller: det er ventet mindre nedbør i sydvest, rundt Middelhavet, og mer nedbør i øst og nord. Mer nedbør kan skape utfordringer for bygninger og infrastruktur, men det kan også fremme jordbruk og vannkraft, særlig hvis den er noe jevnt fordelt over året og ikke fører til uhåndterlige flommer.

Nedbøren vil også endre form. Det vil snø mindre, se figur 4.  I Norge vil mindre snøfall særlig merkes når temperaturen har steget mer enn 2 grader. I Afrika kan 3 graders temperaturøkning føre til at selv de høyeste fjellene er snøfrie året rundt.

Risikoen for flom avhenger ikke bare av nedbør, men også på form for nedbør og grad av avrenning. Mer regn vil gi bidra til mer flom de nærmeste årene, men mindre snø kan på sikt bidra til at vårflommene blir mindre. I Afrika kan høyere temperatur gi mer avrenning, og der vil risikoen for flom øke betraktelig, se figur 5.

Klimaendringene gir ikke bare mer dårlig vær. Temperaturøkningene vil kunne gi mindre vind i både Norge og Europa, se figur 6. Men dette kan på sikt bli en utfordring for alternative energikilder, som vindkraft.

Det er frykt for at mer ustabilt vær kan sette matproduksjonen i fare. Samtidig kan varmere klima gi bedre grøde. Mediananslaget er at produktiviteten i hveteproduksjonen i Norge og Europa skal å gå opp, se figur 7. I Afrika er den på sikt forventet å falle litt. Man ser tilsvarende anslag for effekten på produksjon av mais og ris.

Ekstremvær kan øke som følge av klimaendringene. Men det gjelder ikke alle typer ekstremvær. Afrika er ventet å bli mindre utsatt for tropiske sykloner. Til gjengjeld øker sannsynligheten for slike sykloner i Atlanterhavet, se figur 8. Her må vi imidlertid føye til at sannsynligheten i dag er svært lav – så en stor prosentvis økning har ikke nødvendigvis store økonomiske konsekvenser.

Temperaturøkningen vil ikke gjøre oss i Norge mindre produktive, se figur 9. Arbeidsproduktivitet påvirkes negativ av økt temperatur når temperaturen kommer over et visst nivå. Evne til å motvirke dette gjennom andre tiltak, som aircondition, reduserer kostnaden. Afrika er veldig mye mer utsatt enn Europa – og har også mindre evne til å motvirke de negative effektene. Det anslås at arbeidskraftproduktiviteten i Norge kan falle 0,05 prosent om temperaturen stiger med 3 grader – mot et fall på 11,5 prosent i Afrika.

Mye vi ikke vet og ikke kan forestille oss

Klimaendringene kan være alvorlige langs mange dimensjoner, særlig for land som allerede har et varmt klima. For et land med forholdsvis kaldt klima som Norge, er endringene sannsynligvis mer overkommelige. Tror vi.

Men vi må ha i mente at det man beskriver i denne typen modeller, er det man kan si noe om. Det er flere dimensjoner som gjør at vi risikerer å undervurdere endringene vi står overfor:

  • Grafene vi viser over, skjuler store regionale forskjeller. Middelhavslandene vil oppleve tørke, Øst-Europa kan få for mye regn. Nesten hele nedbørsøkningen i Norge kommer på Østlandet. Slike effekter gjør at aggregatet for et land eller område kan dekke over mange økonomiske effekter. Man gjør klimaanalyser på ganske finmasket geografisk nivå, men det kan være krevende å vurdere de økonomiske konsekvensene av dette i makro.
  • Havstigning er ikke tatt med i Climate Impact Explorer. En kritisk grense er landareal som ligger under 5 meter over havet. Nederland har over 55 prosent av sitt landareal under dette, men er til gjengjeld beskyttet av diker. Danmark har 14,5 prosent av sitt areal under 5 m.o.h., og i Norge ligger om lag 2 prosent av landområdet under denne høyden.
  • Klimaendringene kan også tenkes å utløse større endringer i klimasystemer, slik som globale havstrømmer. Skulle Golfstrømmen svekkes, slik noen mener er mulig, kan konsekvensene bli kaldere vær i Norge – ikke varmere. Slike «vippepunkter» er vanskelig å forutse, og er ikke tatt hensyn til i denne analysen.
  • Klimaendringene vil også påvirke biologiske systemer. Så langt har man ikke gode analyser for de økonomiske konsekvensene av slike endringer, og de blir dermed ikke tatt med i den typen analyser vi viser her. Vi vet at faunaen i Arktiske strøk påvirkes sterkt av økt temperatur. Norsk fiskeri og oppdrett kan være utsatt på sikt. Både nye arter, så vel som artsbortfall, kan ha store økonomiske konsekvenser.
  • På den annen side kan endret adferd og investeringer bidra til at vi over tid klarer å takle klimaendringene bedre. Det kan redusere de negative effektene knyttet til for eksempel flomrisiko eller fall i arbeidsproduktivitet.

Norge og norsk økonomi kan synes å være skjermet mot de største negative effektene av klimaendringer. Men analysene som leder oss til slike konklusjoner er foreløpig smale. Fremover er det viktig at vi utvider perspektivet på mulige konsekvenser av endringer i miljøet. På den måten vil vi kunne kartlegge flere mulige risikofaktorer for økonomiske konsekvenser av klimaendringer – også for Norge.

Bankplassen er en fagblogg av ansatte i Norges Bank. Synspunktene som uttrykkes her representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank. Har du spørsmål eller innspill, kontakt oss gjerne på bankplassen@norges-bank.no.

Les mer om