Pengenes historie lærer oss at det ikke er avgjørende hva penger er laget av, enten det er fysiske gjenstander eller en bestemt type teknologi.

Penger er hva penger gjør – det vil si at penger er noe som egner seg godt til å overføre, oppbevare og måle verdi. Den grunnleggende egenskapen som gjør disse funksjonene mulig, er at det er allmenn enighet om og tillit til pengenes verdi.

Det er altså disse kriteriene vi må vurdere kryptovaluta opp mot, om vi skal avgjøre hvorvidt de egner seg som penger. Men først kan vi se litt på hva kryptovaluta er.

Hva er egentlig kryptovaluta?

Det finnes mange tusen ulike kryptovalutaer, og hvem som helst kan lage en ny kryptovaluta. De fleste av disse valutaene er ganske ukjente, men noen har vært mye omtalt. Bitcoin og Ethereum er blant de mest kjente.

En egenskap mange kryptovalutaer har felles, er at de er basert på såkalt distribuert blokkjede-teknologi. Dette innebærer blant annet at databasen over hvem som eier og tidligere har eid de tilgjengelige enhetene av en kryptovaluta er distribuert til mange ulike datamaskiner.

I takt med at kryptovalutaenheter skifter eier og nye enheter kommer til, oppdateres blokkjede-databasen med nye blokker som er koblet til tidligere lagde blokker. Alle blokker som noensinne er laget forblir en del av blokkjeden.

For å endre eller registrere nye oppføringer i databasen, må det være konsensus blant datamaskinene som deltar i nettverket om at registreringen er gyldig. Det gjør det vanskelig for en enkelt aktør å bestemme over databasen og manipulere det som står oppført i den.

Det er de som lager kryptovalutaen og drifter blokkjeden som bestemmer reglene for hvordan og hvor mange kryptovalutaenheter som skapes.

Hvor godt egner kryptovaluta seg til betaling, sparing og verdimåling?

For populære kryptovalutaer som Bitcoin og Ethereum har verdien målt mot andre valutaer i perioder variert mye. For mange av de mindre kjente har svingningene vært enda større. Frem til nå har disse store verdisvingningene i kryptovaluta gjort dem uegnet som målestokk på verdi. Det blir rett og slett for upraktisk å måle verdi i noe som selv varierer mye i verdi på kort tid.

Når verdien har vist seg å kunne svinge mye på kort tid, skaper det også utbredt usikkerhet om hva verdien kommer til å være fremover. Dermed er det mange som foreløpig vegrer seg mot å akseptere betaling for varer og tjenester i kryptovaluta, og kryptovaluta har enn så lenge ikke blitt utbredt som betalingsmiddel.

Samtidig har verdisvingningene i kryptovaluta tiltrukket seg mange investorer. Kraftig verdistigning på kort tid har gitt enorm avkastning for noen. Likeledes har kraftige verdifall gitt store tap. Slik er det gjerne med investeringer som svinger mye – de går både opp og ned. Mens svingningene tiltrekker noen, gjør de at andre vegrer seg mot å plassere sparepengene sine i kryptovaluta.

Foreløpig har altså kryptovalutaer ikke vist at de har egenskapene som trengs for å kunne fungere som penger på linje med etablerte valutaer som dollar, euro, pund og kroner.