Men hva med de som ikke regelmessig følger finansmarkedene? Alan Blinder med medforfattere [1] adresserer denne skjevheten i fokus på profesjonelle aktører og tar til orde for å fokusere mer hvordan sentralbankene når ut til den generelle befolkningen. En utfordring er at folk flest ikke følger sentralbankens kommunikasjon direkte, men får sin informasjon gjennom nyhetsmediene.

I dette innlegget beskriver vi hvordan sentralbanker når befolkningen gjennom å påvirke mediedekningen av temaer som har betydning for rentesettingen. Media følger nøye med på hva sentralbanken kommuniserer, og vi finner at media er en viktig formidler av dette. Resultatene våre tyder på at hva sentralbanken legger vekt på i sin kommunikasjon har en betydelig makroøkonomisk effekt.

Identifikasjon av overraskelser i det pengepolitiske narrativet

I en forskningsartikkel [2] utvikler vi en metode for å identifisere hvilke narrativer media og sentralbanken fokuserer på i sine publikasjoner. Narrative overraskelser definerer vi som forskjeller i tematisk fokus i disse publikasjonene. Vi bruker så disse narrative overraskelsene til å undersøke hvordan media formidler informasjon som er relevant for pengepolitikken og om dette har makroøkonomiske effekter.

Mer formelt tar vår analyse utgangspunkt i to typer dokumenter: For å identifisere hva sentralbanken fokuserer på bruker vi hovedstyrets vurderinger. Dette er begrunnelsen som definerer hva som blir vektlagt for rentesettingen, og den publiseres sammen med annonseringen av Norges Banks rentebeslutninger. For å måle hva media fokuserer på ser vi på nyhetsartikler publisert i papirutgaven til Dagens Næringsliv i tiden rett før rentebeslutningene.

Ved hjelp av tekstanalyse og statistiske metoder identifiserer vi seks ulike temaer som vi definerer som vesentlige for rentesettingen. Disse temaene er: Inflasjon, arbeidsledighet, valutakurs, oljepris, usikkerhet og kredit. Figur 1 viser ordskyer for disse temaene, der det største ordet er valgt for å definere temaet, og de resterende ordene er identifisert basert på tekstene vi analyserer og gir oss det tematiske innholdet i de seks narrativene. 

Overraskelser i det pengepolitiske narrativet

Videre beregner vi hvordan fokuset på de seks temaene utvikler seg over tid. Figur 2 viser utviklingen for Norges Bank (svart linje) og media (grå linje). Stiplet linje viser relaterte makroøkonomiske variabler (se beskrivelse i figur). Utviklingen i fokus ser ofte ut til å fange opp underliggende makroøkonomiske tendenser. For eksempel fanger våre mål tydelig opp overgangen til inflasjonsmål i 2001, der Norges Banks fokus klart skifter fra valutakurs til inflasjon.

Overraskelsene i det pengepolitiske narrative beregnes som forskjellen i fokus mellom sentralbanken og mediene. Figur 3 viser utviklingen i disse overraskelsene over tid for rentemøtene mellom 1999 og 2019. Her ser vi også en dekomponering i hvilke temaer overraskelsen kommer fra.

Betydninger av endringer i det pengepolitiske narrativet

I den tradisjonelle pengepolitiske litteraturen identifiseres overraskelser  gjerne ved hjelp av overraskende bevegelser i rentemarkedet. I vår studie viser vi at slike sjokk ikke påvirker mediedekningen i tiden etter rentebeslutningen. De narrative overraskelsene har derimot en signifikant påvirkning på den påfølgende mediedekningen. Disse forskjellene har makroøkonomisk betydning.

Figur 4 og 5 viser at narrative overraskelser gir signifikante positive effekter på blant annet renter og aksjekurser, mens pengepolitiske overraskelser identifisert ved hjelp av bevegelser i rentemarkedet fører til økte renter og fallende aksjepriser.

Vår studie tyder på at sentralbankkommunikasjonen når et bredere publikum enn bare finansmarkedene, og at medienes rolle som informasjonsspredere er viktig for å forstå alle sider ved sentralbankkommunikasjonen.

Referanseliste

[1] Blinder, A., Ehrmann, M., Fratzscher, M., De Haan, J., & Jansen, D. (2008). Central Bank Communication and Monetary Policy: A Survey of Theory and Evidence. Journal of Economic Literature, 46(4), 910-945

[2] Ellen, ter S. and V.H. Larsen and LA. Thorsrud (2020) Narrative monetary policy surprises and the media, Journal of Money, Credit & Banking, forthcoming.