Om sedlene

De har allerede blitt kalt «verdens vakreste sedler». Kombinasjonen av det tilbakeskuende, ikoniske forsidemotivet og det moderne, abstrakte pikselmønsteret på sedlenes bakside, er noe helt nytt i internasjonal seddeldesign.

Forsidene: Et lett gjenkjennelig hovedmotiv

Hver valør har et lett gjenkjennelig hovedmotiv på forsiden. Motivene er basert på et designforslag fra Metric Design og Terje Tønnessen. De ikoniske motivene i seddelserien formidler sentrale trekk ved norsk maritim historie.

Forsider

Baksidene: Abstrahering av hav og vind

Sedlenes piksellerte baksider utgjør en kontrast til de ikoniske forsidene. Motivene er bare antydet i pikselmønsteret, mens det organiske mønsteret abstraherer havet. Pikselmotivene er basert på et designforslag fra Snøhetta Design og er bygget opp slik at mønstrene følger Beauforts vindskala.

Baksider

Både forsidemotiver og baksidemotiver er tett knyttet til undertemaene for hver valør:

Mye mer enn pene papirlapper

En pengeseddel er et svært avansert grafisk produkt. Du skal kunne se og føle at ekte sedler er verdt langt mer enn papiret de er trykket på.

For at vi lett skal kunne skille mellom ekte og falske, inneholder norske sedler mange sikkerhetselementer. Noen er synlige, andre ikke.

Sedlene trykkes på bomullspapir, og føles derfor annerledes å ta på enn vanlig papir. Flere sikkerhetselementer er integrert i papiret. Utenpå bomullspapiret er det et smussavvisende belegg. Dette skal forsterke seddelen slik at levetiden forlenges.

Bomullspapir gir tilgang til flere sikkerhetselementer enn alternativet som er plast (polymer), og krever mindre justeringer av infrastrukturen for kontanthåndtering.

Kobbertrykk og taktile merker for blinde og svaksynte

Kobbertrykket som brukes på sedlene, gir et følbart trykk – du kan kjenne det med fingrene dine. På sedlene er blant annet hovedmotivet på forsiden trykket med kobbertrykk.

Langs kortsidene av sedlene er det trykket lett følbare, taktile streker. Strekene er sammensatt på en måte som gjør at blinde og svaksynte kan skille valørene fra hverandre.

Hva koster de nye sedlene?

Norges Bank betaler ca. 55 øre pr. seddel for valørene som skal utgis i 2017. Dette er en kostnadsøkning på om lag 20 % i forhold til det vi betaler i dag. Økningen skyldes bedre sikkerhet og at sedlene får et beskyttende belegg som vil øke levetiden med inntil 50 %.

Norges Banks kostnader til utviklingen av den nye seddelserien er anslått til 50 millioner kroner. Det meste av dette er knyttet til utarbeidelse av  originalmateriell og prøvetrykking hos seddelprodusenten. Kostnader til informasjon og kommunikasjon er beregnet til 20 millioner kroner. Beløpene inkluderer merverdiavgift.

Hvem har laget sedlene?

Norges Banks egne seddeldesignere, Arild Yttri og Morten Johansen, har utformet de nye sedlene. Dvs. at de har oversatt designforslagene fra Metric Design og Terje Tønnessen (forsiden) og Snøhetta Design (baksiden) til «seddelspråk», samt utformet sikkerhetselementer mv.

Sedlene trykkes av Oberthur Fiduciaire i Frankrike. Papiret til 100- og 200-kroneseddelen lages i Tyskland.

Mange bidragsytere

Kunstner Sverre Morken har tegnet hovedmotivene på 100-, 200- og 500-kroneseddelen.

JURA Security Printing og Giesecke & Devrient har gitt innspill til originalarbeidet.

Kalligraf Julia Vance har gitt råd ved valg og uttegning av skrift/tall på sedlene.

Lundefuglmotivet i vannmerket er laget med utgangspunkt i et bilde tatt av fotografen Tom Schandy.

Hovedmotivet på 500-kroneseddelen, RS 14 «Stavanger», er basert på et foto tatt av Robby Madsen / Redningsselskapet. Båten eies nå av Jeppe Jul Nielsen.

Bak Gokstadskipet på 100-kroneseddelen skimtes den norsktegnede baugen X-BOW®, en design tilhørende Ulstein Design & Solutions AS.

Gassrørledningsnettet på baksiden av 500-kroneseddelen er designet på bakgrunn av informasjon fra Gasscos nettsider pr. august 2016.

Seniorkonservator / Forskningsleder ved Norsk Maritimt Museum og Professor II i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Bø i Telemark, Per Norseng og et eget museumsnettverk samt  Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har bidratt med nyttige opplysninger om temaet «Havet». Vi vil også rette en takk til Colin Archer-kjennere, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo og Vener av Utvær for verdifulle opplysninger om deler av motivutformingen.

Publisert 22. november 2016 10:00