Motivene på 200-kroneseddelen

Format: 140 x 70 mm

Forside

Hovedmotivet på 200-kroneseddelen er en torsk. I bakgrunnen ses sild og notmasker. Fiske har i århundrer vært en sentral del av inntektsgrunnlag og kultur langs norskekysten.

Det var nettopp jakten på godt fiske og fangst som brakte de aller første bosetterne til norskekysten for vel 11 000 år siden. Og de fant det de lette etter.

Det som først var fiske til eget bruk og handel med fisk mellom ulike landsdeler, ble en betydelig eksportnæring allerede i middelalderen. Norsk tørrfisk var en viktig bidragsyter til det europeiske kostholdet. I tillegg kom sild, rogn og tran. Det yrende livet under havoverflaten har vært avgjørende for levedyktige lokalsamfunn og bosetting.

Ingen andre fiskeslag er så tiljublet og myteomspunnet som torsken og silda. Vi ser det i litteraturen, skulpturer, kommunevåpen – og nå i de nye sedlene.

Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører.

Bakside:

I mønsteret på 200-kroneseddelen kan du skimte en fiskebåt i horisonten. Vinden blåser friskt, og de rektangulære formene er lengre enn på 100-kroneseddelen.

Middels høye bølger danner seg i det organiske mønsteret. Du kan også se linjene fra et fiskegarn og et sjømerke av typen grindstøtte med peker.

Havet og ressursene derfra har alltid preget norsk historie og norsk kultur. Nordmenn har et særskilt forhold til fiske, havbruk og sjømat. Få land har et høyere forbruk av fisk per innbygger.

Tilgang på fisk og ressurser fra «den blå åkeren» har foruten å gi mat på bordet, også gitt grunnlag for handel og industri. Over tid har vi beveget oss et godt stykke fra de første fangst- og fiskebåtene til dagens industritrålere og havbruksanlegg.

Publisert 4. mai 2017 21:00