Vi identifiserer tre kanaler fra høy gjeld i husholdningene til tap i bankene. Bankene kan tape direkte på utlån til husholdninger (direkte kanal), på utlån til konsumsensitive næringer dersom husholdningenes tradisjonelle etterspørsel strammes inn (etterspørselskanal) eller på utlån til næringseiendom og bygg og anlegg dersom husholdningene etterspør mindre bolig (eiendomskanal). Vi anser risikoen i den direkte kanalen som liten sammenliknet med de to andre. Vi finner at betydningen av eiendomskanalen har økt, mens etterspørselskanalen relativt sett har blitt mindre viktig. Våre funn indikerer at det er viktig å følge utviklingen i eiendomsmarkedet nøye for å forstå sårbarheten i bankene. Det er i tråd med erfaringene i bl.a. Spania og Irland i forbindelse med finanskrisen i 2008-09.