Pressemelding

Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen

Møtet 17. desember 2008

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 29. oktober legger hovedstyret vekt på følgende: 

  • BNP falt i de fleste store økonomiene i OECD-området i tredje kvartal. Den økonomiske veksten har avtatt også i Kina og i andre fremvoksende økonomier. 
  • Sentralbanker og andre institusjoner har nedjustert anslagene for den økonomiske veksten neste år. IMF kom med nye, nedjusterte anslag i november. Anslaget for global vekst i 2009 ble redusert fra 3,0 prosent i oktober til 2,2 prosent. For industrilandene er vekstanslaget redusert fra 0,5 til  -0,3 prosent. 2009 blir i så fall det første året etter andre verdenskrig hvor samlet BNP i industrilandene faller. Anslaget for veksten i fremvoksende økonomier og utviklingsland er redusert fra 6,1 til 5,1 prosent. IMF har uttalt at det er sannsynlig at disse anslagene vil bli ytterligere nedjustert i januar. OECD har anslått et fall i BNP på 0,4 prosent for OECD-området samlet i 2009. De anslår at veksten tar seg opp til 1,5 prosent i 2010. 
  • Konsumprisveksten ute har avtatt, og de kortsiktige inflasjonsforventningene har falt markert.
  • Myndighetene i flere land har annonsert omfattende finanspolitiske tiltak for å stimulere den økonomiske aktiviteten. 
  • Styringsrentene er blitt satt ned til dels kraftig i mange land. Sveriges Riksbank fremskyndet sitt pengepolitiske møte med to uker i desember og reduserte styringsrenten med 1,75 prosentenheter til 2,00 prosent. Riksbanken venter at renten vil ligge på dette nivået det kommende året. Den amerikanske sentralbanken har satt renten ned fra 1,50 prosent til et nivå på 0 – 0,25 prosent. I Storbritannia har sentralbanken satt renten ned med 2,50 prosentenheter til 2,00 prosent, mens den europeiske sentralbanken har redusert renten med 1,25 prosentenheter til 2,50 prosent. I New Zealand og Australia er styringsrentene satt ned med henholdsvis 1,50 og 1,75 prosentenheter. I Canada er styringsrenten redusert med 0,75 prosentenheter. Markedsaktørene forventer ytterligere reduksjoner i styringsrentene hos de fleste av våre handelspartnere. 
  • Påslagene i pengemarkedsrentene ute har falt noe, men er fortsatt høye. Påslaget i tremåneders pengemarkedsrenter i USA har de siste fem handelsdager i gjennomsnitt vært 1,9 prosentenheter.  
  • I Norge har pengemarkedsrentene falt for de fleste løpetider, men rentene har variert mye fra dag til dag. De siste fem handelsdager har tremåneders NIBOR svingt mellom 5,0 og 4,4 prosent. Påslagene i pengemarkedsrentene har også falt noe. De siste fem dagene har påslaget i tremåneders pengemarkedsrente i gjennomsnitt vært 1,3 prosentenheter. Hittil i fjerde kvartal har tremåneders NIBOR vært 6,3 prosent, som er 0,4 prosentenheter lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/08.
  • De norske bankenes vektede utlånsrente på nye boliglån med god sikkerhet har falt med 1,4 prosentenheter til nær 6,0 prosent.
  • Norges Bank har fortsatt å tilføre likviditet til bankene. I tillegg til ordinære F-lån har Norges Bank auksjonert ut F-lån med to års løpetid spesielt rettet mot mindre banker. Banken har også lånt ut kroner med sikkerhet i dollar og euro gjennom valutabytteavtaler. 
  • Norges Bank har lånt ut amerikanske dollar til banker etablert i Norge. Lånene har vært gitt mot sikkerhet i verdipapirer allerede godkjent av Norges Bank. 
  • På vegne av Finansdepartementet har Norges Bank avholdt fire auksjoner i bytteordningen av statskasseveksler mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Det har totalt blitt tildelt statskasseveksler for 42 milliarder kroner. Auksjonsrentene har vært henholdsvis 5,86, 5,68, 5,23 og 4,70 prosent.   
  • Aksjekursene har svingt mye både ute og hjemme. Hovedindeksen på Oslo Børs har falt 2,2 prosent siden forrige rentemøte. Siden toppnivået i mai har hovedindeksen falt om lag 59 prosent.
  • Oljeprisen har falt videre. Spotprisen på Brent Blend olje har de siste fem handelsdager i gjennomsnitt vært 43 USD per fat, som er et fall på 34 prosent siden forrige rentemøte. Gjennomsnittet av terminprisene for levering i 2009 har de siste fem handelsdager vært 53 USD per fat, som er 25 prosent lavere enn ved forrige rentemøte. 
  • Economists prisindeks for råvarer har falt med 17 prosent målt i XDR (1) siden forrige rentemøte. Målt på samme måte har prisen på industrimetaller falt med 26 prosent, og prisen på aluminium har falt med 33 prosent. Fraktratene for tørrlast har falt med 15 prosent målt i XDR.
  • Kronen har svekket seg ytterligere. Den importveide kronekursen har de siste fem handelsdager i gjennomsnitt vært 100,1, som er 4,3 prosent svakere enn ved forrige rentemøte. Hittil i fjerde kvartal har kronekursen vært i gjennomsnitt 97,5 mot anslått 96,0 i Pengepolitisk rapport 3/08. Markedet for norske kroner har vært tynt, og svingningene i kronekursen har vært unormalt store.
  • Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 3,2 prosent i november, 0,3 prosentenheter lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/08. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) har konsumprisene steget med 2,9 prosent de siste tolv månedene, 0,6 prosentenheter lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/08. 
  • Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap steg lønnen per normalårsverk samlet for offentlig og privat sektor med 6,2 prosent fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i år.  
  • I november var den registrerte ledigheten justert for sesongmønster 1,9 prosent av arbeidsstyrken, 0,1 prosentenheter høyere enn i oktober. Tilgangen av ledige stillinger falt markert i november. I følge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 2,5 prosent av arbeidsstyrken i september, opp fra 2,4 prosent måneden før. Sysselsettingen falt med 1000 personer, mens arbeidsstyrken økte med 1000 personer i samme periode.
  • Regjeringen har inngått en avtale med Eksportfinans om statlige lån på inntil 50 milliarder kroner over to år og har utvidet rammene for garantiordningen i Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Regjeringen har annonsert at den vil foreslå nye finanspolitiske tiltak over statsbudsjettet tidlig i 2009. 
  • Foreløpige tall for kvartalsvis nasjonalregnskap viste at BNP for Fastlands-Norge vokste med 0,2 prosent korrigert for sesongmønster fra andre til tredje kvartal i år, målt i markedsverdi. Målt i basisverdi var veksten 0,7 prosent. Dette er samlet sett om lag som anslått i Pengepolitisk rapport 3/08. Et uendret nivå på BNP for Fastlands-Norge ut året vil gi en årsvekst i år på 2,4 prosent, målt i markedsverdi. Arbeidskraftsproduktiviteten målt i basisverdi var i tredje kvartal 0,6 prosent lavere enn i tredje kvartal i fjor. 
  • Bedriftene og virksomhetene i Norges Banks regionale nettverk meldte samlet sett om fall i produksjonen i alle næringer unntatt oljeleverandørnæringen. Kapasitetsutnyttingen avtar. Det forventes fall i produksjon og sysselsetting fremover, og andelen bedrifter som vil redusere investeringene og sysselsettingen det neste året har økt markert. Andelen bedrifter som venter at tilgangen på arbeidskraft vil begrense produksjonen har falt fra 37 prosent i august til 16 prosent i november.
  • I investeringstellingen for olje- og gassutvinning inkludert rørtransport blir de samlede investeringene i 2008 anslått til 127 milliarder kroner målt i løpende priser. Dette gir en verdivekst på 16 prosent fra i fjor. Investeringene for 2009 blir anslått til 146 milliarder kroner, som er 15 prosent høyere enn tilsvarende anslag for 2008 gitt på samme tid i fjor.
  • Ifølge Statistisk sentralbyrås investeringsstatistikk for industri, bergverksdrift og kraftforsyning er antatte investeringer i industrien i 2008 33 milliarder kroner målt i løpende priser. Dette er 23 prosent høyere enn anslag for 2007 gitt på samme tid i fjor. Antatte investeringer i industrien i 2009 er 25 milliarder kroner. Dette er 10 prosent lavere enn anslaget for 2008 på samme tid i fjor. 
  • Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 0,9 prosent lavere i perioden august til oktober enn de tre foregående månedene. Produksjonen av innsatsvarer avtok, mens produksjonen av investeringsvarer og konsumvarer økte noe. 
  • Ifølge ordrestatistikken for industrien falt verdien av nye ordre med 15,0 prosent fra tredje kvartal i fjor til samme kvartal i år. Verdien av ordrebeholdningene økte med 14,5 prosent i samme periode.
  • Norsk PMI (Purchasing Manager Index), som offentliggjøres i et samarbeid mellom NIMA (Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk) og Fokus Bank, falt videre fra oktober til november. Fallet i ordreindeksen kan indikere et fortsatt fall i produksjonen fremover.
  • Ifølge byggearealstatistikken ble det igangsatt 30 prosent færre boliger i oktober sammenliknet med samme måned i fjor. Målt i bruksareal var nedgangen på 32 prosent. For andre bygg var igangsettingen 12 prosent lavere i oktober enn i samme måned i fjor. Igangsettingen av boliger er nå om lag som anslått i Pengepolitisk rapport 3/08, mens igangsettingen av andre bygg er noe høyere enn lagt til grunn.
  • Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk falt boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,4 prosent fra oktober til november etter å ha falt med 3,5 prosent måneden før. Dette var åttende måned på rad med fall. Boligprisene var i november 9,0 prosent lavere enn i november i fjor. 
  • Den innenlandske bruttogjelden til foretakene utenom finansforetak steg med 19,1 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. 
  • Husholdningenes innenlandske bruttogjeld økte med 8,2 prosent fra oktober i fjor til oktober i år, mot 8,8 prosent i september. Omregnet til årlig vekstrate steg husholdningenes innenlandske bruttogjeld med 7,2 prosent i tidsrommet august til oktober fra de tre foregående månedene.
  • Foreløpige tall fra husholdningenes inntektsregnskap viste at husholdningenes nominelle disponible inntekt utenom aksjeutbytte var 5,8 prosent høyere de fire siste kvartalene fram til og med tredje kvartal i år sammenliknet med tilsvarende periode ett år tidligere. Husholdningenes sparerate utenom aksjeutbytte var i firekvartalersperioden fram til og med tredje kvartal -2,5 prosent, ned fra -2,2 prosent i andre kvartal.
  • Husholdningenes varekonsum falt med 1,0 prosent fra september til oktober korrigert for sesongmønster. Så langt i år har varekonsumet falt med 3,5 prosent. Omsetningsvolumet i detaljhandelen utenom kjøretøyer og bensin falt med 0,9 prosent fra september til oktober korrigert for sesongmønster.
  • Tidlige indikatorer for tjenestekonsumet viser fall. Antall hotellovernattinger i oktober var 2,2 prosent lavere i oktober enn i samme måned året før.  Flytrafikken avtok i november. Ifølge tall fra Avinor var innenlandstrafikken i november 7,4 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Utenlandstrafikken falt med 5,8 prosent i samme periode.
  • TNS Gallups trendindikator, som måler husholdningenes vurderinger av og forventninger til egen og landets økonomi, viste en sterk nedgang fra tredje til fjerde kvartal i år.

 

Avveiing

På rentemøtet 29. oktober la hovedstyret opp til at styringsrenten burde ligge i intervallet 4 – 5 prosent i perioden fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 25. mars, med mindre norsk økonomi ble utsatt for nye, store forstyrrelser. Norsk økonomi er utsatt for nye, store forstyrrelser. I løpet av november og desember er utsiktene for veksten ute og hjemme blitt betydelig svekket. Oljeprisen og andre råvarepriser har falt markert. Den aktive likviditetspolitikken og bytteordningen demper utslagene, men det er fortsatt høye påslag og dårlig likviditet i penge- og kredittmarkedene, og finansieringen for næringsliv er vanskelig tilgjengelig. Husholdninger og bedrifter er preget av økende pessimisme. Bedrifter og virksomheter i Norges Banks regionale nettverk venter fall i produksjonen og sysselsettingen de neste kvartalene. Prisveksten faller raskere enn ventet, og faren for at inflasjonen fremover skal bli for høy er redusert. Det er avgjørende for stabiliteten i økonomien at inflasjonen fremover ventes å holde seg lav og stabil. Et troverdig inflasjonsmål og forventninger om lav og stabil inflasjon gjør det nå mulig å bruke pengepolitikken aktivt for å dempe utslagene av finanskrisen på norsk økonomi.

Veksten hos våre handelspartnere har falt mer enn ventet. Lavkonjunkturen ute kan komme til å bli dypere og vare lenger enn tidligere antatt. Samtidig har prisveksten avtatt, og forventningene til prisveksten fremover har falt mye. Styringsrentene er satt vesentlig ned for å dempe utslagene av finanskrisen og for å hindre deflasjon. Markedsaktørene venter at styringsrentene skal reduseres ytterligere.

Også her hjemme ser veksten i økonomien neste år ut til å bli vesentlig lavere enn vi så for oss i slutten av oktober. Risikoen for en markert lavkonjunktur i norsk økonomi har økt. Lavere vekst ute og fallet i råvareprisene vil bidra til lavere oljeinvesteringer og redusert aktivitet i eksportindustrien. Sammen med svikt i finansieringen vil det få ringvirkninger for aktiviteten i store deler av norsk næringsliv. Husholdningene har justert ned sine forventninger til sin egen og landets økonomi, og konsumet avtar. Finanspolitiske tiltak vil dempe nedgangen i etterspørselen.

Prisveksten er på vei ned, og den var lavere enn ventet i november. Den underliggende inflasjonen er nå rundt 3 prosent. Lønnsveksten de neste årene blir trolig klart lavere enn vi så for oss i oktober. Fall i etterspørselen kan også føre til at bedriftene blir mer forsiktige med å velte kostnadene over på prisene. Det markerte fallet i råvareprisene og lavere prisvekst ute vil samtidig bidra til å redusere prisveksten på de varene vi importerer. Nedgangen i energiprisene vil også trekke ned veksten i konsumprisene.

På den andre siden har kronekursen vært svakere enn ventet. Aktørene i valutamarkedet reduserer fortsatt sin eksponering i mindre likvide valutaer som norske kroner. Fallet i oljeprisen har trolig også bidratt til at kronen har falt i verdi. Den svake kronen bidrar til å dempe utslagene på konkurranseutsatt sektor av konjunkturnedgangen ute. Vi venter at verdien av kronen vil holde seg ganske lav en stund fremover, men at den vil stige etter hvert som forholdene i finansmarkedene bedrer seg. Skulle kronen holde seg svak lenge, vil det kunne påvirke inflasjonsforventningene og etter hvert få betydning for rentesettingen.

Samlet er det utsikter til at inflasjonen kan falle under 2,5 prosent i løpet av det nærmeste året. Både hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt inflasjonsmålet og hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting taler for en vesentlig lavere rente nå, og mulig ytterligere reduksjoner i renten det neste halve året. Det er samtidig stor usikkerhet om hvor dyp og langvarig nedgangen vil bli, og det er vanskelig å anslå sannsynligheter for ulike utfall. Det kan da være riktig å iverksette tiltak som kan dempe usikkerheten og demme opp for et særlig ugunstig utfall. Det tilsier en mer aktiv pengepolitikk enn vanlig.

Vedtak

 

  • Styringsrenten bør ligge i intervallet 2 – 3 prosent i perioden fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 25. mars 2009, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye, store forstyrrelser

  • Styringsrenten settes ned med 1,75 prosentenheter til 3,00 prosent med virkning fra 18. desember 2008.

 

Fotnoter:

  1. Spesielle trekkrettigheter IMF. For tiden består XDR av 41 % USD, 37 % EUR, 9 % GBP og 13 % JPY. Per 15. desember 2008 var 1 XDR = 10,5 NOK.
Publisert 17. desember 2008 14:00