Brev

Råd om motsyklisk kapitalbuffer 3. kvartal 2014

Norges Banks brev av 17. september 2014 til Finansdepartementet.

Norges Bank skal utarbeide et beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på den motsykliske kapitalbufferen til bankene fire ganger i året. Den 27. juni i år besluttet Finansdepartementet å holde kravet uendret på 1 prosent fra 30. juni 2015 i tråd med råd fra Norges Bank. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd om motsyklisk kapitalbuffer i tredje kvartal 2014 legges fram i Pengepolitisk rapport 3/14.

Norges Bank har som utgangspunkt for sin vurdering at bankene bør bygge opp og holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer vil bli vurdert i lys av øvrige krav til bankene. Ved tilbakeslag i økonomien og store tap i bankene kan bufferkravet settes ned for å motvirke at en strammere utlånspraksis forsterker nedgangen. Bufferkravet bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Den motsykliske kapitalbufferen er ikke et virkemiddel for å finstyre økonomien.

Ved utgangen av 2013 hadde de største bankene en ren kjernekapitaldekning som lå 1-2 prosent­enheter over det samlede kapitalkravet som gjelder fra 1. juli i år. Bankene hadde god lønnsomhet også i første halvår.

Norges Banks vurdering av systemrisiko tar utgangspunkt i forholdet mellom kreditt og BNP og hvordan dette avviker fra en langsiktig trend. Den samlede kreditten til husholdninger og foretak er på et høyt nivå i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Siden finanskrisen har kredittveksten kommet noe ned, og kredittindikatoren har holdt seg nokså stabil. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt noe raskere enn de disponible inntektene, og det er tegn til at bankene letter på kredittpraksisen overfor husholdningene.

Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) anbefaler at det beregnes tekniske referanseverdier for bufferen. Baselkomiteen har foreslått en enkel regel for beregning av en referanseverdi med utgangspunkt i forholdet mellom kreditt og BNP. Den langsiktige trenden i kredittindikatoren kan beregnes på ulike måter. Med Baselkomiteens trendberegning blir referanseverdien 0 prosent. Med en alternativ trendberegning, som erfaringsmessig gir en bedre ledende indikator for kriser, blir referanseverdien for bufferen ¾ prosent. ESRB presiserer at det ikke skal være en mekanisk sammenheng mellom referanseverdien og nivået på bufferkravet, men at kravet skal baseres på et bredere beslutningsgrunnlag.

I tillegg til kredittindikatoren fester Norges Bank seg ved utviklingen i eiendomspriser og hvor stor andel av sin finansiering bankene henter i finansmarkedene. Etter å ha falt sist høst har boligprisene de siste månedene vokst i takt med husholdningenes inntekter. Prisindikatoren for næringseiendom ligger høyt og har økt det siste halvåret. Andelen markedsfinansiering har vært stabilt høy de siste årene.

Norges Bank vurderer systemrisikoen som lite endret siden juni. Beslutningsgrunnlaget taler for å holde bufferkravet uendret nå. Skulle boligprisene fremover stige markert raskere enn husholdningenes inntekter, kan systemrisikoen etter hvert øke. Utsikter til høyere kredittvekst vil da gjøre det aktuelt å gi råd om en høyere motsyklisk kapitalbuffer.

I arbeidet med rådet har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

 

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen

Amund Holmsen

Publisert 26. september 2014 08:02