Brev

Råd om motsyklisk kapitalbuffer 4. kvartal 2014

Norges Banks brev av 10. desember 2014 til Finansdepartementet.

Norges Bank skal utarbeide et beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på den motsykliske kapitalbufferen til bankene fire ganger i året. Den 26. september i år besluttet Finansdepartementet å holde kravet uendret på 1 prosent fra 30. juni 2015 i tråd med råd fra Norges Bank. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd om motsyklisk kapitalbuffer i fjerde kvartal 2014 legges fram i Pengepolitisk rapport 4/14.

Norges Bank har som utgangspunkt for sin vurdering at bankene bør bygge opp og holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer vil bli vurdert i lys av øvrige krav til bankene. Ved tilbakeslag i økonomien og store tap i bankene kan bufferkravet settes ned for å motvirke at en strammere utlånspraksis forsterker nedgangen. Bufferkravet bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Den motsykliske kapitalbufferen er ikke et virkemiddel for å finstyre økonomien.

Bankene hadde meget god lønnsomhet i tredje kvartal. Ved utgangen av kvartalet hadde de største bankene en ren kjernekapitaldekning som lå 2-3 prosent­enheter over det samlede kapitalkravet som gjaldt fra 1. juli i år.

Norges Banks vurdering tar utgangspunkt i forholdet mellom kreditt og BNP og hvordan dette avviker fra en langsiktig trend. Den samlede kreditten til husholdninger og foretak er på et høyt nivå i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Siden finanskrisen har kredittveksten kommet noe ned, og kredittindikatoren har holdt seg nokså stabil. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt noe raskere enn de disponible inntektene. Det er tegn til at bankene letter på kredittpraksisen overfor husholdningene, og utlånsrentene er satt ned. Foretakenes gjeldsvekst har avtatt markert det siste året.

Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) anbefaler at det beregnes tekniske referanseverdier for bufferen. Baselkomiteen har foreslått en enkel regel for beregning av en referanseverdi med utgangspunkt i forholdet mellom kreditt og BNP. Den langsiktige trenden i kredittindikatoren kan beregnes på ulike måter. Med Baselkomiteens trendberegning blir referanseverdien 0 prosent. Med en alternativ trendberegning, som erfaringsmessig gir en bedre ledende indikator for kriser, blir referanseverdien for bufferen ½ prosent. ESRB presiserer at det ikke skal være en mekanisk sammenheng mellom referanseverdien og nivået på bufferkravet, men at kravet skal baseres på et bredere beslutningsgrunnlag.

I tillegg til kredittindikatoren fester Norges Bank seg ved utviklingen i eiendomspriser og hvor stor andel av sin finansiering bankene henter i finansmarkedene. Etter å ha falt sist høst har boligprisene tatt seg opp gjennom 2014. I enkelte måneder gjennom sommeren og høsten har prisveksten på boliger vært særlig sterk, og det siste året har boligprisene steget raskere enn husholdningenes inntekter. Prisindikatoren for næringseiendom ligger høyt og har økt det siste halvåret. Andelen markedsfinansiering har vært stabilt høy de siste årene.

Norges Banks vurdering er at de finansielle ubalansene samlet sett ikke har bygd seg videre opp. Utviklingen i boligmarkedet og bankenes utlånspraksis den siste tiden kan gjøre husholdningene mer sårbare. På den annen side er kredittveksten til foretakene lav, og fallet i oljeprisen har økt risikoen for en vesentlig svakere utvikling i norsk økonomi. Beslutningsgrunnlaget taler for å holde bufferkravet uendret nå. Skulle boligprisene fortsette å stige markert raskere enn husholdningenes inntekter, slik at de finansielle ubalansene øker, vil det bli aktuelt å gi råd om en høyere motsyklisk kapitalbuffer.

I arbeidet med rådet har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

 

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen

Amund Holmsen

Publisert 19. desember 2014 08:05