Valutareservene

De internasjonale reservene til Norges Bank består av valutareservene og krav på Det internasjonale valutafondet (IMF).

Valutareservene skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken, eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser.

Reservene er delt inn i en renteportefølje og en aksjeportefølje. I tillegg inngår det en petrobufferportefølje som skal motta statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i utenlandsk valuta og overføringer fra SPU.

Valutareservene skal være plassert slik at minst 10 milliarder SDR innen en handledag skal kunne benyttes uten å måtte realisere tap av betydning. Valutareservene kan plasseres i kontantinnskudd, pengemarkedsinstrumenter, obligasjoner, sertifikater og aksjer notert på regulert markedsplass. Valutareservene kan ikke plasseres i verdipapirer som er utelukket fra investeringsuniverset til Statens pensjonsfond utland (SPU).

Referanseindeksen for renteporteføljen er en markedsverdivektet indeks av alle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra 1 måned til 10 år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA. Referanseindeksen til aksjeporteføljen er en skattejustert FTSE All World Developed Market indeks med geografiske begrensninger. Eksponeringen mot aksjer skal ikke være over 45 prosent av markedsverdien av den samlede eksponeringen i aksje- og renteporteføljen.

Rapport om forvaltningen av valutareservene

Prinsipper for forvaltning av valutareservene

Fordringer på IMF

Fordringene på IMF omfatter tre komponenter: reserveposisjonen, "arbeidskonto" i SDR (Special Drawing Rights) og lån til IMF (blant annet bilaterale lån og lån i forbindelse med "Poverty Reduction and Growth Trust"). Hovedstyret har delegert til sentralbanksjefen å fastsette retningslinjer for forvaltingen av SDR.

Publisert 13. juni 2014 15:51
Endret 20. januar 2017 11:02