Stresstesting og makromodeller

Som en del av overvåkingen av det finansielle systemet gjør vi fremskrivninger av størrelser som er viktige for finansiell stabilitet. I tillegg gjør vi analyser av hvordan det vil gå med finansiell stabilitet dersom disse størrelsene utvikler seg dramatisk verre enn vi forventer. I dette arbeidet bruker vi stresstesting. I en stresstest analyserer vi ved hjelp av økonomiske modeller virkningene på norsk økonomi og norske banker i en tenkt krisesituasjon.

Stresstester ble første gang introdusert i rapporten Finansiell stabilitet 1/2004. Siden da har Norges Bank presentert stresstester i rapporten Finansiell stabilitet.

I arbeidet med fremskrivninger og stresstester bruker vi et sett av modeller: to makromodeller og tre modeller med mikrodata for foretak, husholdninger og banker. Husholdnings- og foretaksmodellene analyserer kredittrisikoen for sine respektive markeder. Bankmodellen tar utgangspunkt i fremskrivningene fra makromodellen for stresstesting, samt utviklingen i kredittrisiko fra mikromodellene. Dette brukes til å fremskrive bankenes resultater og kapitaldekning. Vi har i tillegg en makromodell for finansielle størrelser som er knyttet opp mot den pengepolitiske kjernemodellen. Denne modellen benyttes til fremskrivning av referansebaner i våre stresstester og rapporter om Finansiell stabilitet.

Generelt om stresstester

Stresstestene er nyttige fordi de kan hjelpe oss å se på hendelser med lav sannsynlighet, men potensielt store utslag i økonomien. Alvorlige sjokk i økonomien og det finansielle systemet er sjeldne. Når de inntreffer, er det oftest ikke de samme sjokkene som bidro til å skape forrige krise. Ved hjelp av stresstester kan vi undersøke mulige konsekvenser av de ulike risikofaktorene som vi identifiserer i Finansiell stabilitet-rapportene. Stresstestene er også nyttige fordi de kan si noe om hvordan ulike risikofaktorer spiller sammen, og hvor sårbare norske banker er for sjokk.

Stresstestene i Norges Bank er makrostresstester. Det betyr at det er Norges Bank selv som fremskriver bankenes regnskaper og analyserer deres sårbarhet. Vi har ikke oversikt over bankenes enkeltposisjoner, og har derfor ikke et detaljert bilde av risikoen den enkelte bank står overfor. På den annen side sikrer makrostresstesten konsistens i vurderingen av de enkelte bankene. Dessuten inntar man et overordnet perspektiv i risikovurderingen, noe som kan gi et bedre inntrykk av makrorisikoen i banksystemet. Stresstester som gjøres i sentralbanker, er normalt makrostresstester. I andre tilfeller, og ofte når stresstester av enkeltbanker skal publiseres, utføres bankstresstester. Det betyr at bankene selv utfører stresstestene, gitt et makroscenario utformet av tilsynsmyndighetene.

Modellapparatet

Modellapparatet består av en liten makromodell og tre modeller med mikrodata for foretak, husholdninger og banker. Som referansebane bruker vi fremskrivningene i siste utgave av Pengepolitisk rapport. Vi bruker makromodellen til å gi anslag på finansielle størrelser gitt fremskrivningene fra Pengepolitisk rapport, og til å utforme et stresscenario som så utspiller seg i de tre mikromodellene, se figur 1. Husholdnings- og foretaksmodellen analyserer kredittrisikoen for sine respektive markeder. Bankmodellen tar utgangspunkt i fremskrivningene fra makromodellen og risikoutviklingen i foretaksmodellen. I bankmodellen fremskrives bankenes resultater og kapitaldekning.

Figur 1. Modellapparatets oppbygging

 

 

1. Bankmodellen

Bankene står overfor flere ulike risikofaktorer. Noen oppstår på mikronivå, som store tap innen enkeltnæringer. Andre skyldes negativ utvikling i den makroøkonomiske situasjonen. Både mikro- og makrorisiko kan stresstestes gjennom bankmodellen.

I bankmodellen fremskrives regnskapene til de seks største norske bankene gjennom en 3-4 års periode. Disse bankene representerer over 60 prosent av forvaltningskapitalen i det norske bankmarkedet. Bankmodellen består av tre hovedkomponenter: resultatregnskap, balanse og beregning av kapitaldekningen, se figur 2.

Figur 2 Bankmodellen

Resultatregnskapet og balansen påvirker hverandre gjensidig. Bankenes resultat etter skatt og utbytte virker direkte inn på bankenes egenkapital, som inngår i balansen. Samtidig vil netto renteinntekter, som inngår i resultatregnskapet, bestemmes av utviklingen i balansepostene innskudd, utlån og andre rentebærende aktiva og passiva.

Balansen påvirker kapitaldekningen gjennom utviklingen i kjernekapital og beregningsgrunnlag. Kjernekapitalen øker med tilbakeholdt overskudd og synker ved underskudd. Ved positivt resultat antas at 50 prosent utbetales til aksjonærer. Utviklingen i beregningsgrunnlaget er basert på en antagelse om at veksten i beregningsgrunnlaget er lik veksten i totale aktiva. I de siste stresscenarioene har det vært en tilleggsøkning på 5 prosent årlig, som følge av at bankenes risikovekter vil øke i nedgangstider.

Fremskrivninger fra makromodellen bestemmer utviklingen i utlånsvekst til foretak og husholdninger, utlånsrenter, innskudd, lønnskostnader og utlånstap. Næringsfordelingen på utlånstapene bestemmes av fremskrivningene fra foretaksmodellen. Dette er viktig, fordi bankene har ulik eksponering mot de forskjellige næringene og vil rammes ulikt av spesifikke sjokk. Bankenes provisjonsinntekter er estimert ved hjelp av BNP, rentedifferansen mellom 5-årige statsobligasjoner og 3-måneders pengemarkedsrente.

2. Foretaksmodellen

Denne modellen er utviklet for å kunne evaluere kredittrisiko ved bankenes utlån til norske foretak. Modellen er i hovedsak estimert ved hjelp av foretakenes regnskaper, og den gir næringsspesifikke misligholdssannsynligheter. Modellen bruker resultater fra makromodellen til å framskrive foretakenes regnskaper.

Foretaksmodellen er nå under utvikling. I den versjonen av modellen som vi har brukt i de siste stresstestene, modelleres regnskapene til hvert enkelt av de om lag 150 000 foretakene i foretaksdatabasen SEBRA, og den bestemmer foretaksspesifikke misligholdssannsynligheter. Utviklingen i foretakenes inntjening, lønnskostnader og rentekostnader bestemmes av makromodellens fremskrivninger for BNP, utlånsrenter, inflasjon, valutakurs, lønnsvekst og eiendomspriser. Misligholdssannsynligheten for en enkelt næring representerer den gjeldsvektede misligholdssannsynligheten til de ulike foretakene innen denne næringen. Misligholdssannsynlighet per næring brukes til å vekte bankenes tap på ulike næringer.

3. Husholdningsmodellen

Husholdningsmodellen beregner husholdningenes ”finansielle margin”, definert som deres inntekt etter skatt, fratrukket et basiskonsum og rentebetalinger. I stressanalyser fremskrives komponentene i husholdningenes marginer ved resultater fra makromodellen. Resultatene inngår i vurderingene av husholdningenes sårbarhet for kriser.

Historisk sett har bankene tapt lite på utlån til husholdninger. Husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester er imidlertid viktig for bedriftenes inntjening og evne til å betjene gjeld. Videre er husholdningenes sparing i form av bankinnskudd viktig for bankenes muligheter til å finansiere utlån. Resultatene fra husholdningsmodellen går ikke direkte inn i bankmodellen, men det foretas en kryssjekk, slik at vi har konsistens mellom de to modellene.

4. Makromodellen – med finansiell akselerator

Vi har utviklet en liten makroøkonomisk modell (SMM, Small Macro Model) for å sikre konsistens i stresscenarioene og for å kunne se effekten av spesifikke typer stressutslag i makroøkonomien i sammenligning med utviklingen i referansebanen.

Makromodellen som benyttes i stresstesten, er en estimert likevektsjusteringsmodell for norsk økonomi. Modellen inneholder variabler for finansiell stabilitet som boligpriser, kredittvekst til husholdninger og foretak og problemlån i bankene. Den har bakoverskuende forventninger, men inneholder en variabel for husholdningenes forventninger.

I SMM har vi modellert samspillet mellom boligpriser, husholdningskreditt og BNP og mellom børsverdier, foretakskreditt og BNP. Det meste av bankenes utlån til publikum gis mot sikkerhet i bolig eller i foretakenes eiendeler. Økte boligpriser og foretaksverdier gir større panteverdier og økt kredittvekst. Kredittveksten, som kan brukes til investeringer og lånefinansiert konsum, gir økt økonomisk aktivitet og høyere sysselsetting og inntekter. Det gir grobunn for videre vekst i boligpriser, foretaksverdier og gjeld. Slik vil forstyrrelser i bolig-, aksje- og kredittmarkeder smitte over på realøkonomien. Denne smitte- og forsterkningsmekanismen omtales som den finansielle akseleratoren.

I tillegg til SMM, bruker vi også en makromodell til overvåking av finansiell stabilitet. Referansebanen i stresstestene kommer fra denne delmodellen(link) som fremskriver variabler som er viktige for finansiell stabilitet. Anslagene betinges på anslagene for norsk økonomi fra Norges Banks kjernemodell for pengepolitisk analyse (NEMO).

Scenarioene

Stresstestenes mål er å analysere virkningene av potensielle sjokk på norsk økonomi og norske banker. Scenarioene bygger på en eller flere av de risikofaktorene som identifiseres i Finansiell stabilitet-rapportene. Disse vil variere over tid. I overvåkingsarbeid kan det være lett å overse risikofaktorer som er lite sannsynlige, men som har stor påvirkning på økonomien og på finansiell sektor. Stresscenarioene tar derfor utgangspunkt i sjokk som vil ha store negative konsekvenser om de skulle inntreffe.

Dybden på scenarioene, det vil si hvor alvorlige de er, vil variere som følge av at risikofaktorene endres. Samtidig vil fremskrivningene for referansebanen og usikkerheten rundt disse fremskrivningene påvirke stresscenarioene. I en nedgangsperiode med høy usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen og med risikofaktorer som vil ha alvorlige konsekvenser, kan utslagene i stresstesten bli store.

Makromodeller for overvåking av finansiell stabilitet

Norges Bank har utviklet et makromodellsystem for politikkanalyse og fremskrivninger. Dette systemet består av en kjernemodell og flere tilknyttede delmodeller. I tillegg til stresstestingsmodellen, har området for finansiell stabilitet en delmodell som dekker forhold av særlig betydning for overvåking av det finansielle systemet.  Denne delmodellen fremskriver variabler med relevans for finansiell stabilitet ved hjelp av estimerte relasjoner. Fremskrivningene baseres på anslagene for realøkonomien i den seneste utgaven av Pengepolitisk rapport.

Eksempler på variable som fremskrives, er boligpriser og husholdningenes kredittvekst (se Jacobsen og Naug (2004) og Jacobsen og Naug (2005) for en nærmere beskrivelse). Disse variablene inngår i beregninger av anslag for blant annet husholdningenes boligformue og gjelds- og rentebelastning. Videre anslås foretakenes konkursutvikling (se Jacobsen og Kloster, 2005) og bankenes problemlån og tap (se Berge og Boye, 2007).

Fremskrivningene benyttes i våre vurderinger av utsiktene for bankene og deres låntakere, og utgjør referansebanen i våre rapporter om Finansiell stabilitet. Et utvalg av anslagene publiseres i egne vedleggstabeller og kapittel for stresstesting av bankenes kapitaldekning i Finansiell stabilitetsrapportene.

Publisert 24. september 2010 08:29
Endret 10. juli 2014 12:06