Sølvskatten

Sølvskatten var med å etablere Norges Bank, og er en vanlig betegnelse for det tvungne innskudd som ble utskrevet i 1816 for å skaffe et grunnfond på 2 millioner speciedaler til den nyopprettede Norges Bank.

Søk i sølvskattprotokollene

Sølvskatten ble utlignet etter formue. Den kunne opprinnelig betales bare i sølv og gull (mynter eller gjenstander), men det ble i perioder også tillatt å betale innskuddene med gamle pengesedler.

Innskuddene ble ført i protokoller. Protokollene var lenge forvart i kjelleren til Norges Bank, men i 2012 ble de skannet i samarbeid med Riksarkivet. Dermed ble de også tilgjengelige for allmennheten. I 2015 ble personinformasjonen i protokollene søkbar i Digitalarkivet. 

FAQ om sølvskatten og protokollene

Hvor mye tilsvarer de ulike innskuddene i dagens pengeverdi?

Ved hjelp av priskalkulatoren vår kan du regne ut hvor mye innskuddene i speciedaler tilsvarer nå. Merk at resultatet blir presenter i kroner selv om den ikke ble introdusert før i 1874. Kroneverdien i 1874 var 0,25 speciedaler.

Hva betyr "spd", "ort" og "sk"?

Speciedaler (spd), ort og skilling (sk) var myntenhetene i 1816. Det gikk 5 ort og 120 skilling i én speciedaler. Norge gikk over fra speciedaler til kroner og øre i 1874, og en speciedaler ble gjort likeverdig med 4 kroner.

Hvordan orienterer jeg meg i Sølvskatten 1816?

Digitalarkivet har en funksjon som gir deg mulighet til å søke på kildetype. Et søk på kildetypen "Sølvskatten 1816" gir deg en oversikt over arkivmaterialet som er digitalisert. I søkelenkene kan du søke i avskriftene, mens bla-lenkene gir deg mulighet til å bla i de skannede bildene.

Kan jeg søke i hele Sølvskatten 1816 samtidig?

I det avanserte personsøket (kan du søke i alle kildene i Digitalarkivet. Ved å velge kildekategori "Sølvskatten 1816" under "Regnskap og skattemateriale" søker du i hele Sølvskatten 1816 samtidig. Søket kan snevres inn ved hjelp av geografimenyen.

Hvordan fyller jeg ut søkefeltene?

Digitalarkivet har en hjelpemeny som forklarer deg hvordan du søker.

Hva betyr kodene S, T og V?

Dette er vi ikke sikre på. Vi tror at S og T kan stå for at innskuddet er henholdsvis solgt og transportert (kjøpt opp av banken), men vet ikke hva V står for.

For enkelte tinglag er det flere lister som er registrert etter 1816. Hva betyr dette?

Dette er som regel lister som viser restanser, beløp som helt eller delvis ikke var betalt inn og som derfor måtte inndrives senere. Slike restanselister finnes til helt opp på midten av 1820-tallet. Noen ganger kan ekstralister også dreie seg om personer som har blitt lignet med et for høyt beløp og dermed skulle få tilbakebetalt deler av innskuddet. Ved å lese innledningsteksten til oversiktene eller kolonneoverskriftene i den skanna versjonen, kan du finne ut hva slags lister det dreier seg om.

Hva var grunnlaget for hvordan innskuddene ble fordelt på den enkelte innskyter?

Stortinget fordelte det totale innskuddet på amtene og byene, og lokale kommisjoner bestemte hvordan innskuddene skulle fordeles innen hver enkelt tinglag/prestegjeld. Det var store lokale variasjoner for hvordan innskuddene ble fordelt mellom innbyggerne i det enkelte prestegjeld. Noen fordelte innskuddene på alle, inkludert tjenestefolk og innsittere, mens andre kun påla de mest formuende å bidra. Listene tyder på at også størrelsen på det enkelte innskudd var gjenstand for varierende praksis. Det er igangsatt forskningsprosjekter, blant annet i Statistisk sentralbyrå, som kan belyse denne problematikken.

Hva var grunnlaget for Stortingets fordeling?

Fordelingen på amt og byer hadde trolig en viss bakgrunn i matrikkelskyld til gårder eller andre tidligere landsdekkende skattemanntall. Dette er noe usikkert, men det er igangsatt forskningsprosjekter som kan gi svar på dette.

Publisert 16. juni 2015 14:00