Styring av bankenes reserver - systemet i Norge

Målet for pengepolitikken i Norge er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent (Forskrift om pengepolitikken av 29. mars 2001). Norges Banks viktigste virkemiddel for å nå dette målet er fastsettelse av styringsrenten, som er renten på bankenes folioinnskudd overnatten i Norges Bank. Målet i likviditetspolitikken er å implementere hovedstyrets rentebeslutning ved å sørge for at de kortsiktige pengemarkedsrentene blir liggende nær styringsrenten.

Med sentralbankreserver, eller bare reserver, menes bankenes (ikke-bundne) innskudd i sentralbanken. Bankene trenger sentralbankreserver til å gjøre opp transaksjoner seg i mellom. Det finnes ulike systemer for styring av bankenes reserver. De har alle til felles at sentralbanken styrer bankenes reserver med sikte på å holde de helt kortsiktige pengemarkedsrentene nær styringsrenten. Det gjøres ved ulike former for markedsoperasjoner, som innebærer at sentralbanken enten tilfører bankene reserver eller trekker reserver ut av banksystemet. Videre har alle systemer såkalte stående fasiliteter, som betyr at bankene kan låne reserver overnatten eller plassere overskuddsreserver overnatten i sentralbanken. I tillegg finnes et regelverk for sikkerhet, som angir hvilke typer verdipapirer sentralbanken krever som sikkerhet for å låne reserver til bankene. De fleste sentralbanker tilbyr også en intradagfasilitet, det vil si at bankene gjennom dagen kan låne reserver rentefritt i sentralbanken mot sikkerhet. Noen sentralbanker krever også at bankene holder såkalte reservekrav, det vil si at bankene tvinges til å holde innskudd av en viss størrelse i sentralbanken.

Hovedstyret i Norges Bank vedtok 15. desember 2010 en endring i "Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv." for å endre systemet for styring av bankenes reserver i Norge. Det nye systemet ble implementert 3. oktober 2011. Detaljene i kvotesystemet beskrives under.

Mer om:

Stående fasiliteter

Markedsoperasjoner

Regelverk for sikkerhet

Bakgrunnen for systemet for styring av bankenes reserver i Norge

Utviklingen i bankenes reserver

Reservene i banksystemet, bankenes innskudd over natten i sentralbanken, bestemmes av to forhold, autonome faktorer og sentralbankens markedsoperasjoner. Med autonome faktorer menes forhold utenfor sentralbankens kontroll. I Norge er dette i første rekke transaksjoner til og fra statens konto i Norges Bank. Når private aktører betaler skatter og avgifter til staten, eller når staten legger ut statspapirer, overføres reserver fra bankenes konto i sentralbanken til statens konto i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet. Motsatt, når staten overfører penger til publikum (lønninger, trygder og ulike overføringer), og når statspapirer forfaller for utbetaling, overføreres reserver fra statens konto i sentralbanken til bankenes konto i sentralbanken. Dermed øker reservene i banksystemet.

Andre autonome faktorer er beholdningen av sedler og mynt. Når bankene kjøper sedler og mynt fra sentralbanken, betaler de ved å trekke på innskuddene de har i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet.

Med den strukturelle likviditeten menes det nivået reservene ville hatt dersom Norges Bank verken hadde tilført reserver til banksystemet eller trukket reserver ut av banksystemet. Den strukturelle likviditeten bestemmes av de autonome faktorene. Gitt nivået på den strukturelle likviditeten må Norges Bank tilføre reserver til eller trekke reserver ut av banksystemet for å holde den totale mengden reserver på ønsket nivå.

Prognoser for den strukturelle likviditeten

For å kunne styre den totale mengden reserver i banksystemet utarbeider Norges Bank prognoser for den strukturelle likviditeten som publiseres hver mandag og torsdag.

Mer om:

Likviditetsprognoser

Markedsoperasjoner for å styre bankenes reserver

F-lån og F-innskudd

Norges Bank bruker markedsoperasjoner for å styre bankenes reserver mot ønsket nivå. Dette gjøres primært med F-lån og F-innskudd (Se også Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv.)

Norges Bank tilfører banksystemet reserver ved å gi bankene F-lån. F-lån gis mot sikkerhet i verdipapirer. Rentene på F-lån fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Flerprisauksjon, også kalt amerikansk auksjon eller ordinær auksjon, innebærer at bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt. Dersom foliorenten endres i løpet av operasjonens løpetid, vil bankenes tildelingsrente endres tilsvarende, fra samme dato som foliorenten endres. Løpetiden på F-lån bestemmes av Norges Bank og varierer avhengig av prognosene for den strukturelle likviditeten. 

Norges Bank reduserer mengden reserver i banksystemet ved å gi bankene F-innskudd. Som for F-lån fastsettes renten normalt ved flerprisauksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra laveste til høyeste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt. Dersom foliorenten endres i løpet av operasjonens løpetid, vil bankenes tildelingsrente endres tilsvarende, fra samme dato som foliorenten endres. Løpetiden på F-innskudd bestemmes av Norges Bank og varierer avhengig av prognosene for den strukturelle likviditeten.

Kun banker med adgang til Norges Banks stående fasiliteter (se under) har adgang til å delta i F-låns- og F-innskuddsauksjoner.

Mer om:

Markedsoperasjoner

Valutabytteavtaler

Norges Bank kan bruke valutabytteavtaler (valutaswapper) for å tilføre kronelikviditet til norske og utenlandske banker. Slike valutabytteavtaler kan brukes i tillegg til tilførsel av likviditet via F-lån. Valutabytteavtaler kan også brukes for å tilføre valutalikviditet til norske banker. Dette vil være ekstraordinær likviditetstilførsel i valuta som bare er aktuelt i helt spesielle situasjoner. Løpetiden på valutabytteavtaler kan variere og avhenge av likviditetssituasjonen i banksystemet.

Prisen på valutabytteavtaler fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og pris. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Bankenes bud rangeres, og tildeles inntil samlet beløp er nådd. Bankene som får tildeling, betaler den prisen de har budt. Prisen uttrykkes i kurspunkter (pips), som er renteforskjellen mellom de to valutaene for den aktuelle løpetiden.

I motsetning til F-lån og F-innskudd kan banker som ikke har adgang til Norges Banks stående fasiliteter (se under), herunder utenlandske banker, delta i valutabytteavtaler.

Norges Banks stående fasiliteter

Norges Bank tilbyr bankene stående fasiliteter. Rentebetingelsene på Norges Banks stående fasiliteter fastsettes av hovedstyret i Norges Bank.

Norges Bank tilbyr bankene en intradagfasilitet, også omtalt som D-lån gjennom dagen. Gjennom dagen kan bankene låne reserver rentefritt mot sikkerhet. Hensikten med intradaglån er å sikre at betalingsoppgjørene mellom bankene fungerer tilfredsstillende.

Den stående utlånsfasiliteten innebærer at bankene kan låne reserver av Norges Bank overnatten, normalt til en rente høyere enn styringsrenten. Lånet omtales som D-lån overnatten.

Bankene kan plassere ubegrenset med reserver i Norges Bank via den stående innskuddsfasiliteten. Innskudd opp til bankens kvote forrentes til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten.

Regler for sikkerhetsstillelse

Norges Bank krever sikkerheter for lån til bankene og har utarbeidet et regelverk for sikkerhetsstillelse. Dette regelverket gjelder for alle typer lån, det vil si intradaglån, F-lån og D-lån.

Reservekrav

Norges Bank benytter ikke reservekrav i likviditetsstyringen.

Et kvotebasert system

Systemet for styring av bankenes reserver i Norge er et kvotebasert system. Dette har to elementer. For det første, Norges Bank sikter mot å holde den totale mengden reserver i banksystemet på et visst nivå. Dette nivået kan endres over tid. For det andre, de bankene som har tilgang til Norges Banks stående fasiliteter, får forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten. Kvotene beregnes på følgende måte:

  • Alle bankene i Norges Banks oppgjørssystem (NBO) kommer inn under dette systemet for styring av bankenes reserver.
  • I NBO er bankene delt i tre grupper, A1, A2 og B. I utgangspunktet brukes den samme inndelingen når kvotene fastsettes:
    • Gruppe 1. Banker som i NBO tilhører gruppe A1.
    • Gruppe 2. Banker som i NBO tilhører gruppe A2.
    • Gruppe 3. Banker som i NBO tilhører gruppe B.
  • Dersom en bank som er prisstiller i pengemarkedet i utgangspunktet tilhører gruppe A2 i NBO, flyttes den inn i gruppe 1 når bankens kvote fastsettes. (Med "prisstiller" menes i denne sammenheng at banken inngår i panelet som kvoterer NIBOR.)
  • Norges Bank fastsetter summen av alle kvotene over alle gruppene (totalkvoten).
  • Andelen av totalkvoten for hver gruppe blir lik gruppens andel av den samlede forvaltningskapitalen for bankene som er knyttet til NBO.
  • Innen hver gruppe får alle bankene tildelt samme kvote.
  • Oppgjørsbanker får en tilleggskvote bestemt av størrelsen på oppgjørsbanken i forhold til størrelsen på nivå-2-bankene den gjør oppgjør for (målt ved forvaltningskapitalen). Dersom beregnet kvote for oppgjørsbanken i utgangspunktet er K milliarder kroner, forvaltningskapitalen til oppgjørsbanken er X milliarder kroner og summen av forvaltningskapitalen til nivå-2-bankene er Y milliarder kroner, får oppgjørsbanken et tillegg i kvoten lik K x (Y/X), men oppad begrenset til summen av kvotene til nivå-2-bankene den utfører oppgjør for. Oppgjørsbankens totale kvote blir normalt lik K+K x (Y/X).
  • Norges Bank vil normalt vurdere totalkvoten og fordelingen mellom bankene to ganger i året:
    • Norges Bank vil 1. mars annonsere kvotene som gjelder fra og med 1. april. Forvaltningskapitalen ved utgangen av fjerde kvartal legges til grunn.
    • Norges Bank vil 1. september annonsere kvotene som gjelder fra og med 1. oktober. Forvaltningskapitalen ved utgangen av andre kvartal legges til grunn.
    • Norges Bank kan endre kvotene også på andre tidspunkt hvis det vurderes som nødvendig.
    • I situasjoner med uro i finansmarkedene kan disse vurderingene skje oftere. I lys av erfaringer vil måten kvotene beregnes på kunne endres.
    • Dersom en bank går fra gruppe 2 til gruppe 1 og dermed blir NIBOR-bank, vil Norges Bank vurdere (i) å utvide totalkvoten slik at hver NIBOR-bank får opprettholdt samme kvote som tidligere eller (ii) holde totalkvoten uendret slik at hver NIBOR-bank får redusert sin kvote, eller (iii) vurdere en mellomløsning.

Se rundskriv for fordelingen av totalkvoten mellom bankene og nivået på reservene Norges Bank sikter mot.

Et intervall for reservene i banksystemet

Norges Bank sikter mot å holde reservene i gjennomsnitt på et visst nivå, men opererer med et symmetrisk intervall rundt dette nivået, se rundskriv for nivået på dette intervallet. Tilsier prognosene at reservene vil overstige øvre grense i intervallet, vil Norges Bank normalt trekke inn reserver fra banksystemet. Tilsier prognosene at reservene vil bli lavere enn nedre grense i intervallet, vil Norges Bank normalt tilføre reserver til banksystemet. Intervallet blir ikke nødvendigvis fulgt mekanisk. Norges Bank tillater avvik fra intervallet hvis det vurderes som hensiktsmessig. Norges Bank kan også iverksette markedsoperasjoner selv om reservene ventes å holdes innenfor intervallet, dersom det vurderes som hensiktsmessig. Det er dermed et innslag av skjønn når Norges Bank skal vurdere størrelsen på markedsoperasjoner og hvor hyppig de skal iverksettes.

Finstyrende operasjoner sent på dagen på grunn av avvik fra prognosen

Norges Bank kan ved behov iverksette markedsoperasjoner sent på dagen, etter at siste oppgjør er gått i Norges Banks oppgjørssystem (NBO). Slike operasjoner omtales som "finstyrende operasjoner". Strukturen er som følger:

  • Det siste oppgjøret i Norges Banks oppgjørssystem (NBO) går vanligvis rundt kl. 15.50. Normalt vil nivået på bankenes reserver være kjent før kl. 16.00.
  • Dersom Norges Bank finner det ønskelig, iverksettes auksjon av F-innskudd eller F-lån så raskt som mulig med oppgjør samme dag. Løpetiden vil normalt være til påfølgende bankdag.
  • Auksjonen avsluttes 10 minutter etter annonsering.
  • Auksjonsresultatet annonseres så raskt som mulig til bankene.
  • Åpningstiden i NBO utvides automatisk til kl. 17.00 (normalt kl.16.35).
  • Ved behov omfordeler bankene reservene seg mellom.

Litteratur:

 

Publisert 30. juni 2011 14:30
Endret 19. mai 2017 12:21