Pengepolitiske vurderinger

Aktiviteten i norsk økonomi har falt brått som følge av koronapandemien. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen fremover. Lave renter kan ikke forhindre at koronautbruddet får store konsekvenser for norsk økonomi, men bidrar til å dempe tilbakeslaget. Det reduserer faren for mer langvarige konsekvenser for produksjon og sysselsetting.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok i mars å redusere styringsrenten fra 1,5 til 0,25 prosent. På rentemøtet 6. mai besluttet komiteen å sette styringsrenten til null prosent. Komiteen ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned.

Kraftig tilbakeslag internasjonalt og svært lav oljepris

Utbruddet av koronaviruset og tiltakene for å begrense smitte har ført til et alvorlig tilbakeslag for internasjonal økonomi. Arbeidsledigheten har økt betydelig. Myndighetene i mange land har iverksatt finanspolitiske tiltak for å avhjelpe situasjonen. Sentralbanker har redusert styringsrentene og satt i gang omfattende tiltak for å stabilisere finansmarkedene. Markedsprisingen indikerer svært lave renter hos våre handelspartnere i lang tid fremover.

Den kraftige nedgangen internasjonalt har gitt et betydelig fall i det globale oljeforbruket og bidratt til lave oljepriser. Den samlede produksjonen av olje er vesentlig høyere enn forbruket, og det er lite ledig lagerkapasitet. Det vil trolig bidra til at prisen på olje holder seg lav den nærmeste tiden. Prisen på leveranser frem i tid indikerer at oljeprisen vil ta seg opp i årene som kommer.

 

Det har vært betydelig uro i finansmarkedene i kjølvannet av virusutbruddet, både internasjonalt og i Norge. Aksjeindekser har falt, og risikopåslagene i obligasjonsmarkedet har steget. Påslagene i det norske pengemarkedet økte mye frem mot midten av mars. Høyere risikopåslag bidro til at reduksjonen i styringsrenten i mars ikke ga tilsvarende reduksjon i de rentene foretak og husholdninger står overfor. I likhet med andre sentralbanker har Norges Bank gjennomført en rekke tiltak for å bedre likviditeten i markedet og for å sikre at lavere styringsrente får gjennomslag til pengemarkedsrentene og bankenes utlånsrenter. Den siste tiden har uroen i finansmarkedene avtatt, og påslagene i både pengemarkedet og obligasjonsmarkedet har falt.

Lavere oljepris og usikkerhet om de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet har svekket kronekursen. Den 19. mars nådde kronen rekordsvake nivåer mot en rekke valutaer. På dette tidspunktet var usikkerheten i kronemarkedet særlig stor, og begrenset likviditet bidro til å forsterke kursbevegelsene. For å bidra til et velfungerende marked for norske kroner har Norges Bank foretatt ekstraordinære kronekjøp for til sammen 3,5 milliarder kroner i valutamarkedet.

 

 

Brå og dyp nedgang i norsk økonomi

For å begrense spredningen av koronaviruset innførte regjeringen den 12. mars de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Utbruddet av viruset og tiltakene for å bremse smitte har ført til produksjonsstans og redusert aktivitet for en rekke virksomheter. Store deler av økonomien er berørt. Mange arbeidstakere er permittert eller har mistet jobben. De siste ukene er enkelte smitteverntiltak trappet ned. En gradvis gjenåpning av samfunnet vil føre til at aktiviteten i økonomien tar seg opp.

Petroleumsinvesteringene vil avta markert de nærmeste årene. Oljeselskapene har kuttet i sine investeringsplaner som følge av fallet i oljeprisen. Etterspørselen rettet mot norske eksportbedrifter har falt kraftig, både som følge av et betydelig tilbakeslag hos våre handelspartnere og færre utenlandske turister.

Myndighetene har iverksatt omfattende tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet. Økonomisk støtte skal bidra til at levedyktige bedrifter ikke går konkurs og til å avhjelpe situasjonen for husholdninger med reduserte inntekter.

Norske banker er solide. Den siste tiden har bankenes utlånstap økt, men god lønnsomhet gjør at de kan tåle store tap. Etter råd fra Norges Bank reduserte Finansdepartementet i mars kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene fra 2,5 til 1 prosent. Det vil kunne bidra til å forhindre at bankene strammer inn på utlånspraksisen ved utsikter til svekket inntjening.

 

Kronesvekkelsen vil gi midlertidig økt prisvekst

I mars var underliggende prisvekst nær inflasjonsmålet på 2 prosent. Kraftig fall i energiprisene har dempet veksten i konsumprisindeksen. Svekkelsen av kronen og høyere energipriser ventes å løfte prisveksten fremover.

Som følge av pandemien er årets lønnsoppgjør utsatt til august. Lønnsomheten har falt i store deler av næringslivet. Sammen med høy arbeidsledighet tilsier det svak reallønnsutvikling fremover.

 

Styringsrenten reduseres til null prosent

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Norsk økonomi er inne i en historisk dyp lavkonjunktur. Omfattende smitteverntiltak her hjemme, fall i oljeprisen og økonomisk tilbakegang hos våre handelspartnere har ført til at produksjonen i fastlandsøkonomien har falt kraftig, og arbeidsledigheten har steget til et svært høyt nivå. Det antas at smitteverntiltakene trappes gradvis ned, og at aktiviteten i norsk økonomi tar seg opp fremover. Det vil likevel trolig ta tid før produksjonen og sysselsettingen er tilbake på samme nivå som før pandemien.

Lave renter kan ikke forhindre at koronautbruddet får store konsekvenser for norsk økonomi, men bidrar til å dempe tilbakeslaget. Lave renter gir reduserte lånekostnader og gjør det enklere for norske bedrifter og husholdninger med gjeld å komme seg gjennom en krevende tid. Samtidig kan det redusere risikoen for et kraftig fall i boligprisene. Etter hvert som situasjonen normaliseres, vil lave renter bidra til at aktiviteten tar seg raskere opp. Det kan redusere risikoen for at sysselsettingen blir vedvarende lav.

Det er uvanlig stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Utviklingen avhenger av pandemiforløpet og varigheten av smitteverntiltakene ute og hjemme, men også av hvordan husholdninger og bedrifter tilpasser seg når tiltakene trappes ned.

I drøftingen av risikobildet la komiteen særlig vekt på faren for at tilbakeslaget får langvarige konsekvenser, og at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Komiteen drøftet også risikoen for at prisveksten stiger markert samtidig som aktiviteten holder seg lav. Det kan skje som en konsekvens av en eventuell ytterligere svekkelse av kronekursen, økte kostnader som følge av virusutbruddet eller knapphet på enkelte varer eller tjenester. Høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst vil likevel trolig dempe prisveksten på noe lengre sikt.

Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en svært ekspansiv pengepolitikk. I mars ble styringsrenten redusert med 1,25 prosentenheter til 0,25 prosent. Med en rente nær null er det begrenset hvor mye lavere renten kan settes. Andre land har erfart at styringsrenten fortsatt kan ha virkning et stykke under null, men det er usikkerhet om hvordan negative renter, spesielt i dagens situasjon, vil påvirke økonomien og finansmarkedene. Komiteen legger vekt på at det nå er særlig viktig å sikre velfungerende finansmarkeder.

Komiteen vedtok enstemmig å redusere styringsrenten med 0,25 prosentenheter til null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover. Komiteen ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned.

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Jon Nicolaisen
Ingvild Almås
Jeanette Strøm Fjære

6. mai 2020