Likviditetsprognoser
Norges Bank utarbeider en prognose for likviditetssituasjonen som oppdateres hver mandag og torsdag på Norges Banks hjemmesider.
Banker har konto i Norges Bank med innskudd i form av sentralbankreserver, som brukes til å gjøre opp betalinger. Begrepet «strukturell likviditet» betegner mengden sentralbankreserver som er fordelt mellom bankene, når man ser bort fra Norges Banks markedsoperasjoner (F-lån og F-innskudd). Prognosen for strukturell likviditet gir et bilde av hvor mye sentralbankreserver bankene samlet sett vil ha på konto i Norges Bank. På grunnlag av prognosen avgjør Norges Bank om det er behov for å tilby eller trekke inn likviditet, løpetiden på markedsoperasjonene og tildelingen.
Mer om likviditetsstyringssystemet
Norges Bank er både statens og bankenes bank, og staten har også konto i sentralbanken. Statens inntekter og utgifter fører til at innskudd daglig flyttes mellom bankenes konti og statens konto. Dette fører til store svingninger i bankenes innskudd i Norges Bank gjennom året. Inn- og utbetalinger over statens konto, endringer i markedets beholdning av statspapirer og Norges Banks valutatransaksjoner på vegne av staten er hovedfaktorene bak endringer i prognosen.
Når for eksempel private aktører betaler skatt til staten, belastes aktørenes konti i banksystemet. Bankene overfører beløpet fra sine konti i Norges Bank til statens konto i Norges Bank. En slik transaksjon trekker sentralbankreserver ut av banksystemet og tilsier et fall i strukturell likviditet. Når staten låner inn i obligasjoner og veksler, trekkes reserver ut av banksystemet. Når statslånene forfaller, kommer disse tilbake igjen til banksystemet. Når Norges Bank gjør valutatransaksjoner vil det også påvirke strukturell likviditet. For eksempel når Norges Bank kjøper kroner og selger utenlandsk valuta, vil det trekke ned strukturell likviditet.
Likviditetsprognosen oppdateres jevnlig i lys av ny informasjon. Det kan være store endringer gjennom året. Ettersom prognosen tar utgangspunkt i likviditetsmønsteret fra året før, vil prognosens usikkerhet øke i perioder med bevegelige helligdager. Dersom forfallsstrukturen på skatter og avgifter endres fra ett år til et annet, vil dette også påvirke prognosens treffsikkerhet. I tillegg til mønsteret er det usikkerhet knyttet til størrelsen på inn- og utbetalingene på statens konto. Disse kan svinge med konjunktursituasjonen og endringer i regelverket.