Høy inflasjon og usikkerhet preger det finansielle systemet

Det har vært store svingninger i finansmarkedene siden starten av fjoråret. Sentralbankene i mange land har økt rentene raskt for å dempe høy prisvekst. Rask renteoppgang har ført til at obligasjoner og utlån med fast rente og lang løpetid har falt mye i verdi. Det har gitt usikkerhet om soliditeten til flere amerikanske banker, og bidro til innskuddsflukt fra små og mellomstore banker i USA i år. Myndighetene i USA og Sveits har satt inn tiltak for å trygge finansiell stabilitet. Et betydelig høyere rentenivå og usikkerhet om den fremtidige prisveksten bidrar til usikkerhet om økonomisk utvikling internasjonalt. Det samme gjør den pågående krigen i Ukraina og geopolitiske spenninger. Reversering av flere sentralbankers programmer for verdipapirkjøp kan bidra til økte risikopremier og større markedssvingninger.

Problemene i banksektoren har preget markedene, men uroen har kun gitt begrensede utslag i risikopåslagene for norske banker og finansforetak. Høyere renter gir økte finansieringskostnader for husholdninger og foretak. Veksten i norsk økonomi har avtatt, men aktiviteten er fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er stramt. Vekstanslagene for norsk økonomi har blitt oppjustert det siste halvåret, men det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Usikkerheten påvirker fortsatt utsiktene for finansiell stabilitet negativt.

Cyberangrep utgjør stadig en trussel mot finansiell stabilitet, og det er viktig å videreutvikle motstandskraft og beredskap for å håndtere cyberhendelser i det finansielle systemet.

Økte renter gjør utviklingen i eiendomsmarkedene mer usikker enn vanlig
Sårbarheter i det norske finansielle systemet vil kunne forsterke et økonomisk tilbakeslag. Høy gjeld gjør husholdninger sårbare for bortfall av inntekter, økte renter eller boligprisfall. Mange husholdninger har det siste året fått strammere økonomi som følge av høy prisvekst og økte renter, men lav arbeids­ledighet og oppsparte midler gjør husholdningene bedre rustet i møte med økte utgifter. Husholdningenes gjeldsvekst har avtatt, og det er utsikter til at gjeldsbelastningen vil avta de neste årene. På sikt kan det bidra til å redusere sårbarheten.

Boligprisene har over lengre tid vokst raskere enn inntektene til husholdningene. Det har økt risikoen for et større boligprisfall. Store og brå fall i boligprisene kan føre til innstramminger i husholdningenes konsum og gi økte tap på bankenes utlån. Boligprisene avtok gjennom høsten i fjor, men har siden økt. Den videre utviklingen i boligprisene er usikker, men fallhøyden i boligprisene dempes av at boligbyggingen er nokså lav. Prisene på næringseiendom steg også lenge, men har falt noe siden i fjor sommer, og vi venter et videre prisfall. Stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen og lave avkastningskrav i forhold til langsiktige renter gjør prognosene for næringseiendomspriser mer usikre enn vanlig.

En stor andel av bankenes utlån til foretak har pant i næringseiendom. Finansieringskostnadene for næringseiendomsforetakene har økt, men en sterk utvikling i leiemarkedet og inflasjonsjustering av leiekontrakter bidrar til å dempe utslagene på lønnsomheten. En del næringseiendomsforetak har mye obligasjonsgjeld som snart forfaller. Analyser i denne rapporten viser imidlertid at bankene har begrenset eksponering mot foretakene med svakest soliditet og store obligasjonsforfall. Et økonomisk tilbakeslag med krafig fall i salgspriser og leieinntekter kan likevel gi betydelige tap i bankene. Strukturelle endringer i etterspørselen etter kontorer og andre næringslokaler, samt økte energikostnader, kan også føre til fall i salgspriser og leieinntekter og påføre bankene tap. I tillegg står næringseiendom overfor endringer i reguleringer knyttet til energieffektivisering. Analyser i denne rapporten viser at næringseiendom er mer utsatt for fysisk klimarisiko enn boliger.

Norske banker er godt rustet til å tåle markedsuro og økte tap

Bankproblemene i USA og Europa har vist viktigheten av god risikostyring i finansinstitusjoner, men også betydningen av tilsyn og god regulering med krav til soliditet og likviditet, samt innskuddsgarantiordninger.

Norske banker er solide, likvide og har god lønnsomhet. Skjerpede krav til risikostyring, kapital og likviditet siden finanskrisen har gjort banker i Norge bedre i stand til å tåle markedsuro og høye tap, og fortsatt evne å tilby utlån til kredittverdige foretak og husholdninger. Bankene oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin, og har en diversifisert finansieringsstruktur med en betydelig andel garanterte innskudd. Den norske innskuddsgarantiordningen garanterer for innskudd på opptil 2 millioner kroner per innskyter per bank og bidrar til finansiell stabilitet gjennom å gi tillit til at bankinnskudd er sikre.

God lønnsomhet i bankene er førstelinjeforsvaret mot tap. Renteoppgangen har ikke bidratt til redusert lønnsomhet for norske banker, slik som for mange amerikanske banker, siden både bankenes eiendeler og gjeld i all hovedsak har flytende rente eller kort rentebinding. Norske banker har økt netto renteinntekter siden renteoppgangen startet i 2021. Vi venter fortsatt god lønnsomhet, selv om tapene kan øke noe. Dersom usikkerhet knyttet til finanssektoren tiltar og sprer seg kan det bli dyrere for norske banker å låne i markedene. Det kan i neste omgang gi dyrere lån til husholdninger og foretak.

Ved et kraftig økonomisk tilbakeslag kan utlånstapene bli så store at bankene får underskudd og må bruke av kapitalen de har bygd opp. Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Sårbarhetene er lite endret det siste halvåret. Stresstester og sensitivitetsøvelser, blant annet i Finansiell stabilitet 2022, viser at bankene er robuste og at de kan møte tap og opprettholde utlån også ved et kraftig tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til dette.

Samlet sett er utsiktene for finansiell stabilitet ikke vesentlig endret siden forrige rapport i november. På den ene siden er vekstutsiktene for norsk økonomi noe bedret det siste halvåret. På den andre siden har problemer i enkelte banker internasjonalt ført til store bevegelser i finansmarkedene, og fremover er utviklingen i både markedene og økonomien usikker.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn