Norges Bank

Vurdering av finansiell stabilitet 2020

Alt om Norges Banks vurdering av risiko og sårbarheter i det finansielle systemet fra komiteens møte 27. oktober 2020.

Det finansielle systemet er robust, men usikkerheten er stor

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag for norsk økonomi, men det norske finansielle systemet er robust og har klart seg godt. Stor usikkerhet om det videre forløpet gjør at utsiktene for finansiell stabilitet likevel er noe svekket.

Rapporten Finansiell stabilitet 2020, der Norges Bank vurderer sårbarhet og risiko i det finansielle systemet, ble publisert tirsdag.

En delvis nedstenging av samfunnet etter koronautbruddet i mars førte til et kraftig økonomisk tilbakeslag. Omfattende støttetiltak fra myndighetene har bidratt til å dempe konsekvensene av pandemien. Virusutbruddet førte til stor uro i finansmarkedene. Ekstraordinære tiltak fra Norges Bank var med på å dempe uroen.

– Den siste tiden har smittespredningen tiltatt, både ute og hjemme. Det er stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og følgene for økonomien og finansmarkedene. Det gjør at utsiktene for finansiell stabilitet er noe svekket, sier visesentralbanksjef Ida Wolden Bache.

De viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet har over lengre tid vært høy gjeld i husholdningene, høye boligpriser og høye næringseiendomspriser. Sårbarhetene er ikke vesentlig endret det siste året. Boligprisene falt i etterkant av virusutbruddet i mars, men har siden steget markert. Dersom boligprisene fortsetter å vokse raskt, kan sårbarheten øke. Norges Bank støtter en videreføring av kravene til forsvarlig utlånspraksis.

Utlånstapene i bankene har økt så langt i år. Store deler av tapene har vært til foretak innen oljeservice, som fremdeles er i en krevende situasjon etter oljeprisfallet i 2014. Næringene som så langt er hardest rammet av koronakrisen står for en liten del av bankenes samlede utlån. Dersom krisen vedvarer og prisene på næringseiendom skulle falle markert, kan tapene bli vesentlig større.

– Bedre reguleringer siden forrige krise har økt motstandskraften i det finansielle systemet. De norske bankene er lønnsomme og solide, og kan bære tap som trolig vil komme uten å stramme inn på utlånene. Samtidig er tapsutsiktene fremover mer usikre enn normalt, sier Wolden Bache.

Referanserenter spiller en sentral rolle i det finansielle systemet. Pågående arbeid for å erstatte den viktigste globale referanserenten Libor kan få konsekvenser også for norske Nibor. Arbeidet med å legge til rette for bruk av en alternativ referanserente, Nowa, er godt i gang. For å minimere risikoen ved overgangen til nye referanserenter ute, oppfordres brukere av Nibor til å gjøre nødvendige forberedelser til å kunne ta i bruk Nowa.

01:27

Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache presenterer rapporten Finansiell stabilitet 2020

Støttetiltak har dempet konsekvensene av pandemien

Det norske finansielle systemet har klart seg godt under koronapandemien. Støttetiltak fra myndighetene har dempet de økonomiske konsekvensene. Norges Bank gjennomførte ekstraordinære tiltak for å bidra til velfungerende markeder.

Det er stor usikkerhet om utviklingen fremover

Det kan komme nye tilbakeslag både i Norge og internasjonalt. En fortsatt robust banksektor bidrar til god motstandskraft. Samlet sett er utsiktene for finansiell stabilitet noe svekket.

Sårbarheter fra gjeld og eiendomspriser ikke vesentlig endret

Høy gjeld i husholdningene og høye bolig- og næringseiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Norges Bank vurderer at sårbarhetene ikke er vesentlig endret det siste året.

Pandemien har rammet mange bedrifter

Koronapandemien har redusert inntjeningen til mange norske foretak. De næringene som er hardest rammet av krisen, utgjør en liten del av bankenes samlede utlån. Dersom krisen vedvarer og prisene på næringseiendom skulle falle markert, kan bankene få store tap.

Norske banker er robuste

Nye reguleringer etter finanskrisen har bidratt til å styrke det finansielle systemet. Norske banker er solide og har god tilgang på finansiering. Stresstester tyder på at bankene vil tåle økte utlånstap.

Utsiktene for finansiell stabilitet

Det norske finansielle systemet har klart seg godt under koronapandemien. Støttetiltak fra myndighetene har dempet de økonomiske konsekvensene. Det er stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og følgene for økonomien og finansmarkedene. Utsiktene for finansiell stabilitet er derfor noe svekket. Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er fremdeles de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Betydelige forbedringer i bank- og finansreguleringen siden finanskrisen i 2008 har økt motstandskraften. Bankene er robuste og har god kapitaldekning til tross for økte tap.

Omfattende støttetiltak fra myndighetene bidrar til finansiell stabilitet

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. En delvis nedstenging av samfunnet og redusert etterspørsel fra både inn- og utland ledet til et betydelig fall i økonomisk aktivitet og historisk høy arbeidsledighet våren 2020. Nedgangen ble forsterket av fall i oljeprisen. Omfattende støttetiltak fra myndighetene har bidratt til å dempe konsekvensene av pandemien for foretak og husholdninger. Norges Bank reduserte styringsrenten til null gjennom våren, og Finansdepartementet reduserte kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1 prosent etter råd fra Norges Bank.

I tillegg til en kraftig realøkonomisk nedgang, førte virusutbruddet til stor uro i finansmarkedene, både internasjonalt og i Norge. Risikopremiene på finansieringen til banker og foretak økte kraftig og den norske kronen svekket seg betydelig. For å bidra til velfungerende markeder iverksatte Norges Bank ekstraordinære likviditetstiltak og intervenerte i valutamarkedet. Det bidro til å dempe uroen i de norske finansmarkedene. Den finansielle infrastrukturen og betalingssystemet har vært velfungerende med stabil drift under krisen.

Usikkerheten er stor

Siden mai har det vært tegn til bedring i norsk økonomi. Aktiviteten har tatt seg opp, men nivået er fortsatt lavere enn før pandemien. Arbeidsledigheten har avtatt, men den er fremdeles høy. Det er stor usikkerhet om utviklingen fremover, både på kort og lang sikt. Smittespredningen har igjen økt, både ute og hjemme, og det er innført flere smitteverntiltak. Det vil trolig bremse oppgangen i økonomien den nærmeste tiden. Videre kan det ta tid før en vaksine blir bredt tilgjengelig, og det kan komme nye tilbakeslag. Politiske prosesser internasjonalt kan også føre til forstyrrelser for norsk økonomi. Samtidig er handlingsrommet i finans- og pengepolitikken redusert i mange land. En robust banksektor gjør samtidig det norske finansielle systemet godt rustet til å stå imot forstyrrelser. Samlet sett er utsiktene for finansiell stabilitet noe svekket.

Koronapandemien og smitteverntiltak svekker inntjeningen til mange norske foretak. Oljeprisfallet bidro til at bankene tok relativt store nedskrivinger på oljerelaterte utlån første halvår i år. Fremover kan tapsavsetningene øke også i andre næringer. Analyser av norske foretak viser at de næringene som så langt er hardest rammet av koronapandemien, ikke er de med mest banklån.

Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser gir sårbarhet i det finansielle systemet

De viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet har over lengre tid vært høy gjeld i husholdningene, høye boligpriser og høye næringseiendomspriser. Disse sårbarhetene vurderes å ikke være vesentlig endret siden forrige rapport.

Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall. Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig utgjør en risiko for finansiell stabilitet. Husholdningenes gjeldsbelastning er på et høyt nivå. Gjeldsveksten har falt noe siden 2017, men den har flatet ut den siste tiden.

Boligprisene er på et høyt nivå etter å ha vokst mer enn husholdningenes inntekter over lang tid. Fra 2017 har prisveksten vært moderat og lavere enn inntektsveksten. Boligprisene falt i mars og april i forbindelse med virusutbruddet, men har deretter økt markert. Dersom boligprisene fortsetter å vokse raskt kan sårbarheten øke.

Historisk har salgsprisene på næringseiendom steget mye i forkant av finansielle kriser. Næringseiendomsprisene steg lenge og er på høye nivåer. Salgspriser på kontorlokaler i Oslo falt i første halvår, i hovedsak som følge av lavere leiepriser. I det siste er imidlertid fallet i salgsprisene hentet inn, i hovedsak drevet av lavere avkastningskrav. Strukturelle endringer, som økt bruk av hjemmekontor og netthandel, kan påvirke utviklingen i næringseiendomsprisene på lengre sikt. Koronapandemien kan forsterke dette. Et betydelig prisfall kan påføre bankene store tap. Bankene har de siste årene strammet inn på utlånsvilkårene til næringseiendom, og det begrenser tapsrisikoen.

Rentenedsettelsene gjør det enklere å betjene gjeld for både husholdninger og foretak. Det reduserer faren for betydelige innstramminger i konsumet og kan virke positivt på foretakenes inntjening, noe som demper bankenes tapsrisiko. Samtidig kan lave renter over lengre tid bidra til økt gjeldsoppbygging og sterk prisvekst for både eiendom og verdipapirer. Det kan forsterke sårbarhetene og svekke utsiktene for finansiell stabilitet.

Bedre reguleringer siden forrige krise har økt motstandskraften i det finansielle systemet

Finansiell stabilitet innebærer at bankene og det øvrige finansielle systemet kan utføre oppgavene sine effektivt, også ved alvorlige tilbakeslag og kriser i økonomien. Siden finanskrisen i 2008 har norske myndigheter innført en rekke reguleringer for å dempe sårbarheter og øke motstandskraften i det finansielle systemet, i tråd med utviklingen i internasjonalt regelverk. Særlig har strengere krav til likviditet og kapital i bankene bidratt til å gjøre bankene mer motstandsdyktige mot negative sjokk. Myndighetene har innført regulering av bolig- og forbrukslån og gjeldsregistre. Det har bidratt til å begrense utlån til utsatte husholdninger og oppbygging av sårbarhet i husholdningssektoren. Norges Bank mener at kravene til forsvarlig utlånspraksis bør videreføres. I tillegg bør de etablerte gjeldsregistrene også inneholde informasjon om pantesikret gjeld, slik at långivere og lånesøkere kan få et helhetlig bilde av gjeldssituasjonen.

Motstandskraften i det norske finansielle systemet er fremdeles god. Norske banker er lønnsomme og solide. De har god margin til kapitalkravene og har vært i stand til å gi husholdninger og foretak lån under koronapandemien. Kunder har også fått avdragsutsettelse og kortsiktige likviditetslån. Det har bidratt til å opprettholde økonomisk aktivitet. Analyser viser at de norske bankene er robuste og kan bære tap som trolig vil komme. Samtidig er tapsutsiktene fremover svært usikre. Finansdepartementet har anmodet norske banker om å vente med å dele ut utbytte eller kjøpe tilbake aksjer til usikkerheten er ytterligere redusert. Reduserte utbyttebetalinger bidrar til å styrke tapståleevne og utlånskapasitet, og bankene bør også i tiden fremover ta hensyn til den ekstraordinære situasjonen landet nå er i.

Stresstesten i denne rapporten viser at bankene kan bære høyere tap. Dersom den økonomiske utviklingen blir svakere og tapene blir høyere enn forventet fremover, kan bankene tære på kapitalbufferne for å unngå å stramme inn på utlånene. I en slik situasjon kan myndighetene i tillegg sette motsyklisk kapitalbuffer ned for å legge til rette for at bankene opprettholder kredittilbudet.

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal normalt være mellom 0 og 2,5 prosent. En høy motsyklisk kapitalbuffer bidrar til at norsk banksektor er bedre rustet for fremtidige forstyrrelser. Ved fastsettelse av krav til motsyklisk kapitalbuffer må bedre tapståleevne ved fremtidige tilbakeslag veies mot konsekvensene av at bankene kan stramme inn kreditten for å oppfylle høyere kapitalkrav. En illustrativ øvelse i denne rapporten viser at konsekvensene av å øke kravet vil avhenge av situasjonen i økonomien og bankene. I en lavkonjunktur vil en økning i kravet kunne forsinke en gjeninnhenting. Den innstrammende effekten av et høyere bufferkrav kan være mindre dersom bankene i utgangspunktet har god margin til kapitalkravene eller god inntjening.

Reguleringsendringene etter finanskrisen har styrket det finansielle systemet, men markedsuroen i mars avdekket at de også har ført til noen nye utfordringer. Kravet om sikkerhetsstillelse ved derivathandel har redusert motpartsrisiko og derved bidratt til å redusere faren for at insolvens skal spre seg gjennom nettverket av derivatavtaler. Samtidig innebærer krav om daglig sikkerhetsstillelse til motparten en likviditetsrisiko, og det er viktig at aktører med derivatavtaler tar høyde for denne risikoen. Den tiltakende markedsuroen i mars ga store bevegelser i finansmarkedene som førte til høye krav om sikkerhetsstillelse, både i Norge og internasjonalt. I Norge ga det kraftige kronefallet utfordringer for norske kapitalforvaltere. Likviditetsutfordringene påvirket også andre aktører negativt siden det bidro til økte risikopåslag i obligasjonsmarkedet. Norges Bank vil løpende vurdere systemrisikoen ved bruk av derivatavtaler og om nødvendig foreslå endringer i regelverket som gjelder kapitalforvalternes risikostyring.

Arbeidet med alternative referanserenter blir viktig fremover

Referanserenter spiller en sentral rolle i det finansielle systemet. De siste årene har regulatoriske myndigheter i Storbritannia og USA arbeidet for å fase ut den viktigste globale referanserenten, Libor. Overgangen fra Libor til nye referanserenter internasjonalt kan ha konsekvenser for den viktigste referanserenten i det norske markedet, Nibor. Når andre land i økende grad går over til å bruke nær risikofrie overnattenrenter som referanse, kan det føre til at også Nibor må fases ut i fremtiden. Dersom brukerne ikke er godt nok forberedt, kan det utgjøre en risiko både for enkeltinstitusjoner og for finansiell stabilitet. Arbeidet med å legge til rette for bruk av den alternative referanserenten Nowa er godt i gang. Norges Bank oppfordrer brukere av Nibor til å gjøre nødvendige forberedelser til å kunne ta i bruk Nowa.

Viktige utviklingstrekk i samfunnet har betydning for finansiell stabilitet

Klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn vil trolig påvirke mange foretak i årene som kommer. Klimaloven forplikter Norge til betydelige utslippskutt de neste årene, og investorer verden over vektlegger bærekraftig utvikling mer enn før. Den største risikoen for Norge er knyttet til verdiutviklingen i olje- og gassnæringen. Norske banker har også utlån til utenriks sjøfart som kan få strengere klimareguleringer i årene som kommer. Det er viktig at bankene tar hensyn til klimarisiko i sine risikovurderinger av både nye og eksisterende utlån. Myndighetene kan bidra til bedre innsyn i finansinstitusjonenes klimarisiko gjennom veiledning, tilsyn og regulering. Norge deltar gjennom EØS i arbeidet for å sikre bedre informasjon om foretakenes klimaavtrykk.

Cyberangrep blir stadig mer utbredt og sofistikerte. Angrepene har tiltatt under koronakrisen, samtidig som all virksomhet har blitt mer avhengig av digitale løsninger. Dermed har trolig sårbarheten i det finansielle systemet overfor cyberangrep økt. I rapporten Finansiell infrastruktur 2020 pekes det på at det norske finansielle systemet er avhengig av noen sentrale IKT-leverandører. Det øker igjen faren for at et cyberangrep kan utgjøre en trussel mot finansiell stabilitet. Norges Bank og Finanstilsynet har besluttet at det skal utarbeides et nasjonalt rammeverk (TIBER-NO) for å teste cybersikkerheten i bank- og betalingssystemet i Norge.

 

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Jon Nicolaisen
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

27. oktober 2020