Norges Bank

Norges Banks rammeverk for råd om motsyklisk kapitalbuffer

Rammeverket består av prinsippene og informasjonsgrunnlaget for Norges Banks råd om motsyklisk kapitalbuffer.

Prinsipper for Norges Banks råd

Norges Bank gir råd om den motsykliske bufferen i henhold til følgende prinsipper:

Bankene bør bygge og holde en motsyklisk buffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Store finansielle ubalanser innebærer en fare for en brå nedgang i etterspørselen fra husholdninger og foretak og store tap i bankene. Høyere kapitalbuffere gjør bankene mer solide og kan dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien ved å stramme inn på utlån. En motsyklisk kapitalbuffer vil dessuten kunne bidra til å dempe høy kredittvekst og redusere risikoen for at finansielle ubalanser bygger seg videre opp. I oppgangstider kan dette være en positiv sideeffekt av bufferen.

Bufferen bør aktiveres tidlig ved tegn til økende finansielle ubalanser.  Oppbygging av finansielle ubalanser kommer gjerne til syne med et etterslep, og regelverket sier at økninger i bufferkravet først trer i kraft etter 12 måneder. I tillegg kan bufferen bygges opp i mindre steg over tid når den aktiveres tidlig. Bankene bør bygge bufferkapital i gode tider.

Bufferen skal gjøre bankene mer motstandsdyktige ved tilbakeslag og bør ikke endres hyppig i forsøk på å styre kredittvekst eller formuespriser. Motsyklisk buffer er ikke egnet som et virkemiddel for å finstyre økonomien. I perioder med vedvarende lave utlånstap og vekst i formuespriser og kreditt vil det normale være at bankene holder en motsyklisk buffer. Bufferkravet bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Risikoen for et kraftig tilbakeslag kan holde seg høy selv om indikatorer for finansielle ubalanser begynner å avta. Dersom finansielle ubalanser avtar vesentlig over tid og utsiktene for finansiell stabilitet er gode, kan det vurderes å justere bufferkravet ned. Samtidig bør bankene ha tilstrekkelige kapitalbuffere for å motstå et kraftig tilbakeslag.

Ved et kraftig tilbakeslag og klart redusert tilgang på kreditt bør bufferen settes ned for å øke bankenes utlånskapasitet. Å sette bufferen ned kan motvirke at bankene strammer inn på utlånspraksisen og derfor bedre husholdninger og foretaks tilgang på kreditt. Det kan dempe et økonomisk tilbakeslag, for eksempel ved utsikter til store tap i bankene. Bufferen kan settes ned når banksystemet vurderes å ha nok øvrig bufferkapital til å komme gjennom tilbakeslaget. Ved en reduksjon i bufferkravet skal beslutningsgrunnlaget inneholde et anslag på når Norges Bank vil gi råd om å øke bufferkravet igjen, for å gi best mulig forutsigbarhet for bankene.

Kravet til motsyklisk buffer skal som hovedregel være mellom 0 og 2,5 prosent, men kan i særlige tilfeller settes høyere enn 2,5 prosent. Særlige tilfeller er ikke nærmere beskrevet i regelverket. Et utgangspunkt for å vurdere behov for motsyklisk buffer over 2,5 prosent er at risikoen vurderes som særlig høy, for eksempel når mange mål på finansielle ubalanser viser høyt nivå samtidig, og stresstester og andre analyser tyder på at bankene trenger høyere kapitalbuffere.

Bufferkravet bør ses i lys av bankenes tilpasning til de samlede kapitalkravene. Nytten av å ha høy buffer som kan benyttes ved et tilbakeslag, må vurderes opp mot eventuelle samfunnsøkonomiske kostnader. Andre kapitalkrav til bankene og bankenes kapasitet til å møte økte bufferkrav må tas hensyn til ved fastsettelse av motsyklisk buffer.

Informasjonsgrunnlag for Norges Banks råd

Råd om nivå på motsyklisk buffer baseres på flere ulike vurderinger – i tråd med prinsippene for bufferen. Figur 1 under gir en oversikt over de ulike vurderingene.

Figur 1: Vurderinger ved råd om motsyklisk kapitalbuffer

 

Finansielle ubalanser analyseres for å vurdere syklisk systemrisiko som kan utløse eller forsterke et kraftig tilbakeslag. Vurderingen av finansielle ubalanser har tre hovedelementer: (a) risikoprising og utlånsbetingelser; (b) sårbarheter i eiendomsmarkedet; og (c) sårbarheter i husholdninger og foretak.  

Tilgang på kreditt analyseres for å vurdere om det er eller kan bli behov for å redusere bufferkravet fordi kredittverdige foretak og husholdninger ikke får kreditt. I vurderingen vil Norges Bank benytte informasjon om tre hovedområder: (a) stress i finansielle markeder; (b) utvikling i kreditt og kredittpraksis; og (c) bankenes lønnsomhet.

Bankenes evne til å tåle tap analyseres for å vurdere om nivået på bufferen er tilstrekkelig gitt vurderingen av ubalanser. En vurdering av bankenes evne til å tåle tap vil ta utgangspunkt i bankenes kapitaldekning, inntjening og utsikter til tap i en nedgangskonjunktur, for eksempel ved bruk av stresstester.

Effekten av en endring i bufferkravet på bankene og økonomien må også vurderes før det gis råd om å endre bufferkravet. Ved en økning i bufferen vurderes bankenes behov for å innhente kapital, justere sin utbyttepolitikk eller øke inntjeningen ved å øke prisene på utlån. Ved en reduksjon i bufferkravet vurderes det om reduksjonen kan forventes å virke etter hensikten og øke bankenes villighet til å låne ut til husholdninger og foretak.

Vurderingene av de fire områdene vil baseres på et bredt sett av indikatorer, modeller og markedsinformasjon. Indikatorsettet som Norges Bank tar utgangspunkt i for å vurdere finansielle ubalanser og tilgang på kreditt, er nærmere beskrevet i vedlegget til Norges Banks memo om «Rammeverk for råd om motsyklisk kapital buffer». Indikatorsettet vil publiseres hvert kvartal sammen med beslutningsgrunnlaget som kan finnes i Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet.

Det vil ikke være en mekanisk sammenheng mellom utvikling i indikatorer og Norges Banks råd om bufferen. Råd om nivå på motsyklisk buffer bygges på skjønn i tillegg til indikatorer og kvantitative analyser. Indikatorsettet vil bli oppdatert etter hvert som tilgang til data utvides og det utvikles nye metoder og indikatorer.

 

Sist endret 26. mars 2020 09:00
Sist endret 26. mars 2020 09:00