Finansiell infrastruktur 2023
Betalingssystemet og annen finansielle infrastruktur er sikker og effektiv. Samtidig må betalingssystemet utvikles videre og beredskapen styrkes slik at det også i fremtiden vil være sikkert og effektivt å betale i norske kroner.
Beredskapen i betalingssystemet må styrkes
Den finansielle infrastrukturen i Norge er sikker og effektiv. Samtidig må betalingssystemet utvikles videre og beredskapen styrkes, slik at det også i fremtiden vil være sikkert og effektivt å betale i norske kroner.
Norges Bank publiserer i dag rapporten Finansiell infrastruktur 2023 og et memo om kunderettet betalingsformidling.
– Risiko- og trusselbildet er skjerpet. Å opprettholde et sikkert betalingssystem krever innsats fra den enkelte virksomhet og et godt samspill mellom offentlige myndigheter og private aktører. Digitale hendelser kan smitte raskt mellom sektorer, og beredskapsarbeid i ulike sektorer må derfor ses i sammenheng, sier visesentralbanksjef Pål Longva.
Norges Bank og Finanstilsynet har innført et rammeverk for testing av cybersikkerheten i bank- og betalingssystemet. Testene, som etterligner reelle angrep, er nå i gang. Formålet er å styrke cybersikkerheten hos foretak i finansiell sektor og dermed fremme finansiell stabilitet.
Betalingslandskapet er i endring og preges av ny teknologi, nye betalingsmåter og nye aktører.
– Vi står overfor viktige veivalg i utformingen av betalingssystemet. De nærmeste årene skal vi utrede og beslutte hvordan Norges Banks oppgjørssystem skal se ut i fremtiden. Samtidig trapper vi opp arbeidet med digitale sentralbankpenger, sier Longva.
Internasjonalt arbeides det med å utvikle og etablere regelverk for kryptoaktivamarkedene, men det er usikkert hvor lang tid det vil ta.
– Norske myndigheter bør vurdere om det er behov for å gå raskere frem enn å vente på internasjonale regulatoriske løsninger. Norges Bank kan bidra til slike vurderinger og til regulering som fremmer ansvarlig innovasjon, sier Longva.
02:33
Visesentralbanksjef Pål Longva om rapporten Finansiell infrastruktur 2023
Finansiell infrastruktur 2023 – kort fortalt
Testing av cybersikkerhet etter nytt rammeverk er i gang
Norges Bank og Finanstilsynet har innført et rammeverk for testing av cybersikkerheten i bank- og betalingssystemet. Testingen, som etterligner reelle angrep, er nå i gang. Formålet er å styrke cybersikkerheten hos foretak i finansiell sektor og dermed fremme finansiell stabilitet.
Behovet for uavhengige beredskapsløsninger bør vurderes
Risiko- og trusselbildet er skjerpet de siste årene, og det bør vurderes om det er behov for beredskapsløsninger – utover kontanter – som er uavhengige av det ordinære betalingssystemet. Dette kommer i tillegg til de enkelte virksomhetenes kontinuitets- og beredskapsløsninger. Vi vil ha dialog med andre myndigheter og næringen om dette.
Flere betalingsalternativer gir bedre beredskap for den enkelte
Konsekvensene for den enkelte husholdning av tekniske svikt i betalingssystemet reduseres om den enkelte husholdning har flere betalingsalternativer. Dette kan være flere ulike betalingskort, konto i flere banker og litt kontanter tilgjengelig.
Norges Bank utreder fremtidens oppgjørssystem
Elektroniske betalinger som blir gjort i norske kroner, gjøres i siste instans opp mellom bankene i Norges Banks oppgjørssystem. De nærmeste årene vil vi utrede og beslutte hvordan Norges Banks oppgjørssystem skal se ut i fremtiden. Et sentralt spørsmål er om vi skal bygge videre på dagens modell eller om andre løsninger – som tilknytning til Eurosystemets oppgjørssystem – er mer hensiktsmessige.
Arbeidet med digitale sentralbankpenger intensiveres
Norges Bank trapper nå opp arbeidet med å utrede om publikum i tillegg til kontanter bør ha tilgang til digitale sentralbankpenger. Frem til 2025 vil vi analysere muligheter ved og konsekvenser av å innføre slike penger, samt teste og vurdere løsninger det kan være aktuelt å innføre.
Myndighetene bør vurdere en nasjonal strategi for regulering av kryptoaktivamarkedene
Internasjonalt arbeides det med å utvikle og etablere regelverk for kryptoaktivamarkedene, men det er usikkert hvor lang tid det vil ta. Norske myndigheter bør vurdere om det er behov for å gå raskere frem enn å vente på internasjonale regulatoriske løsninger. Norges Bank kan bidra til slike vurderinger og til regulering som fremmer ansvarlig innovasjon.
Finansiell infrastruktur 2023
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Finansiell infrastruktur
- Nummer:
- 2023
Rettet versjon publisert 5. juni 2023: I «utvalgte nøkkeltall» og tabell 2 i tabellvedlegget er det gjort rettelser. Tallet «Daglig omsetning i Norges Banks Oppgjørssystem» er blitt rettet til 338,6 mrd. kr., og «RTGS bruttotransaksjoner utenom NICS» er blitt rettet til 114.0 mrd.kr.
Kunderetta betalingsformidling 2022
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Norges Bank Memo
- Nummer:
- 1/2023
Hovudpunkt:
- Noreg er eit av dei landa i verda der innbyggjarane bruker betalingskorta sine flest gonger kvart år. I gjennomsnitt brukte kvar innbyggjar i Noreg betalingskorta sine 531 gonger i 2022.
- 86 prosent av betalingane mot fysiske betalingsterminalar i 2022 var kontaktlause. Dei aller fleste av desse vart gjorde med fysiske kort. Sjølv om talet på betalingar med mobil, klokke eller armband har mangedobla seg dei siste to åra, utgjer dei framleis berre om lag 6 prosent av kontaktlause betalingar mot fysiske betalingsterminalar og om lag 4 prosent av alle betalingar mot fysiske betalingsterminalar.
- Det har i fleire år vore sterk vekst i netthandelen med kort. Den seinaste tida har også bruken av kort i utlandet og kortbetalingar på fysiske utsalsstader gjennom ulike appar vakse sterkt. Dette har medverka til at marknadsdelen til dei internasjonale korta har stige, sidan det berre er desse korta som kan nyttast i dei nemnde betalingssituasjonane. 43 prosent av kortbetalingane i 2022 vart gjorde med internasjonale kort, opp frå 37 prosent i 2021.
- Bruken av kontantar har falle gjennom lang tid, men har halde seg stabil dei aller seinaste åra. Den seinaste undersøkinga vår syner at 3 prosent av dei spurde nytta kontantar ved den siste betalinga si på ein fysisk utsalsstad. Trass i låg bruk har etterspurnaden etter kontantar auka det siste året. For første gong på lenge gjekk talet på uttak frå minibankar og i butikkar noko opp
Retta versjon publisert 1. juni 2023: I kapittel 2 er det gjort ei retting. Setninga "Av desse att vart 318 millionar gjorde med fysiske kort, medan 118 millionar altså vart gjorde med mobil, klokke eller armband." er bytt ut med "Av desse att vart 323 millionar gjorde med fysiske kort, medan 113 millionar vart gjorde med mobil, klokke eller armband."
Egenberedskap for betalinger
Norge er et av verdens mest digitaliserte land, og det gjelder også måten vi betaler på. Betalingssystemet i Norge er sikkert og effektivt, og det er få avvik. Som i all annen digital infrastruktur kan det imidlertid oppstå feil, eller systemet kan bli utsatt for angrep eller andre uønskede hendelser.
Gode beredskapsløsninger hos banker og andre aktører er førstelinjeforsvaret for å håndtere avvik og større hendelser i den elektroniske betalingsformidlingen. Også den enkelte husholdning kan bidra til å begrense konsekvensene av svikt i den elektroniske betalingsinfrastrukturen ved å ha flere betalingsalternativer. Dette kan være ulike typer betalingskort, noe kontanter tilgjengelig og konto i flere banker.
Råd fra DSB om egenberedskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) peker på viktigheten av at husstandene har god egenberedskap. DSB tar utgangspunkt i at husholdninger bør være rustet til å klare seg selv i minst tre døgn ved hendelser som medfører bortfall av strøm, vann, internett eller annen viktig infrastruktur. På sikkerhverdag.no/egenberedskap finner du gode råd om hvordan du kan bli bedre forberedt på kriser og hendelser.
God egenberedskap dreier seg også om å kunne gjennomføre betalinger i en beredskapssituasjon.
Råd om egenberedskap for betalinger
1. Flere ulike betalingskort
Det å ha flere ulike betalingskort er en god beredskap for avvik hos én spesifikk betalingstjeneste. Det kan være ulike typer betalingskort (debet- eller kredittkort), eller bankkort utstedt av ulike banker.
2. Hold noe kontanter
Kontanter kan brukes selv om de elektroniske beredskapsløsningene ikke fungerer, men kan i noen situasjoner være vanskelig å få tak i. Norges Bank anbefaler derfor at du har noe kontanter tilgjengelig, i ulike og gjerne mindre valører. Størrelsen på beløpet bør vurderes ut fra hva din husholdning ellers har av nødvendighetsvarer, og hva den eventuelt kan trenge i tillegg i en beredskapssituasjon.
3. Konto i flere banker
Norske banker er solide og likvide. Vi har også en innskuddsgarantiordning som garanterer for kundeinnskudd på opptil 2 millioner kroner per innskyter per bank. Konto i flere banker styrker egenberedskapen dersom det skulle oppstå tekniske problemer hos en enkeltbank.