Norges Bank

Motsyklisk kapitalbuffer

Motsyklisk kapitalbuffer er en del av det samlede kapitalkravet til bankene og et av virkemidlene i norsk makrotilsyn. Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien.

Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal. I den forbindelse utarbeider banken et beslutningsgrunnlag, og det utveksles informasjon og vurderinger med Finanstilsynet. Beslutningsgrunnlaget er basert på et bredt sett av indikatorer, modeller og markedsinformasjon og er i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2023 offentliggjøres kravet sammen med rentebeslutningen i januar og august, og sammen med rapporten Finansiell stabilitet i mai og november.

Prinsipper for Norges Banks beslutning

Norges Bank beslutter kravet til motsyklisk kapitalbuffer i henhold til følgende prinsipper:

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal reflektere vurderingen av syklisk sårbarhet i det finansielle systemet. Erfaring viser at tilbakeslag i økonomien gjerne blir kraftigere etter en periode med høy vekst i kreditt og formuespriser. Vurderingen av syklisk sårbarhet baseres på et bredt sett av indikatorer, empiriske modeller og analyser.

Bankene bør som hovedregel holde en motsyklisk kapitalbuffer. En slik buffer bidrar til å gjøre bankene mer solide, og demper risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Bufferkravet er ikke et virkemiddel for å styre kredittvekst eller formuespriser. Ifølge regelverket skal kravet til motsyklisk kapitalbuffer i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Bufferkravet bør normalt ligge i øvre del av dette intervallet. Analyser av behov for tidsvarierende kapitalbuffere, som stresstester, understøtter dette. Bufferkravet bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at syklisk sårbarhet avtar. Dersom syklisk sårbarhet avtar vesentlig over tid og utsiktene for finansiell stabilitet er gode, kan bufferkravet justeres ned. Ved særlig høy syklisk sårbarhet kan bufferkravet settes over 2,5 prosent.

Ved et tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, bør kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes ned. En buffernedsettelse reduserer risikoen for en strammere utlånspraksis som kan forsterke tilbakeslaget. Ved en reduksjon i bufferkravet vil det angis et anslag for når bufferkravet tidligst forventes økt igjen, for å gi forutsigbarhet for bankene.

Informasjonsgrunnlag for beslutningen

Beslutninger om nivået på krav til motsyklisk kapitalbuffer baseres på fire ulike vurderinger og bygger på prinsippene for bufferen som er beskrevet over. De fire vurderingene er:

  1. Syklisk sårbarhet i det finansielle systemet. Vurdere sykliske trekk som kan utløse eller forsterke et kraftig tilbakeslag.
  2. Tilgang på kreditt. Vurdere om det er eller kan bli behov for å redusere bufferkravet fordi kredittverdige foretak og husholdninger ikke får kreditt.
  3. Bankenes evne til å tåle tap. Vurdere om bankene har tilstrekkelige buffere til å tåle et økonomisk tilbakeslag, gitt vurderingen av syklisk sårbarhet.
  4. Effekten av en endring i bufferkravet på bankene og økonomien. Vurdere betydningen av en endring i bufferkravet for bankene og økonomien før det tas beslutning om å endre bufferkravet.

Les om informasjonsgrunnlaget i Rammeverk for beslutning av krav til motsyklisk kapitalbuffer (NB Memo 4/2022).

Sist endret 10. mai 2023 10:00

Motsyklisk kapitalbuffer

2,5%

Gjelder fra og med 31. mars 2023

Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien.

Sist endret 10. mai 2023 10:00