1914 Gullstandarden suspenderes
Ved tidligere kriger hadde trykking av penger vært en viktig finansieringskilde for staten Det var frykt for at dette ville gjenta seg, og at sedlene ville miste sin verdi. Forut for beslutningen hadde det derfor oppstått køer utenfor Norges Bank med folk som ville veksle sedler inn i gull. Det ble også nedlagt forbud mot utførsel av gull og sølv fra Norge, De fleste vest-europeiske land opphevet gullinnløsningsplikten rett etter utbruddet av verdenskrigen.
Seddelmengden ble firedoblet under krigstiden, Norges Bank overskred sin seddelutstedelsesrett flere ganger, og utlånene, også fra Norges Bank økte. Diskontoen varierte mellom 5 og 6 prosent, omtrent samme nivå som før krigen.
Likevel steg kronens verdi - som følge av sterk vekst i handelsflåtens fraktinntekter. Gullinnløsning ble gjeninnført i mars 1916, men fordi sedlene var mer verd enn den offisielle kursen mot gull, ble banken fritatt for plikten til å kjøpe gull mot å levere ut sedler i april samme år.
I 1920 hadde inflasjon og høy vareimport ført til at kronen mistet tillit og falt i verdi. Gullinnløsningen ble opphevet i mars og kronen fløt. I juni 1920 ble diskontoen hevet til 7 prosent.
[Bakgrunnsnotat om første verdenskrig og etterkrigsboomen]
Litteratur:
Jan F. Qvigstad og Arent Skjæveland: Valutakursregimer - historiske erfaringer og fremtidige utfordringer. I Stabilitet og langsiktighet. festskrift til Hermod Skånland, Oslo 1994
Ragna Alstadheim: Exchange rate Regimes in Norway 1816-2016. Staff memo 2016/15, Norges Bank