Norges Bank

1925 - 1928 Sluttfasen i paripolitikken

Høsten 1927 hadde kronekursen nærmet seg nivået fra før 1. verdenskrig. Norges Bank hadde imidlertid brukt mye av valutareservene for å komme dit. Penger var blitt flyttet ut av private banker, og det var frykt for en ny bankkrise. Arbeiderpartiet ble største parti etter valget i 1927, og dannet regjering tidlig i 1928.

Allerede i 1925 var det dannet et privat selskap A/S Securitas, som søkte å stabilisere kursene på aksjer i Den norske Creditbank, Bergen Privatbank og Kreditkassen. Når kursen falt under pålydende, meldte selskapet seg som kjøper. Norges Bank hadde i 1925 innvilget Securitas en kassekreditt på vel 20 mill. kroner, mot sikkerhet i aksjene og personlige garantier fra bakmennene i Securitas.

Aksjonen passet godt inn i Norges Banks bilde av situasjonen. "Run" på bankene hadde i årene før etterfulgt fall i aksjekursene. Aksjonen måtte imidlertid holdes hemmelig for å hindre at aksjeeiere skyndte seg å selge aksjer forvisset om at en kjøper sto klar. Norges Bank hadde vært i tvil om grunnlaget for å gi Securitas kreditt, og hadde først avslått ut fra tvil om dette var forenlig med sentralbankens oppgaver.

Securitas klarte å stabilisere kursene fram til oktober 1927. Etter at Arbeiderpartiet vant valget i oktober steg imidlertid kjøpene, og det var tydelig at selskapet ikke hadde midler til å fortsette virksomheten særlig lenge,

Norges Bank ønsket i denne situasjonen å opprette en ny, midlertidig organisasjon, Innskuddssentralen. Den skulle motta frivillige innskudd fra privatbankene og Norges Bank. Disse midlene skulle kanaliseres til banker i likviditetskrise. Lånene skulle sikres gjennom et sikringsfond, opprettet med obligatoriske innskudd fra alle banker, og det skulle gis statsgaranti.

Nicolai Rygg orienterte i januar 1928 den påtroppende statsminister, Christopher Hornsrud, om den pågående aksjonen i regi av Securitas, og at kursene ville måtte slippes samme helg som regjeringen skulle tiltre. Dette må ha fremstått for regjeringen som den ble satt under kraftig press. Rygg fikk imidlertid ikke støtte for innskuddssentralen, som det også  kom betydelige innvendinger mot fra de borgerlige partier. Rygg ønsket at regjeringen skulle ta opp et utenlandsk statslån for å kunne forsvare paripolitikken, men Hornsrud  mente staten allerede hadde utnyttet sine kredittmuligheter.

I et møte med opposisjonsleder Johan Ludwig Mowinckel 6. februar 1928 svarte Rygg på spørsmål fra Mowinckel at det var nødvendig at Arbeiderparti-regjeringen falt, og Mowinckel fikk i Stortinget flertall for sitt mistillitsforslag.

Den nye regjeringen skaffet et valutalån, og etter at Norges Bank fikk regjeringens støtte til å arrangere en støtteaksjon for DnC, ble det mulig å føre kronen tilbake til pari kurs, noe som skjedde 1.mai 1928.

Litteratur:

Eivind Thomassen: Knuten på perlekjedet. Securitas-aksjonen og Norges Bank 1925-1928. Staff memo 2012/26.