Norges Bank

22.10.1990

Kronen knyttes til ECU

22. oktober 1990 ble den norske kronen knyttet til den europeiske valutaindeksen ECU. Tysklands økonomiske politikk ble dermed utslagsgivende for norsk pengepolitikk.

Den norske pengepolitikken ble dermed uformelt tilknyttet det valutapolitiske samarbeidet EMS (European Monetary System), gjennom en ensidig forpliktende intensjon om å overholde svingningsmarginen innenfor kursmekanismen.

Overgangen fra den handelsvektede valutakurven vi hadde benyttet siden 1978 var preget av en bred forankring i de fleste politiske partier. Det var særlig økonomiske grunner til at man ønsket en tilknytning til det pengepolitiske samarbeidet i Europa. For den sittende Syse-regjeringen var det et klart ønske å vise at man arbeidet for en lavere rente, gjennom lav pris- og kostnadsvekst. Dette mente man var mulig gjennom en tettere kobling mot ankervalutaen i EMS-samarbeidet, den tyske mark.

Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge måttet holde en høyere rente enn ECU-renten, blant annet fordi renten på dollar var høyere enn på ECU. En kobling mot ECU var derfor tenkt å gi mulighet for et lavere rentenivå i den norske økonomien som i 1989 og 1990 opplevde en nedadgående konjunktur med behov for pengepolitisk handlingsrom.

Norges Banks holdning til spørsmålet om kobling til ECU, kom til uttrykk gjennom sentralbanksjef Hermod Skånlands pressemelding etter vedtaket. Han pekte på at vedtaket forpliktet de politiske myndigheter til å vektlegge prisstabilitet i et langsiktig perspektiv i større grad enn før. På dette grunnlaget støttet banken vedtaket. Kronen var knyttet til ECU i to år, frem til 10. desember 1992.  

Litteratur:

Hermod Skånland: "Doktriner og økonomisk styring: Et tilbakeblikk". Norges Banks skriftserie nr 36. Norges Bank, Oslo, 2004.

Trygve Spildrejorde: "Det norske valutakurssystemet og erfaringene etter ECU-tilknytningen" i Penger og Kreditt. 3/92.

Anne Berit Christiansen. Kronens tilknytning til ECU. Penger og kreditt 1990/4

Leif T. Eide: Rente, valutakurs og kurspolitisk regime. Penger og Kreditt 1992/1

Jan F. Qvigstad og Arent Skjæveland: Valutakursregimer - historiske erfaringer og fremtidige utfordringer. I Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Oslo 1994

Bastian Engelsen Klunde: Fra reell til nominell: En analyse av pengepolitikken i Norge fra devalueringen i 1986 til innføringen av inflasjonsmålet i 2001. Staff memo 2011/20

Ragna Alstadheim: Exchange rate Regimes in Norway 1816-2016. Staff memo 2016/15, Norges Bank

Viking Mestad: Frå fot til feste - norsk valutarett og valutapolitikk 1873-2001. Norges Banks skriftserie nr.30, Oslo 2002