Norges Bank

1985

1985-2003 Avvikling av kreditt- og valutaregulering

Det viste seg over tid vanskelig å opprettholde kreditt- og valutareguleringene. Kreditten fant nye veier, og det ble nødvendig å utvide reguleringene for at de skulle virke. Kapitalbevegelsene ut og inn av landet ble også vanskeligere å regulere etter hvert som Norge ble mer integrert i de internasjonale kapitalmarkedene. Kredittreguleringene ble helt fjernet fra 1988, valutareguleringene fra 1990. Kredittloven og valutaloven ble opphevet i 2003.

Det var krevende å holde kredittilførselen fra norske finansinstitusjoner innenfor fastsatte rammer når rentenivået ble holdt lavt. Når kredittloven ble brukt til å regulere bankenes utlån, fant kreditten nye veier. Det ble derfor gradvis tatt i bruk stadig mer omfattende reguleringer.

Tilsvarende viste det seg vanskelig å opprettholde effektiv regulering av kapitalbevegelser til og fra Norge. Norge ble stadig mer integrert i internasjonale kapitalbevegelser etter hvert som næringslivet ble mer internasjonalisert.

Det ble på 1970- og første del av 1980-tallet lagt fram ulike utredninger som konkluderte med at det var behov for å bruke renten mer aktivt i pengepolitikken. I 1985 ble systemet med en administrativ fastsettelse av bankenes og forsikringsselskapenes utlånsrenter ved renteerklæringer avviklet. I stedet  skulle Finansdepartementet og Norges Bank løpende overvåke renteutviklingen.

De kvantitative reguleringene, både av kreditt og valuta, ble gradvis avviklet utover på 1980-tallet. Avviklingen av kredittreguleringen var imidlertid ikke smertefri. Kombinasjonen av høy inflasjon, full fradragsrett for renteutgifter i beskatningen og høye marginalskatter gjorde at kredittetterspørselen var høy. Og bankene brukte anledningen til å kjempe om markedsandeler. I dette lå begynnelsen til bankkrisen 1988-1993.

Fra 1990 var reguleringene i all hovedsak helt fjernet. Kreditt-og valutaloven ble opphevet i 2003 etter at de ble beholdt en periode av beredskapshensyn.

Litteratur:

Leif Eide og Einar Forsbak: Norsk rentepolitikk: Norges Banks skriftserie nr.5, Oslo 1977

NOU 1980:4, Rentepolitikk. Norges offentlige utredninger. Fra et utvalg oppnevnt ved Kgl. res. 14. juli 1978. Utredningen avgitt til Finansdepartementet 30. januar 1980.

NOU 1983:29, Om mål og virkemidler i kredittpolitikken.Utredningen avgitt til Finansdepartementet 2. mai 1983.

NOU 1983:39, Lov om Norges Bank og pengevesenet. Fra et utvalg oppnevnt ved Kgl. res. 19. januar 1968. Utredningen avgitt til Finansdepartementet 23. september 1983.

NOU 1983:54, Om revisjon av valutareguleringen. Fra et utvalg oppnevnt ved Kgl.res. 20. august 1982. Utredningen avgitt til Finansdepartementet desember 1983. 

NOU 1989:1, Penger og kreditt i en omstillingstid. Fra et utvalg oppnevnt ved Kgl.res. 5.juni 1987. Utredningen avgitt til Finansdepartementet 15. februar 1989.

Hermod Skånland: Doktriner og økonomisk styring. Et tilbakeblikk. Norges Banks skriftserie nr. 36, Oslo 2004

Harald Bøhn: Regimeskifte i pengepolitikken. I Kjell Storvik, Sigbjørn Atle Berg og Jan F. Qvigstad: Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Oslo 1994.

Thomas Nordbø Berg, Harald Bøhn og Christoffer Kleivset:  Fra regulering til marked. Et dokumentasjonsnotat om Norges Bank og utviklingen av penge-, kreditt- og valutapolitikken 1965-1990. Staff Memo 27/2012, Norges Bank.

Ot.prp nr. 81 (2002-2003), Om lov om endringer i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og om opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven.