Norges Bank

1874

Banktrøbbel på 1880-tallet

Langvarige nedgangstider på 1880-tallet førte til den største bankkrise som til da hadde rammet Norge.

Krisen var utløst av en lengre nedgangsperiode som ble innledet i 1874. Den artet seg ulikt i forskjellige deler av landet, avhengig av hvordan de enkelte næringer ble rammet. Særlig gikk det utover distrikter hvor næringslivet var bygd opp omkring skipsfart og fiske. I Haugesund gikk for første gang en norsk forretningsbank konkurs i 1885.

Norges Bank møtte krisen med redusert utlånsrente og økte kortsiktige utlån til næringslivet. Avdelingene gikk i noen tilfeller ut over sine fullmakter, og banken måtte bokføre tap på 3,2 millioner kroner fra 1874 til 1888. Størrelsen på tapene varierte mye mellom avdelingene. Størst var de i Tromsø, hvor 58% av utlånene som ikke var sikret mot pant i fast eiendom gikk tapt. Direksjonens gransking av forholdene ved de enkelte avdelinger konstaterte at midler var disponert feil. Det ble i noen tilfeller også reist tiltale mot bestyrerne.

Diskontoen var på sitt høyeste i 1878, og ble gradvis senket gjennom 1880-årene. I 1889 hadde nivået falt til 3 prosent.

Det kunne også hevdes at måten Norges Bank var organisert på bidro til tapene. Hovedkontoret hadde i liten grad hatt kontroll med avdelingenes kredittgiving. Avdelingsstyrene hadde full handlefrihet, men manglet tilstrekkelig innsikt i økonomiske og bankmessige forhold,

[Bakgrunnsnotat om norske bankkriser]

Litteratur:

Ola Honningdal Grytten: Financial crisis and monetary expansion. Working paper 2011/21, Norges Bank