Norges Bank

1940

Utfordringer under krigen

Selv om Norges Banks hovedkontor ble flyttet til London i 1940, var det Norges Bank i Oslo som måtte sørge for et fungerende pengevesen i Norge under okkupasjonen.

Mandat for virksomheten ble gitt av Administrasjonsrådet 7. mai 1940, mens det stadig var kamper nord i landet. Sjefdirektør Rygg og direktør Thorkildsen var blitt igjen i Norge og ledet virksomheten. Tyskerne brakte også en sivil administrasjon til Norge. Reichbankdirektor Rudolf Sattler var tyskernes kontaktperson.

Tyskerne ønsket å betale med såkalte Reichkreditkassenscheine (RKKS), som ble benyttet i flere okkuperte land. Dette innebar i realiteten at okkupasjonsmakten tiltvang seg seddelutstedelsesrett i de okkuperte land. Etter oppfordring fra Administrasjonsrådet godtok Norges Bank motvillig RKKS som lovlig betalingsmiddel. På tysk initiativ sluttet man i juli 1940 å sende RKKS til Norge. De ble erstattet av "grønne sjekker" som i realiteten var kvittering for de beløp som ble hevet.

En viktig oppgave var å bremse det tyske pengeforbruket. I dette arbeidet fikk banken god støtte av Sattler, som med sin bakgrunn fra den tyske sentralbanken samarbeidet på saklig basis med Norges Bank for å hindre at pengeforbruket skulle få ødeleggende virkninger for norsk pengevesen. Etter hvert ble imidlertid tyskernes militære krav dominerende. Arbeidet måtte rettes inn mot å nøytralisere likviditetstilførselen.

Norges Bank mente staten måtte stå ansvarlig for de midler banken måtte stille til disposisjon for okkupasjonsmakten, og fikk dette bekreftet fra departementet.

NS satte inn nye representanter i noen plasser i direksjon og representantskap. Rygg og Thorkildsen beholdt imidlertid sine posisjoner krigen ut. Gunnar Jahn ble satt inn som ekstraordinært medlem i direksjonen fra januar 1941 til februar 1945. I mellomtiden var han blitt arrestert av tyskerne.

Høsten 1942 ble på oppdrag fra London trykkplater for 5-, 10-, 50- og 100-kronesdeler fra Seddeltrykkeriet smuglet til Stockholm. Der ble de kopiert, og sendt tilbake til Oslo, mens et sett ble sendt til London. Bakgrunnen var at regjeringen regnet med å trenge norske sedler til bruk for hjemmefrontens operasjoner. Gunnar Sønsteby var hovedperson ved aksjonen. Den ble gjennomført med samtykke fra sjefdirektør Rygg etter at det ble lagt frem bevis for at det var norske myndigheter i London som sto bak.

Etter krigen ble det gjennomført en pengesanering. Den innebar registrering av alle sedler, bankinnskudd og verdipapirer. Dessuten ble deler av beholdningene, ca. 1100 mill. kroner, bundet på riksinnskuddskonti. Alle sedler ble gjort ugyldige og måtte veksles inn i nye. Saneringen bidro til at pengemengden falt med 8% gjennom 1945.

Komiteen som gransket Norges Banks virksomhet i okkupasjonstiden konkluderte i 1948 at banken, både i London og Oslo, hadde utført et stort og gavnlig arbeid som fortjente anerkjennelse.

 Litteratur:

Per Bang og Jon Petter Holter: Norges Bank 175 år. Mennesker og begivenheter, s.45-54. Oslo 1991.

Beretning fra direksjonen for Norges Bank om virksomheten i det frie Norge og i London i tiden 22. april 1940 til 13. juli 1945. Oslo, januar 1946.

Norges Bank under okkupasjonen. Norges Bank, Oslo 1945.

Innstilling av 17.6.1948 fra Komiteen til gransking av Norges Banks virksomhet i okkupasjonstiden. Vedlegg til St. meld. nr.14 (1949).

Harald Espeli; Central banks under German rule during World War II: The case of Norway. Working paper 2012/2, Norges Bank