Norges Bank

1.7.1965

Ny penge- og kredittpolitisk lov

Fullmaktslov som ga regjeringen rett til å bruke en rekke nye pengepolitiske virkemidler.

Den nye loven innledet et nytt avsnitt i kredittpolitikken, og var et viktig verktøy for regjeringen til å regulere kredittmarkedene. Komiteen som leverte innstillingen til loven, ble ledet av direktør Knut Getz Wold i Norges Bank.  Utformet som en fullmaktslov, ga den regjeringen rett til å bruke en rekke nye pengepolitiske virkemidler. Dette kom tydelig fram i lovens § 1²:

«Kongen kan i medhold av denne lov utferdige bestemmelser om likviditetsreserver, valutadekningsreserver, tilleggsreserver, plasseringsplikt, direkte utlånsregulering for visse institusjoner, høyeste rentesats for utlån og emisjonskontroll. Departementet kan utferdige bestemmelser om oppgaveplikt for den som driver virksomhet som går inn under lov om finansieringsvirksomhet, og om plikt til å gi oppgaver over rentesatser.»

Loven avløste den tidligere renteloven av 1953 og loven av 1952 om aksje- og sparebankers innskuddsreserver i Norges Bank. Frivillige kredittavtaler, som hadde vært i bruk i det kredittpolitiske samarbeidsorganet Samarbeidsnemnda, opphørte med den nye loven.

Under høringen hevdet de private kredittinstitusjonene at lovforslaget gikk for langt i å gi adgang til regulering av de private kredittinstitusjoners virksomhet. Norges Banks direksjon gikk inn for en mer kompromissvennlig linje, og foreslo at Stortinget i lovs form skulle ta standpunkt til hvilke virkemidler som kunne tas i bruk. Etter bankens syn burde Kredittloven altså bli en rammelov som ga hjemmel for bruk av ulike virkemidler. Kredittloven ble likevel vedtatt og seinere brukt av ulike regjeringer.

Over tid viste det seg loven ble stadig vanskeligere å praktisere fordi det ble utviklet former for kredittgivning som var vanskelig å regulere. Bruken av loven ble derfor gradvis avviklet utover på 1980-tallet, og senere opphevet.

Litteratur:

Innstilling fra den penge- og kredittpolitiske komite, oppnevnt ved kgl. res. 11.11.1960, Bergen 1964

Knut Getz Wold: Penge- og kredittloven, snart 10 år etter. Penger og Kreditt 1974/4

Einar Magnussen: Norsk penge- og kredittpolitikk, - sterke og svake sider. Penger og Kreditt 1973/3

En vurdering av renteutviklingen og rentestrukturen i Norge. Norges Banks skriftserie nr.2, Oslo 1974.

Leif Eide og Einar Forsbak: Norsk rentepolitikk. Norges Banks skriftserie nr.5, Oslo 1977.

Struktur- og styringsproblemer på kredittmarkedet. Norges Banks skriftserie nr.7, Oslo 1979

NOU 1980:4 Rentepolitikk

NOU 1983:29 Om mål og virkemidler i penge- og kredittpolitikken

Leif Eide: Endret kredittpolitikk - nye virkemidler. Penger og Kreditt 1985/1

Audun Grønn: Markedsorientering av penge- og kredittpolitikken i de nordiske land. Penger og Kreditt 1985/4

Jon Petter Holter, Robin R. Nilsen og Helge Stray: Kredittmarkedets tilpasning til myndighetenes virkemiddelbruk - et tilbakeblikk og oversikt over den aktuelle situasjonen. Penger og Kreditt 1987/2

NOU 1989:1 Penger og kreditt i en omstillingstid

Harald Bøhn: Regimeskifte i pengepolitikken. I Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Oslo 1994

Hermod Skånland: Doktriner og økonomisk styring. Et tilbakeblikk. Norges Banks skriftserie nr. 36, Oslo 2004

Thomas Nordbø Berg, Harald Bøhn og Christoffer Kleivset: Fra regulering til marked. Staff memo 2012/27, Norges Bank