Norges Bank

1949

1949 Devalueringen i 1949

Etter andre verdenskrig var det uklart hva som var riktige innbyrdes kursforhold. Bare tre år etter Bretton Woods-avtalens iverksettelse ble det behov for å justere kursene ettersom hele Vest-Europa utviklet store underskudd på handelsbalansen overfor USA.

Et pund ble fastsatt til 4.03 dollar i 1946. Det ble nokså fort klart at dette gjorde pundet overvurdert. Det samme var tilfellet for mange andre europeiske valutaer. På grunn av Marshallhjelpen kunne europeiske land likevel lenge operere med slike kurser.

Men konjunkturnedgangen i USA i 1949 presset frem behov for justeringer. Da britene devaluerte med 30,5 prosent fulgte norske myndigheter etter. Den norske regjeringen tok avgjørelsen uten at direksjonen i Norges Bank fikk anledning til å uttale seg. Sjefsdirektør Gunnar Jahn støttet imidlertid kursjusteringen.

Kilder: Barry Eichengreen, Globalizing Capital, Princeton, 1996: 102-106; William Jansen, Devalueringen i 1949, hovedoppgave i historie, UiO, 1975;  Egil Borlaug, Styringa av Noregs bank. Om endring i teori, praksis og lovgjeving 1945-65, Hovedoppgave i historie, UiO, 1994: 20.