Norges Bank

1946

1946 Fastsettelse av kursleie etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig var det en forholdsvis bred debatt om hva som ville være et riktig kursleie for den norske kronen.

I Bretton Woods-systemet, som Norge sluttet seg til, var det dollar som fikk rollen som ankervaluta, men diskusjonen omkring kronekursen tok utgangspunkt i kronens forhold til britiske pund.

Mens Norges Bank hadde hatt rollen som pengeverdiens forsvarer og vært den sentrale aktør i kursspørsmål før andre verdenskrig, ble det etter krigen hentet inn kompetanse fra flere hold.

Regjeringen kom til å foreta en samlet vurdering av anbefalingene for deretter å ta en beslutning. En interimskomité med en rekke fremtredende økonomer ble nedsatt ved krigens slutt og anbefalte at den norske kronen burde devalueres i forhold til førkrigskursen mot pund slik at et pund ble verdt 24 kroner.

Flertallet i Norges Banks direksjon anbefalte en videreføring av 20:1 kursen som hadde blitt holdt før krigen. Sjefsdirektør Nicolai Rygg kom i denne saken i mindretall ved å anbefale et 22:1 forhold. Regjeringen kom til å falle ned på en videreføring av førkrigskursen, 20:1. Hensynet var likevel ikke først og fremst til pengeverdien som sådan, men med tanke på at prisstabilitet ville hjelpe til å holde fred i arbeidslivet.

Kilde: Egil Borlaug, Styringa av Noregs Bank. Om endring i teori, praksis og lovgjeving 1945-1965, hovedoppgave i historie, UiO, 1994: 18-20.