Norges Bank

1998

1998 Stram pengepolitikk

I løpet av sommeren og høsten 1998 tilspisset konflikten seg mellom hensynet til en stabil valutakurs og en stabil økonomisk utvikling. I perioden fra april til august ble renten hevet sju ganger og med i alt 4,5 prosentpoeng til 8 prosent. I 1999 bidro forankringen av inflasjonsforventningene til at renten gradvis kunne settes ned mot et mer normalt nivå raskere enn det som ellers hadde vært tilfelle.

Depresieringspresset høsten 1998 ble i hovedsak forklart med utviklingen i internasjonale finansmarkeder etter Asiakrisen, samt den fremvoksende krisen i Russland med mulig smitte til Brasil og de andre landene i Latin-Amerika.

Norges Banks ledelse og administrasjon tok til orde for å finne et rentenivå som kunne bidra til å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Den 24. august 1998 satte Norges Bank renten til 8 prosent. Det ble samtidig uttalt at dette rentenivået ville bidra til å stabilisere kronekursen gjennom å begrense inflasjonsforventningene. Det ble ikke flere renteendringer høsten 1998 og den stramme pengepolitikken ble videreført.

I januar 1999 presiserte Svein Gjedrem da han tiltrådte som ny sentralbanksjef at renten ville bli satt slik at pris- og kostnadsveksten etter hvert skulle bringes ned mot nivået som Eurolandene siktet mot. Det ville gi et ankerfeste for inflasjonsforventningene. Samtidig måtte en unngå at pengepolitikken i seg selv bidro til nedgangstider med deflasjon.

Langsiktig kursstabilitet ble ansett å kreve en prisstigning på linje med de land vi ønsket stabilitet mot. Dette ble uttrykt både av sentralbanksjef Kjell Storvik i august 1998, og ble altså forsterket av Svein Gjedrem da han tiltrådte som sentralbanksjef i januar 1999.