Norges Bank

1992

1992 Kronen flyter

Det europeiske fastkurssystemet brøt sammen høsten 1992 da en rekke land måtte forlate fastkurspolitikken. Den 10. desember 1992 måtte også norske myndigheter gi opp. 

Sammenbruddet i det europeiske monetære systemet (EMS) begynte sommeren 1992. Tilliten til valutakurssystemet (ERM) ble kraftig svekket etter at Danmark sa nei til Maastricht avtalen i en folkeavstemning i juni. Italia og Storbritannia gav opp fastkurspolitikken 16. september og gjorde lire og pund flytende. Spekulasjonspresset økte mot valutaer som ensidig hadde knyttet sin valuta til ecu. Finske mark ble gjort flytende 8. september og svenske kroner fra 15. november. Norske myndigheter forsøkte å møte spekulasjonspresset med renteøkninger og valutaintervensjoner og fra slutten av november lå de korte pengemarkedsrentene godt over 20 prosent. 

Den 10. desember 1992 ble tilknytningen til den europeiske valutaindeksen ECU oppgitt . I første omgang ble den ensidige tilknytningen til ECU suspendert for en periode på 30 dager, men da det ikke var noe grunnlag for å gjenetablere fastkursen for den norske kronen da 30-dagersfristen nærmet seg ble det etter Kgl. resolusjon av 8. januar 1993 bestemt at kronen inntil videre skulle flyte.

En rekke svake valutaer i ERM ble nedskrevet mot tyske mark høsten 1992 og våren 1993 og i juli 1993 var det slutt på fastkursregimet i ERM da svingningsmarginene ble utvidet fra +/- 2 ¼ prosent til +/- 15 prosent. Krisen i det europeiske kurssamarbeidet i 1992 og 1993 hadde skjøvet gjeninnføring av fastkurstilknytning inn i fremtiden. En tok imidlertid sikte på å etablere et noe fastere leie for kronekursen og i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i mai 1994 ble det innført en ny valutakursforskrift. Det ble bestemt at det operative målet for Norges Bank skulle være å holde en stabil kronekurs. De pengepolitiske virkemidlene skulle rettes inn slik at kronens verdi mot europeiske valutaer ble stabilisert på det nivået den hadde lagt seg etter den fløt i desember 1992 (rundt 103-104 mot ecu-indeksen), men det skulle ikke opereres med absolutte svingningsmarginer. Ved vesentlige endringer i kursen skulle virkemidlene rettes inn med sikte på etter hvert å bringe kursen tilbake til utgangsleiet.