Norges Bank

1951

1951-53 Mer ekspansiv politikk

Flere faktorer bidro til økt pengemengdevekst i 1951. Dette skulle bidra til at renten kunne holdes lav.

Den siste del av riksinnskuddene som ble etablert under pengesaneringen i 1945 ble frigitt. Dette alene bidro til en likviditetstilførsel på nesten 600 mill. kroner. For det andre førte Korea-krigen til en oppgang som brakte store valutainntekter til landet. Dette bidro til øking i bankinnskuddene. For det tredje ble stor utlånsvekst gjennom statsbankene finansiert direkte ved å trekke på statlige konti.

Den mer ekspansive pengepolitikk som det ble slått inn på i 1951 fortsatte de påfølgende år, selv om takten i likviditetstilførsel til markedet ble redusert.

Fra 1955 ble det inngått avtaler med bankene om kvantitative reguleringer av utlånsvirksomheten. Slike avtaler var også gjort gjeldende for 1958.  I forbindelse med konjunkturtilbakeslaget i 1958 meddelte likevel Norges Bank at bankene burde være behjelpelige med finansiering av lageropplegg og eksport, og at Norges Bank ikke ville ha noe å bemerke dersom dette førte til at rammene ble overskredet. Konjunkturtilbakeslaget førte dermed til at taket på bankutlånene i realiteten falt bort.

Pengemengdeveksten nådde i 1958 sitt laveste nivå med 3,5 prosent før den begynte å stige igjen.