Norges Bank

1923

1921-28 Paripolitikk

I løpet av perioden sank pengemengden med gjennomsnittlig 5,5 prosent pr. år. Bankutlånene ble redusert, og prisnivået falt kraftig.

Dette var særlig forårsaket av paripolitikken. Etter at Nicolai Rygg hadde overtatt som sentralbanksjef etter Karl Gether Bomhoff, var det et uttalt mål fra Norges Banks side å redusere prisene.  Produksjonsomkostningene måtte ned for å gjøre landet konkurransedyktig. Det var i denne sammenheng at den såkalte paripolitikken forsøksvis ble igangsatt. Det var et mål om å knytte kronen til gullet igjen til samme kurs som før krigen. Senkningen av prisnivået skulle oppnås gjennom stram utlånspolitikk.

I tillegg var perioden fra september 1920 preget av en nedgangskonjunktur. Næringslivet hadde under krigen og den nærmeste tid etterpå opplevd en sammenhengende høykonjunktur, og hadde innstilt seg på at den skulle vedvare. Nedgangsperioden førte til at en rekke banker fikk problemer, og måtte henvende seg til Norges Bank for å få støtte. Dette gjorde at paripolitikken gjennom første del av 1920-årene måtte vike fordi det var nødvendig å støtte opp om bankene.

Likevel sank seddelomløpet. Pengemengdeveksten var lavest i 1923 og 1927 hvor den falt med over 10%.